Levetid, ikke teknisk begrenset men markedsmessig begrenset

[Thorsen]

Hei

 

Kom tilfeldigvis over denne dokumentaren her på nrk2.

 

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/688543/

 

Interessant dokumentar som stiller spørsmålet om:

 

Når Edison for over 100 år siden kunne lage lyspærer som varte i 1500 timer, og når patenter for pærer som skal vare 100 000 timer eksisterer hvorfor varer dagens pærer bare i 1000 timer.

 

Hører kanskje like godt hjemme under samfunn, men nå er jeg personlig fascinert mer av det teknologiske aspektet enn det politiske. Sikker mange her som også er det

[SeaLion]

Dokumentaren dveler mye ved det som skjer i USA, mens Europa nevnes i mindre grad.

 

På 80-tallet oppstod det en bevegelse som kalles Green Design, og tanken er å konstruere og designe produkter som benyttter resirkulérbare materialer eller resirkulerte materialer. Denne idéen kom fra deler av designermiljøet i Europa og er kan nok ta mye av æren for at det nå finnes mottaksordninger for sortert avfall som kan resirkuleres.

 

EU stiller faktisk nå visse krav til resikulérbarhet, og det er planer om at ansvaret for resirkuleringen legges til de produsentene som produserte produktene. Produsentene blir dermed nødt til å planlegge for hele produktets livsløp, fra vogge til grav og til nytt liv. Materialer som er vanskelige/dyre å resirkulere vil bli erstattet av materialer som er lettere å resirkulere etter hvert.

 

Elbilen Think består f.eks stort sett av en bærende struktur laget av aluminumsprofiler (aluminium er vesentlig enklere og billigere å resirkulere enn stål) og plasttypen polyetylen (samme som brukes i Pioner-joller). Plastkarosseriet er gjennomfarget og ulakkert og egner seg derfor godt for resirkulering. Jeg var faktisk den første designeren som var involvert i dette prosjektet, og resirkulering var en av utviklingsparameterne helt fra starten.

 

Et annet konsept som var sterkt i starten av Think var kortreisthet, altså at bilen skulle være såpass enkel å produsere at man relativt rimelig kunne sette i gang lokale produksjonslinjer der bilen ble solgt. Foreløpig har ikke dette blitt noe av, bilen produseres kun på Valmet-fabrikken i Finland.

 

En livsløpstilpasset produksjon som innbefatter destruksjon/resirkulering vil gi en merkbart mindre miljøbelastning, men løser ikke det som ble tatt opp i dokumentaren, nemlig produktenes planlagte/innebygde levetid. De første iPodenes elendige batteri og skriveren med tellebrikke fastloddet på hovedkortet er kroneksempler. Her blir man nok nødt til å håpe på en oppvåkning blant forbrukerne, hvis forbrukerne i økende grad etterspør og bruker lengelevende produkter, så må industrien tilpasse seg dette. Som det nevnes i dokumentaren kan faktisk et av teknologiens egne produkter, internett, bli en forbrukernes brekkstang for å få produsentene til å lytte.

 

Sånn sett tror jeg faktisk vi vil se en endring i hvert fall blant deler av forbrukerne i årene som kommer. Men noen vil nok fortsatt bytte mobiltelefon hvert år for å få det nyeste og hippeste.

[kyrsjo]

Hei

 

Kom tilfeldigvis over denne dokumentaren her på nrk2.

 

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/688543/

 

Interessant dokumentar som stiller spørsmålet om:

 

Når Edison for over 100 år siden kunne lage lyspærer som varte i 1500 timer, og når patenter for pærer som skal vare 100 000 timer eksisterer hvorfor varer dagens pærer bare i 1000 timer.

 

Hører kanskje like godt hjemme under samfunn, men nå er jeg personlig fascinert mer av det teknologiske aspektet enn det politiske. Sikker mange her som også er det

 

Har desverre ikke sett denne ennå, men ang. Eddison: Når man øker effektiviteten på en lyspære så betyr det stort sett å øke temperaturen på filamentet, da den den fungerer ved sortlegmestråling [1]. Selv om man forsøker å beskytte filamentet ved å fylle pæra med spesielle gasser, så vil dette likevel forkorte levetiden til filamentet.

 

Man kan fint øke levetiden, men dette betyr et tykkere filament, mindre lys, i heldige fall mer varmeutvikling i selve pæra, og økt strømforbruk.

 

[1]: http://en.wikipedia.org/wiki/Black_body_radiation

 

EDIT: Ord deling var ute... *flaut*

EDIT2: Leif... *økt* strømforbruk (i allefall for å få samme lys!)

Endret 5. desember 2010 av kyrsjo

[M98kF1]

Før LED-pærer ble særlig utbredt var ett vanlig triks for lyspærer i kritiske applikasjoner (reservelykter til grottedykkere, f.eks) å kjøre standardpærer på lavere spenning enn de er laget for. Da fikk man betydelig kjipere lys, litt gulere og mye svakere, men pærene gikk gjerne fra under 1800 timer til over 20000 timer brenntid. Og også motsatt, i applikasjoner hvor max lysytbytte var viktigere enn driftsikkerhet (foto/video-lys f.eks) kunne man ta de samme standardpærene og gi de litt ekstra spenning, resultat: betydelig bedret lyskvalitet, hvitere og sterkere, men levetiden sank kanskje fra 1800 timer til 4-5 timer.

Alternativt kunne vi kjøpe dritadyre spesialpærer som både ga det lyset vi ville og den levetiden vi ville ha.

 

Edit: poenget falt ut : sånn er det med de fleste produkter: du kan bare velge to: levetid, ytelse eller billig.

Endret 5. desember 2010 av M98kF1

[Thorsen]

Man kan fint øke levetiden, men dette betyr et tykkere filament, mindre lys, i heldige fall mer varmeutvikling i selve pæra, og økt strømforbruk.

 

Jeg har vært borte en stund så svaret kommer vel alt for sent.

 

Dersom en forutsetter at materialet og utformingen i filamentet er det samme. Ulike materialer og ulik utforming gir ulike egenskaper.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Incandescent_light_bulb#Filament

 

eksempelvis:

 

Small variations in resistivity along the filament cause "hot spots" to form at points of higher resistivity;[31] a variation of diameter of only 1% will cause a 25% reduction in service life.

 

Wolfram eller filamentet kan også dopes, tilsettes små deler av andre stoffer for å betraktelig øke levetiden.