debattantesofie Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 Religiøse tror god moral er å gjøre som Gud sier. Som ateist kan man velge å ha et rasjonelt forhold til moral. Mening forutsetter et subjekt. Det eksisterer ingen mening med livet uten at det finnes liv. Lenke til kommentar
fuzzyboots Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 Du kan ikke rasjonalisere eller empirisk påvise noen moralsk sannhet, så du er like langt som noen religiøse, hva det å finne "svaret" angår. Det at moderasjon er "godt" er også en moralsk påstand, så her lukter det sirkulær argumentasjon. Er du uenig, kan du f. eks redegjøre for et "rasjonelt forhold til moral". Lenke til kommentar
debattantesofie Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 (endret) Du kan ikke rasjonalisere eller empirisk påvise noen moralsk sannhet Hvorfor ikke? Gi meg din definisjon av moral, så skal jeg vise deg en moralsk sannhet. Det at moderasjon er "godt" er også en moralsk påstand, så her lukter det sirkulær argumentasjon. Jeg sier ikke at moderasjon er godt. Endret 1. desember 2010 av debattantesofie Lenke til kommentar
fuzzyboots Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 (endret) Hvorfor ikke? Gi meg din definisjon av moral, så skal jeg vise deg en moralsk sannhet. Et verdisystem underlagt mål for godt/ondt, bør/bør ikke. Jeg sier ikke at moderasjon er godt. Du insinuerer det. Endret 1. desember 2010 av fuzzyboots Lenke til kommentar
debattantesofie Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 "Du insinuerer det. " Nei, jeg er totalt uenig! "Et verdisystem underlagt mål for godt/ondt, bør/bør ikke." Moral handler om hvilke valg som er gode og onde. Mennesket bør ta valg slik at det forbedrer livet sitt. Lenke til kommentar
fuzzyboots Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 Du kan ikke sammenligne verdisystemer med hverandre og snakke om kvalitet, uten å igjen komme med verdibegrunnede påstander. Bevis for meg at det du nevner er en moralsk sannhet (jeg er åpen for både rasjonelle og empiriske bevis i dette tilfellet). Det faktum at du snakker om "bedre liv" i samme åndetrekk som du snakker om "moralsk sannhet" er bare humor. Eller var ikke dette en moralsk sannhet? Det går bra. Du vet ikke døyten om emnet, så jeg skal ikke behandle deg som om du gjorde det. Lenke til kommentar
debattantesofie Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 Bevis for meg at det du nevner er en moralsk sannhe Eksempel på moralsk sannhet: Det er moralsk å spise. Hvorfor? Fordi, hvis man ikke spiser så dør man, og det er mennesket ikke tjent med. Lenke til kommentar
Thitorkin Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 Anyway - du hevder at Gud ikke viser seg igjen. La meg peke på to ting du har glemt her:1) Du vet ikke at Gud ikke viser seg igjen. Du bare sier dette fordi Gud ikke viser seg for DEG, eller i hvertfall fordi du TROR han ikke gjør det. (det finnes utallige beretninger fra hele verden fra mennesker som hevder at Gud faktisk viser seg for dem i dag. Har du personlig spurt alle mennesker i verden om dette?) 2) Med denne påstanden er du nødt til å forkaste påstanden om alle mulige historiske hendelser og personer som ikke viser seg i dag. Det er bra å ha en kritisk og granskende innstilling, men synes du ikke dette er å ta det litt vel langt ut? Nemlig, Gud/gud/guder viser seg ikke for meg, derfor kan eg ikke godta at Gud/gud/guder eksisterer. Eg har vert i kirken utallige ganger, først så tenkte eg "Må bare gå enda en gang, så viser han seg!", men etterhvert som eg ble eldre fant eg ut at Gud/gud/guder ikke lar seg observere, derfor kan eg si at eg gjentatte ganger forsøkte å finne gud/Gud/guder noe som tilsier at den/det/henne/han/de ikke eksisterer. Å sidestille historiske hendelser med religiøse hendelser er absurd, historiske hendelser har hatt direkte innvirkning på verden slik vi ser den i dag. Eg finner