Er dette grunn nok til å stryke på oppkjøring?

[Daniboy89]

om jeg holder begge hendene på rattet i 45 min på en oppkjøring så gjør jeg jo det jeg føler for senere uansett, så har i prinsippet ingen betydning!

[krikkert]

Daniboy89 har konstatert at en god sensor er en sensor som ikke gjør jobben sin.

[Cundou]

Jeg skjønte heller ikke vitsen med å ha begge hendene på rattet (så ikke vitsen, men gjorde det mest av vane likevel) før jeg opplevde å skli på glattisen i en venstresving - når det tilsynelatende ikke var noen is på veien! - havnet over i feil kjørefelt med biler i mot, vred på rattet som en gærning og greide å komme over i rett felt igjen og frontkollidere med autovernet. Tok en nærmest 180 graders sving...

 

Jeg er overlykkelig over at jeg hadde begge hender på rattet da det skjedde, ellers hadde jeg ikke greid å svinge. Og dette var i 50 km/t. Jeg fikk litt av en opplevelse, og skjønner fremdeles ikke hvordan jeg kunne ha så driflaks at det ikke var noen i motgående felt akkurat da.

 

Nå skjønner jeg hvor viktig det er å ha to hender på rattet. Det er ikke fordi det er en teit dusteregel, men fordi det faktisk kan redde livet ditt.

 

Jeg hadde forøvrig hatt lappen i 2 år da dette skjedde (er på mitt tredje nå), og har alltid tatt det med ro i trafikken. Etter dette - enda mer. Det var først når dette skjedde meg at jeg skjønte hvor viktig det var. Håper jeg slipper å oppleve noe slikt igjen...

Endret 8. juni 2011 av Cundou

[Hanske]

Jeg skjønte heller ikke vitsen med å ha begge hendene på rattet (så ikke vitsen, men gjorde det mest av vane likevel) før jeg opplevde å skli på glattisen i en venstresving - når det tilsynelatende ikke var noen is på veien! - havnet over i feil kjørefelt med biler i mot, vred på rattet som en gærning og greide å komme over i rett felt igjen og frontkollidere med autovernet. Tok en nærmest 180 graders sving...

 

Jeg er overlykkelig over at jeg hadde begge hender på rattet da det skjedde, ellers hadde jeg ikke greid å svinge. Og dette var i 50 km/t. Jeg fikk litt av en opplevelse, og skjønner fremdeles ikke hvordan jeg kunne ha så driflaks at det ikke var noen i motgående felt akkurat da.

 

Nå skjønner jeg hvor viktig det er å ha to hender på rattet. Det er ikke fordi det er en teit dusteregel, men fordi det faktisk kan redde livet ditt.

 

Jeg hadde forøvrig hatt lappen i 2 år da dette skjedde (er på mitt tredje nå), og har alltid tatt det med ro i trafikken. Etter dette - enda mer. Det var først når dette skjedde meg at jeg skjønte hvor viktig det var. Håper jeg slipper å oppleve noe slikt igjen...

 

Hæ?

[Henrik C]

Det er normalt biler i begge retninger, men akkurat i det ulykken skjedde var det heldigvis ikke det. Regner med at det var det han mente.

[Cundou]

Hæ?

 

Haha ser den ble litt uklar =P Det jeg mente var at det kom biler imot, men det var ingen akkurat der hvor jeg gled over i feil felt - ellers ville jeg krasjet kontant. Fila var fri akkurat der jeg sklei over, men det kom biler mot meg, og hadde jeg ikke klart å svinge ville det blitt frontkollisjon.

Det var en luke der, om du vil... heldigvis.

 

Edit: Siden jeg har så god tid laget jeg et vakkert bilde i Paint som illustrerer hendelsen. Min bane (sånn ca.) er altså den røde linja (start nederst på bildet). Sklei over i feil felt og greide å svinge over igjen i riktig felt før jeg traff autovernet (gul/rød stjerne). Det kom altså biler imot i det andre feltet, men det var ingen akkurat der hvor bilen min skle over.

 

Det kan forresten også nevnes at det ikke anbefales å kjøre med 12 år gamle vinterdekk - noe eieren av bilen ikke hadde informert meg om, og noe jeg har lært å spørre om heretter. Man lærer av sånne hendelser, men jeg er glad det gikk bra den gangen og håper det ikke gjentar seg.

 

Uansett, poenget var at etter å ha kjørt bil i tre år har jeg allerede lært mye mer enn jeg trodde gjensto å lære da jeg tok lappen. Selv om noe høres teit ut når du tar oppkjøringen, kan det vise seg å bli livsviktig i den ene situasjonen du havnet i.

Endret 8. juni 2011 av Cundou

[Hanske]

Det var godt. Det må ha vært skremmende både for deg og de møtende bilistene.

[Cundou]

Jeg husker at jeg stirret inn i ansiktet på han som kjørte den første bilen som kom imot - det var ganske skremmende ja. Etter at jeg krasjet og han kom ut for å hjelpe meg var han mer hysterisk enn meg (jeg var helt paff og sjokkert; det gikk verre for bilen enn meg heldigvis). Kan bare forestille meg selv, om noen plutselig skle ut i veien rett foran meg på den måten - *grøss*