Lar vi de uvitende styre samfunnet?

[Tå.]

Topic sier egentlig det meste. Kan tolkes tosidig, poenget består.

 

Selv vet jeg egentlig ikke hvem som styrer landet. Joda, vi har en regjering med masse kjente navn som dukker opp i media med ipad uten bilbelte osv. Så har vi gjengen som sitter på stortinget og litt under halvparten av dem har såvidt jeg forstått ingen reell funksjon i forhold til å påvirke vår hverdag(rødgrønne har flertall og opposisjonen klager selv over at de ikke får gjort noe særlig utav seg). Når jeg tenker meg om så vet jeg sikkert ikke navnet på 80% av dem som sitter på stortinget. Vet jeg hvem som representerer mitt eget fylke? Nei. Vet jeg hvem som sitter på fylkestinget? Nei! Og hvem er det som velger disse represetantene anyways? Mistenker også at halve bunten er korrupt. Men min uvitenhet er jo ingen andres feil enn min egen.

 

Uansett, her sitter jeg, har egentlig null peiling og neste år får jeg nok en gang mulighet til å delta i denne flotte begivenheten vi kaller "valg". Jeg får avgi min stemme til de "beste" kandidatene landet har å by på. Av åpenbare grunner så velger jeg å ikke benytte meg av muligheten. Da kan jeg ikke klage sier du? For en ironisk påstand.

 

Det som er litt rart er at jeg tror jeg kan mer om politikk og politisk teori enn 95% av Norges befolkning. Drøy påstand? Godt mulig, men det betyr ikke nødvendigvis at den er gal.

 

Men nå er det jo heller ingen som sier at kunnskap om politikk og politisk teori skal være noe krav. Hvilken som helst "idiot" som tilfredstiller kravene for stemmerett kan jo gå til nærmeste stemmelokale og velge tilfeldig blant valgmulighetene som blir gitt. Null kunnskap kreves. Trenger ikke engang vite navnet på partiet du velger.

 

Hvorfor tillater vi egentlig dette? Eller er jeg helt på bærtur og trenger ikke å bekymre meg? Er dette i det hele tatt et problem? Samfunnet går jo rundt, så og si "alle" lever godt. Relativt gode skoler, helsetjenester og vi svømmer jo i penger. Bør jeg være en god samfunnsborger og akseptere situasjonen slik den er? Føler av en eller annen grunn at det ikke er det rette valget.

 

Om det er et problem. Finnes det en realistisk løsning?

 

Om det ikke er et problem. Forklar gjerne hvorfor.

[Camlon]

Nå ikke glem at høyt utdannete kan føre en like dum politikk som de som ikke har peiling. De kan faktisk være farligere, fordi de tror at de kan mye fordi de har en grad i et eller annet, men bare fordi man kan en del om noen filosofer/arkitektur/sosiologi betyr ikke at man forstår økonomien som helhet.

 

Men demokratiet er bygget mot idioti. Dumme mennesker stemmer inn som oftest moderate partier. F.eks. AP og FRP i Norge, og ingen av dem er spesielt ekstreme eller vil ødelegge økonomien. De som stemmer RV og DLF har mye høyere utdannete velgere, men politikken deres vil ha katastrofale konsekvenser.

 

Disse partiene vil da ansette en del eksperter for hvert depertament, som vil studere konsekvensene av politkkken deres. Hvis de får høre at dette lovforslaget vil føre til en økonomisk knekk, noe som betyr færre stemmer for dem i fremtiden, så vil de ikke gjennomføre det. Hvis de får høre at det vil være negativt langsiktig, så kan det være at de ikke utfører det av etiske grunner. Men ihvertfall så fører det til at de lytter til eksperter. Et annet problem kan være at ekspertene egentlig ikke er eksperter. F.eks. pedagogene har ikke gjort en spesielt god jobb med skolesystemet, fordi de er for venstrevridde. Men dette har uansett lite med hvor dumme folk er. Det viktigste er at folk er inteligente nok til å straffe et parti om de fører til at forholdene blir verre for befolkningen. Mer inteligente som så trenger de ikke å være.