det godt nok begrunnet at andre verdenskrig har vert. Eg har undersøkt og funnet ut at dette kan troes på. hvordan vet eg at eg nettop har spist? Eg er ikke sulten lenger. Hvordan vet eg at eg har vert sulten? Eg husker følelsen. Hvordan kan eg tro på at relativitets toerien var oppfunnet av Einstein hvis eg ikke har møtt Einstein? Eg ser hva du mener, men eg har aldri påstått 2) Med denne påstanden er du nødt til å forkaste påstanden om alle mulige historiske hendelser og personer som ikke viser seg i dag. Det er bra å ha en kritisk og granskende innstilling, men synes du ikke dette er å ta det litt vel langt ut? Det er vanskelig å finne et passsende eksempel, eg prøvde med relativitets teorien, og andre verdenskrig, men det funket ikke slik som eg ser det for meg oppe i hodet :S Eg er nesten solipsist, tror det når det er bevist. Nei, selvsagt ikke. Men du indikerte at den gjør nettopp det ved å stille "vitenskap" som et alternativ til "religion". Her argumenterer du dermed faktisk mot deg selv, siden du vedgår at vitenskap IKKE er noe alternativ, men noe som er uavhengig av en gudstro. At eg spør de et spørsmål sier null og niks om mitt ståsted. Vitenskap har motbevist en del religioner ja, jorden er heller ikke flat nei, himmelen er ikke over skyene. http://www.answering-christianity.com/earth_flat.htm Dette stemmer jo aldeles ikke i det hele tatt - det er jo på ingen måte empirisk bevist for meg at DU eksisterer, men ikke bare ville det være rasjonelt for meg å akseptere din eksikstens - jeg måtte jo være fullstendig sprø om jeg ikke trodde du fantes. For øvrig har jeg likevel ingen garanti for at du "er" - det kan jo hende at alt og alle unntatt meg selv bare er en drøm, og at jeg er den eneste som finnes. Under er det som bygger på det over og kan strykes Det går med andre ord ikke an å bevise noe som helst empirisk, strengt tatt - ja, etter din egen standard går faktisk ikke vitenskap an! ja, men du eksisterer, og du erfarer andre. andre eksisterer. Men altså - det er jo helt fullstendig irrasjonelt å hevde at det som skal "være" må være empirisk bevist. For i så fall har jeg ingen grunn til å tro på noe noen andre forteller meg, før jeg har observert det selv - ikke sant? er det plausibelt? Da må du jo forkaste alle påstander om alt mulig, for eksempel den absolutte majoriteten av det du har lært på skolen (i.e. ikke tenke selv). Selv om jeg ikke har empiriske kunnskaper om alle mennesker i Afrika, kan jeg ikke bare nekte å tro at de eksisterer inntil jeg har reist dit og besøkt alle sammen. De har direkte innvirkning på deg. Eg går ut ifra at du har sett på TV og der Afrika? Også går eg ut ifra at du vet mennesker kan reprodusere? Har du sett Afrikanske mennesker? Hviss ja, du vet de kan reprodusere vil det vere flere afrikanere enn det du har sett. Dette kalles logisk tankegang. Men hvis du ikke er enig med meg om at du må forkaste alt dette, hvorfor forkaster du da visse ting som angivelig er observert empirisk, men ikke andre? Du gjør jo deg selv til dommer over hva som er virkelig eller ikke. Men enhver idiot kan da se at det om noe finnes eller ikke, i ingen grad påvirkes av om du (eller andre) mener det ene eller andre om gjeldende tings tilstand! Ver så snill å ikke fortsette å spekulere før eg har svart Eg er dommer over hva som er virkelig og ikke, men eg er også slave av min logiske tenkning og av beviser. Ja, Gud/gud/guder kan finnes, men inntil eg har beviser for det kan eg se på disse som tror på dette, fra mitt synspunkt, pølsevevet som villedet eller direkte dumme. Som sagt har eg gjort forsøk på å "finne gud" eller "finne beviser på gud". Dette har da feilet, eg konkluderer med at gud ikke eksisterer. har du beviser, altså empiriske for guds eksistens? ja eller nei? Nei, det som er i fokus hos deg, er hva du synes er behagelig. Om Gud fantes, ville ikke du søkt ham, men heller det du trives med å gjøre. Og det ligger en hel masse andre ting i ateisme enn "ingen gud" - nemlig alle ting som er underforstått i et teistisk verdensbilde.