Hva burde jeg studere?

[Ned]

Hellå gentlemen and ladies.

 

 

 

Så det er tid for nok en hva burde jeg studere tråd ettersom jeg grubler meg til døde her. Jeg vil ta for meg hva jeg liker og oppriktig interesserer meg for så får dere komme med evt inspirasjon eller forslag som kan få meg i de riktige baner.

 

Etter å gått i den fellen jeg absolutt ikke skulle ha gått i står jeg her, ferdig med VGS med et snitt på 3,4 og må ta opp spansk eksamen for å i det hele få studiekompetanse. WoW + generell latskap funker ikke mao.

 

Etter vgs så tok jeg ett friår på vgs, flyttet, og fikk på jobb på XXL. Syns det er en kjempe plass og jeg likte virkelig dette med å selge, det å gi av seg selv, selge riktige produkt, se på tall og få kunden til å bruke maks penger på noe jeg vet blir satt pris på , for å se samme stamkundene komme uke etter uke for å handle inn mer, mens de slår av en prat med meg om hvor bra sykkelen/skiene er. Men jeg vet jeg kan så mye mer og jeg har en motivasjon til å få en riktig bra utdanning og karakterer deretter. Spørsmålet er bare hva. Jeg er allerede begynt med spansken for å ta den opp til våren, og komt inn på Danielsen i Bergen for å ta noen fag der. Men tilslutt med de fagene tror jeg at jeg vil havne på rundt en 4,5ish uten tilleggspoeng. Jeg er også villig til å bruke neste år også for å komme inn på det jeg vil.

 

Det jeg har hatt i hodet er en doktorgrad i psykologi, for så deretter å drive privat. Dette pga en oppriktig interesse på å skjønne hvordan folk tenker og ikke minst hvorfor folk gjør de handlinger de gjør fra et biologisk ståsted. Tanken på at yrket mitt også vil forandre liv og ha en betydning er også en bra motivasjonsfaktor. Men jeg føler likevel at jeg kommer til å ende opp med å jobbe på en skole/institusjon med lite betalt. Nå er ikke lønn den største faktoren som spiller inn, men man kommer ingen vei med mål uten penger.

 

 

 

Alternativet her er å ta den velkjente" medisin i Polen" for så å bli psykiater, det vil kvalifisere meg til en del mer enn hva en doktorgrad i psykologi vil gjøre.

 

Det jeg også har hatt i tankene er den vanlige business/admin linjen, men føler på en måte at 1/2 av folka jeg kjenner tar nettopp denne utdanningen. Da kommer igjen konkurransen på toppjobbene og jeg ender opp som en av alt for mange med denne bacheloren. Alternativer til dette hadde jo dermed vært ind.øko ledelse, men dette vil kreve en del høyere snitt enn hva jeg ender opp med til våren.

 

Siste jeg har vurdert er nanoteknologi. Har en bror som studerer dette og han skryter veldig av studiene. Han mener at jeg ville passet studiet så lenge jeg tar realfagene på en privatskole til neste år for så å komme inn på dette. Jeg har ingen meninger om dette studiet, men av det lille jeg har lest virker det interessant, men det vil igjen kreve at jeg bruker neste år også på realfag.

 

 

 

Skriver dette som en oppfrisker for meg selv og dere om dere har noen innspill å komme med om hva som kanskje hadde vært mulig for meg. Utdanning i utlandet er jo mest appellerende for meg da, England eller noe hadde vært toppers. Men de krever vell enda høyere snitt enn Norge og har itillegg ikke vår ordning med tilleggspoeng. Rankingen på Universitet har jo også litt å si syns jeg da, ettersom jeg vet at jeg har mulighet å komme meg inn på hva jeg vil, så lenge jeg går inn for noe. Jeg velger f.eks ikke øko/admin i Haugesund for å gi ett eksempel. Ingen offence med små høyskoler, men velger å tro at utdanningen blir vesentlig høyere og givende på et høyere ranket universitet.