 

Det handler også om kultur. Etter det jeg har sett er det to typer kulturer som fungerer. I Norge tror de med lite kunnskap at de faktisk har mye kunnskap, noe som ikke er bra i det hele tatt. Men i Norge er det også en stor beundring for autoriteter, noe som betyr at det er en enkel jobb for staten å overbevise befolkningen til å føre den politikken de vil ha.

 

Den andre typen kulturen som fungerer finner du i mer høyrevridde land. Det er rett og slett apati, hvor man ikke tror at man har mye kunnskap om politikk. Det de bryr seg om er at de får mat på bordet, får beholde huset og jobben. Dermed kan staten gjennomføre nødvendige forandringer fordi folk bryr seg ikke.

 

Den verste kulturen er land hvor folk tror de kan mye om politikk, men har ikke respekt for autoriteter. Når staten ikke gjennomfører deres idiotiske forslag så begynner de å streike, angripe politimenn, brenne biler, etc. De vil også stemme inn de som ønsker å gjennomføre de forslagene deres, som ofte kan være svært radikale. Dermed vil landet ikke gjøre de nødvendige forandringene som kreves og de forblir et uland.

 

Så at folk kan lite om politikk i Norge er ikke problematisk. Og det er ikke nødvendig å begrense stemmeretten til de med mye kunnskap.

[Sondring]

...neste år får jeg nok en gang mulighet til å delta i denne flotte begivenheten vi kaller "valg". Jeg får avgi min stemme til de "beste" kandidatene landet har å by på.

 

Flisespikkeri, men landsdelen din, ikke landet

 

Jeg er enig i at det nok er et feilgrep at man har liten kontakt med din lokale representant på tinget. Jeg aner mer om hva enkelte senatorer i USA's styre har stemt for enn det jeg vet om hva han/hun jeg stemte på i forrige stortingsvalg gjør på rogalandsbenken på tinget (se, jeg husker ikke i forbifarten om jeg stemte på en han eller hun engang...).

 

Stortinget er også noe jeg føler kunne være mer transparent - referatene menig mann kan lese vil i beste fall si:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra X ble komiteens innstilling bifalt med 76 mot 26 stemmer.

og i verste fall bare konkludere med "Saken er ferdigbehandlet. Avvist.".

 

Apatien i velgermassen tror jeg er mer sekundært. Hadde folk hatt et mer personlig forhold til hva de stemte på og hvordan det påvirket deres umiddelbare nærhet, så ville nok folk flest brydd seg mer om politikk og brukt mer tid på å sikre seg at "den rette" vinner.

Endret 2. desember 2010 av Sondring

[abcdefghijklmnopqrstuvwxyz]

Altså... vi har representativt demokrati, og ingen kan vite alt. Vi BURDE derimot kunne stole på at de setter seg inn i sakene de stemmer over, og der synes jeg de gjør en altfor dårlig jobb.

 

Men personlig mener jeg at i det minste departementene bør være teknokratisk styrt istedet for politisk slik de er i dag.

[del_diablo]

Ja, vi lar uvitende styre samfunnets grunnretning, og dekadensen har kommet til det punkte hvor politikerne kan utnytte det.

Det var greit tilbake i dagen, landet trengte et synelig løft, befolkningen var oppegående nok, og poltikerne var for det meste ærlig. Typegrafene(eller hva de heter) kunna faktisk med skrivemaskin skrive ned alt som poltikerne sa mens de stemte og kranglet over saker.

Siden har samfunnet blir desensetivt over poltikk, og moralen er dessverre forandret seg. Vi nordmenn er heldigvis fortsatt naive, men ikke som den gang da.

