Seddelpressing og parikurs

[EsAa]

Hei!

 

Et kort spørsmål. I 1915 tok myndigheten å trykket opp mer penger. Men da kunne ikke krona være bundet til den internasjonale årisen på gull som felles valutamål (kalt pari kurs). Hvorfor kunne den ikke det. Kan noen forklare meg det?

 

På forhånd takker jeg for svar!

[Euklid]

Forklare kan man alltids, men hvilket nivå skal det forklares på? Svært enkelt: når seddelpressen durer som verst synker nødvendigvis pengenes knapphet. Vi er villige til å oppgi andre goder for å få penger fordi vi vet knappheten gjør at også andre vil gå med på det å veksle sine varer mot våre penger. Når denne knappheten fordufter gjør også pengeverdiens grunnlag det.

 

Økning av pengemengden i seg selv er ikke negativt om økonomisk utvikling holder tritt, men under første verdenskrig ble alle spilleregler satt til side, og vi endte opp med en enorm pengemessig oppblåsning, aksjeboom, shippingbonanza og verdensrekord i børsnoteringer – i samme periode som økonomien som helhet var preget av krigen og det ble dyrket poteter i Slottsparken.

 

Om du har satt deg litt inn i hvordan inflasjonsstyring fungerer i dag blir gullstandarden egentlig ganske lettfattet. Man styrte i realiteten politikken etter tilsvarende mål som i dag, men det var kun prisen på én vare – gull – som telte, ikke en kurv med mange forskjellige varer slik som i dag.

[festen]

Jeg tror noe av grunnen til at perioden frem til 1929 ikke ble det helt store i Norge var politikken om å få Norge tilbake til pari kurs. Altså en politikk mot deflasjon.

 

De frykter deflasjon i USA, slik at det blir hardt for pengene i omløp til å holde økonomien igang. Han (Bernanke), gjennomfører sin akademiske drøm og lager flere penger slik at det skal bli nok penger, slik at bedrifter har råd til å ansette flere folk, og at dollar sedler som f.eks kan ha problemer med å kjøpe et brød alene, kan få hjelp fra flere dollar sedler slik at de slipper å gjøre jobben helt alene og det blir lettere for dollaren. :!: På den måten vil og BNP i USA gå opp og de slipper problemene til landene i Euro sonen.

Endret 2. desember 2010 av festen

[Euklid]

Jeg tror noe av grunnen til at perioden frem til 1929 ikke ble det helt store i Norge var politikken om å få Norge tilbake til pari kurs. Altså en politikk mot deflasjon.

Dette er ukontroversielt og veldokumentert. Det gjenværende spørsmålet er i hvilke perioder Ryggs paripolitikk var reelt kontraktiv – hans konservative språk har blitt tolket i retning av at hele perioden 1921-8 var preget av kontraktiv pengepolitikk. Det finnes gode holdepunkter for at den tidlige fasen reflekterte internasjonal utvikling kombinert med en spesielt stor boble i Norge, mens elendigheten i 1925-8 kan mer ensidig tilskrives pengepolitisk vanstyre.

[festen]

Det var nok en boble i Norge. Det var nok den gangen som nå slik at en svak dollar, eller svakt pund førte til bobler i utviklende økonomier og mye gjeld. De behøvde ikke IMF på den tiden når de hadde denne Rygg. Jeg tror det kan ha vært press mot Rygg. Akkurat som i Latvia. Der har de greid å holde en fast kurs mot Euroen under hele finanskrisen. Det har hatt en høy pris også. Det har gjort at de som tok opp lån i Euro (de fleste boliglån er i Euro ) har blitt subsidiert på bekostning av de som har betalt opp mot 20 % i renter ved å ikke spekulere og låne i valuta. Det kan ha vært press mot sentralbanken i Norge den gangen fra både banker og bedrifter.

Endret 2. desember 2010 av festen

[Euklid]

Nicolai Rygg ble presset fra mange kanter – men gjeldsoppbyggingen og bobledannelsen var det nok nordmenn selv som sto for i denne perioden, skjønt vår kontraktive periode var heftigere enn de fleste land vi kan sammenligne oss med, også gitt boblens størrelse. Det er imidlertid feil å se på sentralbanksjefen som en mørkemann i isolasjon – han ble innsatt på grunn av et opplevd behov i tiden blant datidens makthavere.

 

Interessant nok skrev Rygg selv et relativt tykt bind om Norges Bank i mellomkrigstiden, der han blant annet oppsummerer sine egne taler i diverse debatter: «Han spurte således, hvorledes man kan forlange en bedring av valutaen, når man som ved voldgiftsdommene binder fast for 2 år et så viktig ledd i produksjonsprosessen som lønningene. Det må jo bli som å styre et skip som står på fast grunn.»

[EsAa]

Takker!

[Forte]

Hei!

 

Et kort spørsmål. I 1915 tok myndigheten å trykket opp mer penger. Men da kunne ikke krona være bundet til den internasjonale årisen på gull som felles valutamål (kalt pari kurs). Hvorfor kunne den ikke det. Kan noen forklare meg det?

 

På forhånd takker jeg for svar!

 

Svaret er: Den kan det.

Man kan trykke opp mer penger selv om valutaen er knytt opp mot gull. Når valutaen er knytt opp mot gull betyr det (naturligvis) bare at du kan velge å bytte én kroner mot en viss mengde gull. Norske myndigheter kunne gjerne trykket opp voldsomt mye penger, men hvis de da hadde plutselig fått et problem med at alle ville veksle inn pengene i gull samtidig (hvilket gjerne er tilfelle i virkelige krisetider), så ville ikke banken hatt nok gull til alle som ville "veksle", og dermed blir staten insolvent.

 

Men for å svare på spørsmålet ditt. Staten kan gjerne trykke opp mer penger, men allikevel ha pari kurs.

Endret 23. desember 2010 av Forte