 

 

 

Keywords blir tilslutt;

 

Økonomi, Psykologi, Ledelse, Realfag, Utlandet.

 

Om jeg er helt ute på viddene så er det bare å si ifra ;-)

[dkny]

Om du tenker på profesjon i psykologi, så er det jo sånn mange steder i Norge at de tar inn kjempemange, flere hundre, og så er det bare de beste etter eksamener i 1.året som kommer videre.

 

Du trenger ikke så høyt snitt eller realfag fra vgs for å komme inn på 1.året der, men må lese veldig mye for å komme videre.

 

 

Bachelor i psykologi derimot går man bare rett inn og videre på som et vanlig studie I think...

[Ned]

Er klar over dette og derfor er det kanskje mest aktuelt å enten ta årstudiet i Bergen for å prøve å komme inn på profesjonsstudiet etterpå. Men med så små marginer så er det jo en risk å ta.

 

Derimot er utlandet veldig interessant for meg der jeg faktisk kan gå direkte på profesjonsstudiet, men dette vil igjen kreve et vesentlig høyere snitt enn hva jeg har nå.

 

Etter hva jeg har lest er England et veldig spennende land å studere psykologi i , og der har vi f.eks Study across the Pond å hjelpe meg med søking der.

 

Det som frister også er Uppsala i Sverige eller psykologi i København. Har vært mye bra omtale om begge landene men jeg finner veldig lite info på hvordan man går frem i søkeprossesen der.

[Atmosphere]

Det verste som skjer, hvis du ikke kommer videre etter årsstudium i psykologi, er at du står igjen med 60 studiepoeng; to ekstra konkurransepoeng, og sikkert en god erfaring (du finner nok ut om psykologistudier er noe for deg). Hvis du virkelig vil det, tviler jeg på at det er noe problem å komme videre etter årsenhet og fortsette på profesjonsstudie.

 

Hvis du ønsker å studere ingeniørfag, kommer du inn på dette i store deler av Norge så lengde du har tilstrekkelig med realfag fra videregående. Mange studier er åpne (det er ikke nok søkere). Ind.øk., petroleum, nanoteknologi og noen flere studier, er det relativt høye penggrenser på, men det er f.eks. ingen problem å søke på en linje som er litt mindre "in", for så å hoppe over senere. Det var i hvert fall ikke det sist jeg sjekket, og jeg kjenner flere som har søkt seg inn på f.eks. teknisk realfag og hoppet over på petroleum.

 

Mange utenlandske universitet har lavere poenggrenser enn Norge, og er ikke spesielt vanskelige å komme inn på bare du stiller med nok penger. I tillegg vil de ofte vektlegge andre ting, utover "snittet" (motivasjonsbrev, intervju etc.). Både Sverige og Danmark har tilsvarende system som Samordna Opptak i Norge. Jeg vurderte selv å søke meg inn på KTH i Sverige, og da kunne jeg sjekke poenggrenser og få omregnet mine norske karakterer på nettsiden til det svenske opptakskontoret.

 

Hvis jeg ikke tar helt feil, er utdannelse i Danmark og Sverige (og sikkert en del andre land) gratis for nordmenn, mens i Storbritania betaler man betydelig mer hvis man er nordmann enn det EU-borgere må. Jeg har kamerater som var like late som meg på vgs. som studerer ved topp universitet i England, men de betaler òg en god del.

 

Hvis du ønsker å studere i utlandet, har ANSA veldig gode sider, og hvis du kontakter dem, kan de garantert hjelpe deg. Søknadsprosessen og -frister varierer etter hvilket land (og hvilket universitet) du søker til, så du bør sjekke nettsidene til universitetet (de har ofte en egen side for internasjonale studenter). Ofte er det ikke stort verre enn å oversette de norske karakterene dine, skrive et "letter of motivation", fylle ut et skjema og poste det.