Det største problemet med dagens politikk er at det ikke finnes en rød knapp, hvor vis mange nok bruker den, tvinger man i gang noe helt annet system en dagens bare for å prøve å få det til å virke igjen. Det skulle vært et alternativ til å stemme blankt, eller å ikke stemme. Problemet med å ikke stemme er at man blir satt sammen med gruppen som ikke gadd, om det er symbolsk eller ikke er en annen sak.

Det andre problemet er at vi har 5 millioner mennesker i dette landet, hvor en betydlig andel kan stemme. Så lenge man kan poppe ut med gull og grunne skoger, så kan man alltids få nok stemmer til å komme seg inn. De fornuftige stemmene vil drukne.

 

For å være helt ærlig vil jeg ha et form for borgerskap, hvor overborgerne stemmer. Problemet blir å utføre det på en måte og med en stor nok fleksibilitet til at ting blir gjordt raskt nok, og hvordan å fylle ut overborgerskapet med riktig blanding av skarpere kniver.

Det andre problemet blir hvordan denne fiksjonale staten skal bli styrt, siden det er ingen garanti for at noen som helst form for styre kan fungere.

[Tå.]

Det handler også om kultur. Etter det jeg har sett er det to typer kulturer som fungerer. I Norge tror de med lite kunnskap at de faktisk har mye kunnskap, noe som ikke er bra i det hele tatt. Men i Norge er det også en stor beundring for autoriteter, noe som betyr at det er en enkel jobb for staten å overbevise befolkningen til å føre den politikken de vil ha.

 

Så vi kan si at det er staten i form av de ulike partier og deres medlemmer som setter agendaen for hvordan landet skal styres og ikke folket? Staten styrer seg selv og "valg" er bare en formalitet?

 

Og la oss snakke litt om autoritet

Makten til de ulike partilederne og andre sentrale partimedlemmer blir altså delvis gitt gjennom den autoritet de har blitt tildelt i form av sin stilling. Gjennom denne autoritet får mange vite hva som er bra og hva som ikke er bra for vårt land. Dette er selvsagt blandet med en kraftig dose retorikk, halvsannheter og selvsagt bruk av hersketeknikker.

 

Hva er så kravene for å oppnå disse autoritære stillingene og dermed makt? Stilles det krav til noen form for kompetanse? Eller går det mer på karisma, kontaktnettverk og retoriske evner? Sistnevnte kan virke som å være en essensiell egenskap om man skal ha mulighet til å lykkes som kandidat til landets høyeste verv.

 

Så at folk kan lite om politikk i Norge er ikke problematisk. Og det er ikke nødvendig å begrense stemmeretten til de med mye kunnskap.

 

Så uvitenhet er med andre ord bra? Skal si meg delvis enig med det. For mye riktig kunnskap blant befolkningen hadde nok ført til revolusjon. Kunnskap er jo makt som de sier. Riktig kunnskap vel å merke.

 

Også en orginal tanke å begrense stemmeretten til de med for mye kunnskap. Ser jo at du IKKE ønsker dette, men det er egentlig kanskje ikke så dumt.

 

Det blir kanskje litt sånn "law of averages"? All idioti og fornuft samles i samme gryte og resultatet blir noe alle er "fornøyd" med? Vårt system blir med andre ord den gyldne middelvei nettopp pga av alle idiotene(gresk definisjon) og de høyt utdannede ekstremistene. Artig konklusjon.

[793]

Men nå er det jo heller ingen som sier at kunnskap om politikk og politisk teori skal være noe krav. Hvilken som helst "idiot" som tilfredstiller kravene for stemmerett kan jo gå til nærmeste stemmelokale og velge tilfeldig blant valgmulighetene som blir gitt. Null kunnskap kreves. Trenger ikke engang vite navnet på partiet du velger.

Nettopp. Det er det største problemet med demokrati; stemmen til en person som er villig til å leve og dø for sin politiske overbevisning bærer like stor tyngde som stemmen til en person som ikke kunne brydd seg mindre om hvem som vinner valget, men kun stemmer ut av "demokratisk prinsipp", slik mange tilsynelatende gjør.

