Kan et Sorthull produsere et Big-bang

[Tjorven #138]

Vil ført å fremst beklage min kvasiforståelse av emnet og trolig veldig feil terminologi.

 

Jeg så nettopp ferdig dokumentaren The Elegant Universe der ble det servert en modell/teori eller hva det nå må være av et sorthull som jeg ikke har sett før.

Det sortehullet blir beskrevet som en veldigliten og veldigtung stjerne som lager en veldig dyp bulk i romtiden altså "teppet" som universet flyter på, som generer så voldsom gravitasjon at ingenting kan unnslippe, det drar alle partikler som kommer i nærheten ned i bunnen.

 

Her dukker det opp noen spørsmål i hodet mitt. Er det sansynelig at partikklene som blir dratt ned i hullet koliderer med stjernen med en så stor kraft at de blir ett med stjernen?

Og vil et sorthull av denne typen kunne ende opp i et big-bang?

Endret 2. desember 2010 av Tjorven #138

[SeaLion]

Det finnes foreløpig ingen forklaringsmodeller som kan beskrive hva som egentlig skjer inne i sorte hull. Alt er bare hypoteser/gjetninger og diverse matematiske postulater.

 

Verken den såkalte standardmodellen for elementærpartikler (som bl.a benyttes som en slags fasit av kvantemekanikerne som jobber med LHC i CERN) eller relativitetsteorien gir svar på hva som skjer inne i sorte hull, og fordi de sorte hullene selv er usynlige (det er derfor de kaller sorte) og umulige å besøke, selv med sonder, så blir alle svar på disse spørsmålene kun gjetninger. Så det jeg og andre svarer her får du ta med en god klype salt.

 

Stjernen opphører å eksistere som stjerne når den faller sammen til et sort hull. Man antar at gravitasjonen inne i hullet er så kraftig at selv atomene inne i kjernen blir presset sammen og dermed opphører å eksistere som atomer. For å illustrere hvor mye tomrom det er inne i atomer kan man sammenligne med solsystemet. Hvis sola er protonet i kjernen i et hydrogenatom, så er Pluto elektronet som svirrer utenfor kjernen. Sånn omtrent.

 

Det er altså vanligvis enorme tomrom inne i og mellom atomene. Vi består altså strengt tatt mest av tomrom. Grunnen til at vi likevel ikke kan tre hånda gjennom armlenet på stolen er elektromagnetiske frastøtende krefter mellom atomene, tilsvarende frastøtende magneter (det er faktisk nøyaktig det samme fenomenet, det bare at magnetene skyver fra på litt større avstand).

 

Hvor stor en stjerne blir inne i et sort hull blir kun gjetninger, men det er neppe mange meter i diameter. Kanske på størrelsen med en fotball. Kanskje enda mindre. Noen har foreslått at all massen forsvinner inn i et enkelt punkt, et punkt med uendelig masse, også kalt en singularitet. Som sagt finnes det foreløpig ingen forklaringsmodeller som kan gi oss et endelig svar, i hvert fall ikke foreløpig.

 

Det er derfor vanlig å definere størrelsen på sorte hull med den såkalte begivenhetshorisonten, som ligger laaangt utenfor selve kjernen. Begivenhetshorisonten er yttergrensen for det området rundt det sorte huller der romtiden er såpass krummet av det sorte hullets gravitasjon at verken lys eller noe annet kan slippe ut.

 

Utenfor denne begivenhetshorisonten er det et område med litt lavere gravitasjon, og den avtar selvsagt med avstanden slik det er vanlig rundt planeter, stjerner og andre objekter. Det som kommer for nært det sorte hullet suges inn og blir etter hvert "spagettifisert", det vil si at fordi gravitasjonen er vesentlig sterkere bare 1 meter nærmere det sorte hullet, så vil objekter som slukes falle fortest innerst, i den grad at objektene faktisk blir strukket ut til tynne tråder før de forvinner inn gjennom begivenhetshorisonten.

 

Sorte hull kan ikke observeres direkte, men når materie spagettifiseres som blir det sendt ut masse røntgenstråling. Sorte hull kan derfor oppdages indirekte ved å studere det som skjer i deres nabolag. Heldigvis for oss er det flere tusen lysår til nærmeste sorte hull, så de er ingen fare for oss.

 

Albert Einstein og en annen forsker som het Rosen foreslo et litt spesielt fenomen i forbindelse med sorte hull, nemlig at de kunne være forbundet til et såkalt hvitt hull et annet sted i universet, altså et sted der materien og energien slapp ut igjen, som utblåset på en gigantisk støvsuger. Forbindelsen mellom det sorte hullet og det hvite hullet skulle være et såkalt ormehull, et slags rør og en snarvei gjennom romtiden. Dessverre finnes det ingen indisier på at det virkelig finnes hvite hull, så man antar at slike såkalte Rosen-Einstein-ormehull enten ikke eksisterer eller er svært sjeldne. I såfall er sorte hull mest sannsynlig en endestasjon.

 

Men Steven Hawking har foreslått at det slipper ut en slags stråling selv fra sorte hull. Denne typen Hawkingsstråling kan sees som en slags kosmisk fordamping. I følge denne teorien vil et sort hull faktisk kunne fordampe så mye at det kan forsvinne på sikt, forutsatt at det ikke får tilført mere materie.

 

Men om et sort hull kan gi opphav til et nytt univers via et nytt Big bang? Nja, jeg tviler. Men som sagt, egentlig er det ingen foreløpig som vet hva som egentlig skjer og kan skje inne i sorte hull.

Endret 3. desember 2010 av SeaLion

[Getingar]

Det kallas "singulaerity". Det KAN ske, men det är inte sannolikt.