Litteratur: Romanstart, trenger tilbakemeldinger!

[Heiderdu]

Jeg trenger litt feedback på dette, som er en prolog til en slags bok jeg skriver=)

 

Alle slags kommentarer er velkomne:)

 

Prolog

Nå har jeg ventet på halv åttebussen i en måned. Jeg har levd uten daglig tilgang til internett i en måned og jeg har ikke betalt husleie på en hel måned.

Det at jeg ikke har betalt husleie på en måned syns du kanskje ikke er så rart, for husleie er jo noe man som oftest betaler nettopp en gang i måneden, men jeg skal egentlig betale en gang i uka og jeg frykter represaliene. Jeg liker ikke å begynne setninger med konjunksjoner, men nå gjør jeg det: Men det får så være. Jeg har penger og kommer jo til å gjøre opp for meg før jeg forlater stedet.

Halv åttebussen må jeg vente på hver dag. Nesten. Ikke i helger og andre spesielle dager.

Jeg er ikke helt sikker på hvordan det ble sånn. Jeg bor plutselig i Lillehammer og studerer her. Jeg studerer i tillegg noe jeg ikke har noen forkunnskap om, også vet jeg ikke om jeg liker det noe særlig heller, også bor jeg sånn tullete til at selv om forelesningen min er over klokka 4 må jeg vente på halv åttebussen, noe jeg virkelig ikke liker noe særlig. Noen må ordne opp, ikke meg.

Jeg har ikke hørt på noen annen musikk enn The Beatles i en måned. Jeg har ikke lest andre bøker enn Beatles på en måned og jeg har for så vidt ikke sett noen annen film enn.. Kan du gjette det?

 

Stumfilm. Stumfilm er svaret, ikke Beatles, men nå ble du skuffet. Unnskyld. Dette blir metalitteratur, bare så det er sagt, jeg liker at jeg er både forfatter og hovedperson og kan henvende meg til deg, leser, når jeg føler for det og i tillegg kan hevde at som forfatter har jeg en splittet personlighet, et alter ego; hovedperson. Men(nå gjør jeg det igjen!) når jeg ikke bare erkjenner at dette er en bok, men i tillegg erkjenner at det er metalitteratur, blir det da meta-meta… Tilbake til meg som hovedperson.

 

Stumfilm er det eneste jeg har sett i en måned. Grunnen til det er at jeg studerer filmvitenskap og har filmhistorie for tiden. Jeg vet som sagt ikke om jeg liker det.

Nå er jeg litt frustrert, for på et så tidlig tidspunkt i skrivingen min så føler jeg at dette ikke ble som jeg ville, men det får gå. Det jeg ville var å lage en slags dagbok som er delvis fiksjonell og som ikke gir deg ting dag for dag, men mer oppsummerende, måned for måned. En månedsbok. Kalender. Jeg vil tjene penger på å utgi kalenderen min som skjønnlitteratur. Lurt.

Nå har jeg tenkt på å skrive dette her i en måned.

 

Det er forklaringstid. Du har fått en del eksplisitte informasjonsbiter som du sikkert har laget deg en implisitt betydning av allerede og etablert hvor, hva og hvem: Lillehammer, Student, Jeg. Nå skal jeg bli enda mer eksplisitt.

 

 

 

 

 

Jeg er en student i Norge som bor i Lillehammer. Jeg har litt sære interesser og er litt usikker på meg selv. Jeg studerer filmvitenskap ved Høgskolen i Lillehammer, men vet ikke helt om jeg liker det. Hittil har jeg tilsynelatende klagd på mesteparten av det dagligdagse livet mitt og leser, deg, har fått inntrykk av alt er veldig repetitivt for meg. Kjedelig, rett og slett.

Oppsummert. Dette visste du stort sett.

 

Nye opplysninger:

Jeg har en kjæreste som jeg ikke ser ofte nok, og hun er ganske fin. Jeg sier jeg elsker henne og sånn er det vel. Jeg tror ærlig talt ikke jeg er i stand til å elske noe, heller ikke hate noe, så jeg bruker begrepene litt løsere enn de fleste. Liker og misliker, burde jeg brukt. Jeg sover skikkelig teit. Fra fire til to, det er vel en god beskrivelse, følgelig går jeg glipp av en del forelesninger og er ikke en så god student som jeg burde vært. Fire om natten til to på dagen, ikke at det har så mye å si, fire til to er teit uansett. Jeg har en kompis som jeg en søndag fikk en SMS av. Der sto det:

 

”Jeg har funnet en setning som definerer humoren min: ”Å kalle en fyr som heter Dennis for Tennis.”

 

Da var klokka to. På natta. På en søndag.

Jeg har ikke snakka med den kompisen på en måned.

Jeg er jo litt dum, da. Jeg venter litt lenge med å komme med noen egentlig hook. Den har vel ikke kommet ennå heller tviler på at den kommer i det hele tatt, gjør jeg. Jeg skriver en bok om kjedsomhet her, så ikke ha noen forventninger. Det jeg vil ta opp er:

 

Hvorfor er livet teit og vanskelig? Jeg prøver jo skikkelig hardt, men alt, inkludert meg selv, driver og motarbeider meg.

 

Neida, det er ikke det jeg vil ta opp, men det var godt å skrive.

Endret 2. desember 2010 av Heiderdu

[Carlgutt]

Var ganske uvant å lese, men jeg likte det.

 

Enkelte deler falt jeg ikke helt for da, sånn som:

 

"Nå er jeg litt frustrert, for på et så tidlig tidspunkt i skrivingen min så føler jeg at dette ikke ble som jeg ville, men det får gå"

 

Jeg vet ikke, det blir bare en slags usikkerhet i teksten. Her oppmuntrer du nesten meg som leser å legge ned boka før jeg har startet på den ordentlig. Jeg skjønner at du reflekterer rundt livet og hvorfor ting har blitt sånn som de er og lignende, men dette setningen ble litt "to much" for meg da. Minner meg litt om når vi skal ha presentasjoner i klassen og noen sier før fremføring "ja ...ehm dette er ikke så veldig bra da..."

 

Den setningen om å tjene penger til kalender og at du synes det var lurt falt jeg heller ikke helt for. Siden teksten din er så personlig og handler så sole klart om deg, føler jeg du hever deg litt over meg som leser. Du er så veldig smart siden du har kommet på denne ideen liksom.

 

Dette er så klart min subjektive mening og jeg bare jo bare 18åring som går på Videregående, så det er klart du har mer livs erfaring og kan mer om skriving enn meg.

 

moar