 

Hvorfor tillater vi egentlig dette?

Fordi ingen av oss har levd under et annerledes system og derfor ikke veit om noe annet.

[Tå.]

Fordi ingen av oss har levd under et annerledes system og derfor ikke veit om noe annet.

 

Så vi kan på en måte beskrives som "slaver" av samfunnsystemet? Et system som prinsipielt har endret seg svært lite på 200 år. Kan man si det samme om endringene i samfunnet? Åpenbart ikke.

 

For hva er en slave? Et menneske født inn i verden under en annens eiendom. Lever sitt liv uten mulighet til å oppleve det vi i vårt samfunn kaller for "frihet". Kjenner han til frihet, meget sannsynlig. Frihet blir trolig observert daglig gjennom de som ikke er slaver og dermed oppstår et ønske om denne friheten. Kan slaven ha opplevd frihet før han ble slave? Selvsagt, men det er ikke så relevant i forhold til poenget. Ønsket om frihet vil bare være sterkere.

 

Problemet vårt er kanskje at alle er slaver, og noen later kanskje som de er slaver og vi har dermed ingen mulighet til å observere "frihet". Kan vi oppnå en ønsket tilstand når vi ikke vet hvordan denne tilstanden er? Vil en slave som aldri har observert frihet ønske frihet?

Endret 3. desember 2010 av Tå.

[Camlon]

Så vi kan si at det er staten i form av de ulike partier og deres medlemmer som setter agendaen for hvordan landet skal styres og ikke folket? Staten styrer seg selv og "valg" er bare en formalitet?

Ikke helt. Det er en annen viktig faktor som teller og det er media. Media i Norge er ganske fritt, og de kan påvirke folkemeningene sterkt. Men norsk media er knyttet til politikerene og de vet når de skal holde kjeft. Jeg planlegger å lage et emne om det, men de holdt kjeft rundt avstemningen i Sveits. Mens den forrige som omhandlet minareter skrev de masse sider om. Det var fordi de fleste nordmenn som leser aviser er imot å gjøre minareter ulovelig, men mange vil sympatisere den nye loven hvor innvandre vil bli kastet ut automatisk om de gjør en alvorlig kriminell handling. Dette ville ha solgt aviser, men de holdt kjeft fordi de ikke ønsker å gjøre folk mer kritiske tl innvandring.

 

I tilegg har vi noen ganger folkeopprør. F.eks.det var egentlig meningen at Norge skulle bli med i EU. Og den forandringen vi opplever i asylpolitikken var ikke støttet av politikerene.

 

Og la oss snakke litt om autoritet

Makten til de ulike partilederne og andre sentrale partimedlemmer blir altså delvis gitt gjennom den autoritet de har blitt tildelt i form av sin stilling. Gjennom denne autoritet får mange vite hva som er bra og hva som ikke er bra for vårt land. Dette er selvsagt blandet med en kraftig dose retorikk, halvsannheter og selvsagt bruk av hersketeknikker.

 

Hva er så kravene for å oppnå disse autoritære stillingene og dermed makt? Stilles det krav til noen form for kompetanse? Eller går det mer på karisma, kontaktnettverk og retoriske evner? Sistnevnte kan virke som å være en essensiell egenskap om man skal ha mulighet til å lykkes som kandidat til landets høyeste verv.

Du har helt rett i dette. Hvis du titter på politikerne så har de færreste av dem noe ordentlig erfaring. F.eks. Kristin halvorsen har ikke fullført en bachlorgrad en gang og hun har aldri hatt en ordentlig jobb. Thorbjørn Jagland har et etårig studium i økonomi, men har heller aldri hatt en ordentlig jobb. For å komme deg opp i et parti må du bygge deg oppover og være veldig populær. De vil selvfølgelig få mye kunnskap ved å jobbe i partiet, men det er ikke kunnskapen som har gitt dem jobben. Det handler alt om karisma, kontaktnettverk og retoriske evner.

