Forholdsbrudd, flytting....

[Gjest Marita]

Hei.

 

Jeg har vært i et forhold, som var sinnsykt vanskelig. Jeg følte hele tiden at han ikke hadde respekt for meg når han snakket til meg. Jeg gråt nesten hver dag,

og var ulykkelig, og usikker, men allikevel var jeg jo dum som var der.

 

Vi har to barn sammen.

 

Nå i det siste så har jeg funnet meg leilighet. Han ønsket at jeg skulle flytte ut, så jeg gikk på visninger. Nå når jeg fikk meg leilighet, sier han at jeg burde ønske å diskutere, selv om diskusjonene bare ender i krangel. Jeg har sagt at nå har ting gått for langt, og mener at det er feil å ikke flytte ut da... Hva mener dere?

Ville dere sagt opp den nye leiligheten? Han sier at hvis jeg tar den i bruk , så vil han aldri igjen bli kjæreste med meg. Men jeg føler det er umulig. Jeg har dårlig selvbilde, er svak og han har forløbig gjennom 14 år , aldri klart å overbevise meg at han elsker meg nok. Og nå bare vingler han: han sier at i det ene øyeblikket vil ha meg, og i det neste ikke...

 

Kan noen gi meg noen råd?

 

Ville dere sagt opp leiligheten? Gjør jeg en feil med å ha problemer å diskutere med han,... det ender jo alltid i krangel, og har forsøkt det haugevis av ganger....

 

Nina

[Bandidos-Pelle]

Du besvarer egentlig spørsmålet selv. Du har det helt jævlig med ham. Du har følgende scenarior foran deg:

 

1. Du kan være med ham og fortsette å være ulykkelig, slik du har vært i 14 år.

2. Du kan være med ham og plutselig bli lykkelig, selv om det ikke har skjedd de siste 14 årene.

3. Du kan begynne "fra scratch" i den nye leiligheten og forbedre livet ditt.

4. Du kan begynne "fra scratch" i den nye leiligheten og ende opp alene og trist.

 

Dette er de fire scenarione du har foran deg.

Endret 4. desember 2010 av Bandidos-Pelle

[Gjest Trådstarter]

Ja, det er det jeg tenker.

alternativ 1 er : jeg kan fortsette med han, og være ulykkelig.

alternativ 2 er : jeg kan begynne en ny start i den nye leiligheten, og finne meg en mann og bli lykkelig.

alternjativ 3 er : Jeg kan også begynne en ny start i den nye leiligheten, og ende opp alene, og trist over det, men er det ikke bedre å være alene og prøve å bli happy med det enn å være sammen med han:...?

og det siste spørsmålet: Kan egentlig et slikt forhold som jeg hadde bli bedre?

[Bandidos-Pelle]

Jeg hadde ikke tvilt et sekund her engang. Du har hatt 14 ganske kjipe år, sjansen for at måten han behandler deg på blir endret (og ikke er bare noe han gjør på kort sikt) er tvilsomt. Jeg hadde valgt alternativ 3 før det er for sent. Forholdet dere har er dødfødt, den eneste parten som lider av å fortsette forholdet er deg.

 

Dette er ditt liv, du får selv velge hvilken retning du vil det skal ta.

[Gjest Marita]

Sant det. Og derfor er det rett å fortsette innflytningsprosessen i den nye leiligheten min Ja, han har fått meg til å føle meg såpass elendig at jeg tror det er bedre å være alene enn å være sammen med han. Man skal tross alt trives med de folkene en har rundt seg

 

Eneste som er vanskelig oppi dette, er at det er barn med i bildet, føler meg egoistisk som forlater situasjonen med tanke på barna...... De betyr alt i livet for meg, mer enn noe annet kan gjøre, derfor føler jeg det kjipt å forlate situasjonen å dele omsorgen med ham.

[Gene]

Sant det. Og derfor er det rett å fortsette innflytningsprosessen i den nye leiligheten min Ja, han har fått meg til å føle meg såpass elendig at jeg tror det er bedre å være alene enn å være sammen med han. Man skal tross alt trives med de folkene en har rundt seg

 

Eneste som er vanskelig oppi dette, er at det er barn med i bildet, føler meg egoistisk som forlater situasjonen med tanke på barna...... De betyr alt i livet for meg, mer enn noe annet kan gjøre, derfor føler jeg det kjipt å forlate situasjonen å dele omsorgen med ham.

 

Ofte tror jeg barn har det bedre med å vokse opp i separate hjem med hver sine foreldre som er fokusert på å være glad i dem. Det at du gråter og blir psykisk nedbrutt har ingen barn godt av å oppleve (dette merker de fort). Jeg tror du tar det riktige valget i forhold til dem og.

[Gjest Marita]

Ja, jeg håper dette går bra med tanke på barna. Jeg har jo egentlig heller ingen valg lenger enn å flytte. For når jeg føler at eksen ikke elsker meg så kan jeg heller ikke bo sammen med han.

 

Vi skal ha barna delt. Og håper det funker bra. Jeg synes det blir rart for jeg er svært knyttet til barna mine. Det viktigste er uansett at alt ordner seg til det beste for oss alle.

 

Det føles som om jeg er den eneste i verden som opplever forholdsbrudd med barn i bildet. Men det er nok mange andre som opplever dette desverre. Og det er en svært tøff situasjon når det er barn i bildet ved samlivsbrudd. Men er på en måte en trøst at jeg ikke er alene om å oppleve en slik situasjon.