 

Men ihvertfall disse folkene har mange eksperter som jobber under dem. De kan de gi dem tips om hvordan de skal få til målene sine.

 

Så uvitenhet er med andre ord bra? Skal si meg delvis enig med det. For mye riktig kunnskap blant befolkningen hadde nok ført til revolusjon. Kunnskap er jo makt som de sier. Riktig kunnskap vel å merke.

 

Også en orginal tanke å begrense stemmeretten til de med for mye kunnskap. Ser jo at du IKKE ønsker dette, men det er egentlig kanskje ikke så dumt.

 

Det blir kanskje litt sånn "law of averages"? All idioti og fornuft samles i samme gryte og resultatet blir noe alle er "fornøyd" med? Vårt system blir med andre ord den gyldne middelvei nettopp pga av alle idiotene(gresk definisjon) og de høyt utdannede ekstremistene. Artig konklusjon.

Hvis folk forsto systemet perfekt ville det ha vært uproblematisk, fordi da kunne alle ta gode valg. Blandt de som forstår økonomien ordentlig så forsvinner ekstremistene igjen. Problemet er at mange med mer kunnskap ikke forstår økonomien ordentlig. Men de har nok kunnskap til å kunne legge merke til problemene og finne på løsninger. De folkene er farlige, men jeg tror ikke vi bør begrense deres stemmerett. Ikke tror jeg det er praktisk mulig heller.

 

Og du kan vel si at vi er et produkt av "law of averages".

[793]

Så vi kan på en måte beskrives som "slaver" av samfunnsystemet?

Definitivt. Det var aldri noen som ba om å bli hersket over. Makten over vårt eget liv blei tatt fra oss og seinere forvaltet i den form vi har idag. Men det spiller veldig liten rolle når systemet med makt gjeter oss helt fra vi har lært å snakke til å dele dets verdi- og samfunnssyn. Da er det ikke rart så og si alle nordmenn vokser opp til å bli "forkjempere for demokratiets hellige prinsipper".

[Dux ducis]

Topic sier egentlig det meste. Kan tolkes tosidig, poenget består.

 

Selv vet jeg egentlig ikke hvem som styrer landet. Joda, vi har en regjering med masse kjente navn som dukker opp i media med ipad uten bilbelte osv. Så har vi gjengen som sitter på stortinget og litt under halvparten av dem har såvidt jeg forstått ingen reell funksjon i forhold til å påvirke vår hverdag(rødgrønne har flertall og opposisjonen klager selv over at de ikke får gjort noe særlig utav seg). Når jeg tenker meg om så vet jeg sikkert ikke navnet på 80% av dem som sitter på stortinget. Vet jeg hvem som representerer mitt eget fylke? Nei. Vet jeg hvem som sitter på fylkestinget? Nei! Og hvem er det som velger disse represetantene anyways? Mistenker også at halve bunten er korrupt. Men min uvitenhet er jo ingen andres feil enn min egen.

 

Uansett, her sitter jeg, har egentlig null peiling og neste år får jeg nok en gang mulighet til å delta i denne flotte begivenheten vi kaller "valg". Jeg får avgi min stemme til de "beste" kandidatene landet har å by på. Av åpenbare grunner så velger jeg å ikke benytte meg av muligheten. Da kan jeg ikke klage sier du? For en ironisk påstand.

 

Det som er litt rart er at jeg tror jeg kan mer om politikk og politisk teori enn 95% av Norges befolkning. Drøy påstand? Godt mulig, men det betyr ikke nødvendigvis at den er gal.

 

Men nå er det jo heller ingen som sier at kunnskap om politikk og politisk teori skal være noe krav. Hvilken som helst "idiot" som tilfredstiller kravene for stemmerett kan jo gå til nærmeste stemmelokale og velge tilfeldig blant valgmulighetene som blir gitt. Null kunnskap kreves. Trenger ikke engang vite navnet på partiet du velger.

 

Hvorfor tillater vi egentlig dette? Eller er jeg helt på bærtur og trenger ikke å bekymre meg? Er dette i det hele tatt et problem? Samfunnet går jo rundt, så og si "alle" lever godt. Relativt gode skoler, helsetjenester og vi svømmer jo i penger. Bør jeg være en god samfunnsborger og akseptere situasjonen slik den er? Føler av en eller annen grunn at det ikke er det rette valget.

 

Om det er et problem. Finnes det en realistisk løsning?

 

Om det ikke er et problem. Forklar gjerne hvorfor.

 

Snakk om å være lat! Sett av et par timer og les deg opp, så kan du få besvart ALLE spørsmål i det første avsnittet ditt.

Hvis du føler deg så distansert fra og uenig med de som styrer landet så foreslår jeg at du engasjerer deg. Det er ikke ulovlig å starte et eget parti, forening, interesseorganisasjon, osv.

 

Kunnskap om politikk og politisk teori bør ikke den vanlige velger bry seg noe om. Politikk utøves, utrolig nok, av politikere - dermed er det de som behøver kunnskap om sånt.. Det eneste jeg irriterer meg over er at politiske partier ikke kommuniserer godt nok med folket, og at de i alt for stor grad "snur kappen etter vinden".

 

Alt for få mennesker engasjerer seg i politikk. De fleste holder som regel kjeft om politikk, og hvis de mot formodning diskuterer politikk så dreier det seg bare om billigere bensin, sprit, tobakk og mindre skatt. For ikke å nevne disse innvandrerne, da. Jeg tror vi har det for godt, sånn at folk ikke gidder å engasjerer seg. Egentlig så er vi en nasjon av sutrete, bortskjemte drittunger. I det jeg skriver dette så innser jeg at jeg egentlig skammer meg litt over å være nordmann.. Æsj!

[Tå.]

Snakk om å være lat! Sett av et par timer og les deg opp, så kan du få besvart ALLE spørsmål i det første avsnittet ditt.

 

Selvsagt. Men spørsmålene er der for å skape et grunnlag for refleksjon, ikke nødvendigvis for å bli besvart.

 

Kunnskap om politikk og politisk teori bør ikke den vanlige velger bry seg noe om. Politikk utøves, utrolig nok, av politikere - dermed er det de som behøver kunnskap om sånt.

 

Spennende tankegang. Hvordan kan man gjøre seg opp en mening om hvilke parti man skal velge om man ikke tilegner seg kunnskap om politikk? Vi bør kanskje skille mellom kunnskap om politikk og kunnskap om "utøvelse av politikk"? Selvsagt skal man ikke kreve at velgerne har kunnskap om sistnevnte.

 

Skal man ikke tilegne seg kunnskap om økonomi bare fordi man ikke er utdannet innen økonomi? Jeg sier ikke at du indirekte sier dette, men utsagnene ligner litt på hverandre.

 

Alt for få mennesker engasjerer seg i politikk. De fleste holder som regel kjeft om politikk, og hvis de mot formodning diskuterer politikk så dreier det seg bare om billigere bensin, sprit, tobakk og mindre skatt. For ikke å nevne disse innvandrerne, da.

 

Billigere sprit, tobakk, mindre skatt og færre innvandrere? Hadde jeg ikke vist bedre hadde jeg trodd at din omgangskrets bestod av hva samfunnet ser på som en stereotypisk FRP velger. Rart hvordan denne "Billigere bensin, sprit og tobakk" tankegangen fremdeles lever i beste velgående. Var det noen som nevnte uvitenhet her en plass?

[Dux ducis]

Ok, jeg kan ha formulert meg litt feil når det kommer til spørsmålet om kunnskap om politikk og politisk teori. Kunnskap om partienes politikk (partiprogrammer, osv) er meget viktig at folk har. Det jeg imidlertid mente, var kunnskap om hvordan man fører politikk - det å være politiker. Gahr Støre har jo utdannet seg som politiker.

 

Og det er veldig flott at du tar opp dette med stereotypiske FRP-ere, for det er et enormt problem i samfunnet vårt. Jeg sier ikke at disse meningene representerer meg eller mine venner, men jeg sitter med en kvalmende følelse: det blir bare flere og flere FRP-ere i Norge.

[Camlon]

Og det er veldig flott at du tar opp dette med stereotypiske FRP-ere, for det er et enormt problem i samfunnet vårt. Jeg sier ikke at disse meningene representerer meg eller mine venner, men jeg sitter med en kvalmende følelse: det blir bare flere og flere FRP-ere i Norge.

Hvorfor er de så farlige? Billigere sprit ser jeg ikke noe galt i, synes det er altfor dyrt uansett å skaffe seg litt drikke. Ser ikke ut som om ungdommen ikke har råd til å drikke seg til døde uansett. Tobakk synes jeg ikke noe om, men er det en katastrofe om det blir billigere tobakk. Folk får billig tobakk fra Sverige uansett. Den største katastrofen hitil er snusen. Uten den ville langt færre røyket i Norge. For øyeblikket gjør Norge det ganske dårlig blandt unge iforholdtil røyking og snusing.

 

Lavere skatt er et politisk standpunkt som er helt greit for høyrevridde. Uansvarlig bruk av oljepenger får de ikke igjennom. Og færre innvandre, altså asylsøkere er noe som vi burde få igjennom. Dagens uansvarlige asylpolitikk kan vi ikke forsette med. Det vil ikke komme noe mirakel og somalierene/pakistanerene/afganerene i Norge er ikke på vei til å bli intigrert, til å få samme yrkesdeltagelse som etniske nordmenn, å skatte like mye som etniske nordmenn. Faktisk det motsatte skjer, nordmenn og innvandre og deres etterkommere er på vei til å bli segregert, ford vokser du opp på østkanten i Oslo vil du ikke oppleve mye norsk kultur.

[Tå.]

Og det er veldig flott at du tar opp dette med stereotypiske FRP-ere, for det er et enormt problem i samfunnet vårt. Jeg sier ikke at disse meningene representerer meg eller mine venner, men jeg sitter med en kvalmende følelse: det blir bare flere og flere FRP-ere i Norge.

 

Jeg ønsker å stille følgende spørsmål: Hvorfor er det et problem at det blir flere og flere FRP-ere i Norge? Eller flere og flere av hvilken som helst annen politisk gruppering for den saks skyld.

 

Dette burde jo ikke være et problem i et demokratisk system. Og du støtter jo det demokratiske systemet hvor flertallet bestemmer, ikke sant? Men samtidig kan det virke som du er enig i at det ikke er bra å la de uvitende styre samfunnet. Litt av et dilemma.

Endret 4. desember 2010 av Tå.

[Dux ducis]

Slik som jeg ser det er de fleste FRP-ere bare en annen variant av typer som deg, Tå. Du virker kanskje litt mer aktiv og informert enn de fleste FRP-ere, men dere deler samme frustrasjon til og resignasjon fra politikkens verden?

 

Jeg sitter nemlig med den følelsen av at mange FRP-ere mangler engasjement i samfunnsviktige fenomener, og at de kun interesserer seg for hverdagslige og trivielle ting i politikken: billig alkohol og tobakk, mindre skatt og mindre innvandrere. Det er ikke noe galt i fokusere på disse tingene, men det blir farlig når de er de ENESTE "politiske" tingene man bryr seg om. Her må politikere og media ta store deler av skylden. Dessuten så mistenker jeg at vi har det for godt, slik at mange folk ikke har noen store saker å engasjere seg i.

 

Det jeg mener å si er at FRPs oppslutning er ikke et resultat av engasjement og god politikk, men snarere en lat og "mettet" befolkning, samt kynisk politikeratferd fra Siv og Co. Jeg skulle så inderlig ønske at tabloidenes viktigste sak ikke var bensinpriser, puppa til Helene Rask og hvem som Røk ut av X-factor. Vi har viktigere ting å tenke på!

[Rampage]

Vi har viktigere ting å tenke på!

 

Det morsomme er jo at selv om enkelte av disse tingene virker "trivielle" så rokker de ved hele fundamentet ved staten. Hvor går grensene for statens makt? Når man vil gi butikker mulighet til å velge selv når de vil selge alkohol, så involverer det å begrense statens posisjon og la individene i stor grad ta egne valg. Hvor mye som skal skattes og hvorvidt skatter er et gode eller et onde alt etter formål og mengde er jo faktisk en ganske sentral debatt og en av grunnpillarene i et stat, så å kaste den debatten bort og bytte den ut med "hva skal vi bruke skatten på og bør vi øke den" vitner nå heller om preferanser som utelukker viktigere ting.

 

Hva er det egentlig for viktigere ting vi har å tenke på? Helse?

 

Problemet med de som styrer samfunnet idag er ikke at de nødvendigvis er uvitende, selv om det også florerer, problemet er at det først og fremst bare er en maktkamp mellom personlige interesser, ikke hva som er best for samfunnet. Intern krangel om hvem som skal få hvilken plass på listene, hvem som skal ditt, hvem som skal datt, "hva får jeg ut av dette". Da får man politikere, istedenfor statsmenn.

[herzeleid]

For min del så har i allefall respekten for politikerne forsvunnet i takt med at mitt eget engasjement har steget. Det at vi har flere hundre godt betalte mennesker i landet som lever av å manipulere og krangle, gjerne uten særlig kunnskap om temaet, og fremfor alt motivert av ideologi og prinsipp heller enn fornuft er for meg veldig skremmende. Man kan jo fks nevne forsvarsministeren som har minimal kunnskap om forsvaret og ikke en gang har avtjent førstegangstjenesten. Sånn sett tror jeg vi lar oss styre av dem som spiller spillet best, på tross av at denne personen godt kan være fortapt innenfor sitt departement/felt.

 

Når det gjelder FrP tror jeg dette partiets oppslutning har mer å gjøre med frustrasjon enn latskap. Latskapen vil for meg ligge i å holde seg unna partiet som får gjennomgå i mediene og holde meg til det kjente og trygge som gjerne støttes blandt "eliten".

[LarsP]

Flertallet bestemmer.

 

Det eneste problemet er at flertallet synes at denne karen er en nasjonalskatt.

 

[agvg]

Vet jeg hvem som sitter på fylkestinget? Nei! Og hvem er det som velger disse represetantene anyways? Mistenker også at halve bunten er korrupt. Men min uvitenhet er jo ingen andres feil enn min egen.

 

Der er du inne på noe av det viktigste, velgerne har liten eller ingen innflytelse på hvem som skal inn på stortinget når det kommer til personer på listene.

Er du inne i systemet og så høyt at du har mulighet for og bli valgt kan du stort sett gi f i de som stemmer på deg i valg, alt som betyr noe er internt spill i den øverste kretsen i fylkespartiene, bare se på kandidatene så ser du at det er de som snur kappa etter vinden og er enig med eliten i partiene som kommer frem, er du av den litt mer vanskelige sorten kan du bare glemme det.

Vi burde ha langt mer fokus på personvalg, da ville de som ble valgt faktisk måtte stått for noe selv og måttet forklare seg hvis de ble usynlige på tinget, i dag er det svært mange på stortinget som knapt synes, ikke tar de ordet eller fremmer noe som helst av saker som opptar de som valgte de men hva kan velgerne gjøre hvis de ikke ønsker og bytte parti? Ingenting...