- du har ingen objektiv moral - det er ingen mening med livet - det finnes ingen verdi i noe (hvorfor er da sannhet en verdi?) Dette og annet er ting et ateistisk verdensbilde innebærer, som er underforstått, men som vanligvis ikke påpekes. Nei, Nei, Nei, Nei, Nei x17. google definitions: someone who denies the existence of god Si at noen er ateistisk og synes at å ha det gøy er meningen med livet. da stryker vi punkt to. Si at en ateist mener at du ikke skal drepe, uansett hva. Stryk punkt en. Si at en ateist alltid prøver å finne ut om noe er sannhet, og derfor synes sannhet er en verdi. stryk punkt 3. Definisjonen på ateisme er uten gud(etro). Det er like om ikke mer logisk å si at 2+1=59 fordi eg er ateist. Lenke til kommentar
fuzzyboots Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 (endret) Eksempel på moralsk sannhet: Det er moralsk å spise. Hvorfor? Fordi, hvis man ikke spiser så dør man, og det er mennesket ikke tjent med. Men da er det forutinntatt at det å leve er moralsk riktig. Hva om jeg sier at det er moralsk riktig å sulte? Å dø? Jeg kan ikke se noen syllogisme eller logisk forklaring (rasjonalitet) for at dette er riktig. Om neste innlegg er av samme, hjernedøde art legger jeg denne flat. Endret 1. desember 2010 av fuzzyboots Lenke til kommentar
debattantesofie Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 (endret) Men da er det forutinntatt at det å leve er moralsk riktig. Ja, det er i menneskets natur å forsøke å opprettholde et godt liv så lenge som mulig. Hva om jeg sier at det er moralsk riktig å sulte? Å dø? Da sier jeg at du er tullerusk. Endret 1. desember 2010 av debattantesofie Lenke til kommentar
wingeer Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 Ønsket om å leve videre er basert på følelser; Ikke rasjonalitet. Lenke til kommentar
Thitorkin Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 Ønsket om å leve videre er basert på følelser; Ikke rasjonalitet. SÅ kommer spørsmålet? Hvor kommer følelsene fra? Lenke til kommentar
debattantesofie Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 Ønsket om å leve videre er basert på følelser Mange tror dette, men det er feil. Lenke til kommentar
fuzzyboots Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 Hvorfor er "overlevelse" og "menneskets natur" moralske sannheter? Begrunn, begrunn, begrunn. Jeg vil se en rasjonell forklaring (foretrekker syllogismer). Lenke til kommentar
debattantesofie Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 Ønsket om å leve videre er basert på følelser; Ikke rasjonalitet. SÅ kommer spørsmålet? Hvor kommer følelsene fra? Du virker reflektert. Følelsene har vi for å motivere oss til å ta moralske valg som fremmer et godt liv. Lenke til kommentar
fuzzyboots Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 Rapportert for trolling. 1 Lenke til kommentar
debattantesofie Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 Hvorfor er "overlevelse" og "menneskets natur" moralske sannheter? Begrunn, begrunn, begrunn. Moralen er utviklet for å fremme livet til mennesket. Lenke til kommentar
fuzzyboots Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 Moralen er utviklet for å fremme livet til mennesket. Jeg undres... innser du selv hvor religiøst dum du er? 1. Redegjør for at moralen er utviklet (ta utgangspunkt i en allmenn definisjon) 2. Redegjør for hvorfor en påstått moralsk sannhet er mer riktig enn en annen (hvilken som helst), unngå sirkulær argumentasjon 3. Redegjør for hvordan man kan påvise (rasjonelt/empirisk) en moralsk sannhet, med utgangspunkt i helt ordinære definisjoner 4. Operer du med noen helt usaklige definisjoner på begreper her, så redegjør for det Lenke til kommentar
KarlRoger Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 (endret) Hei! Et kjapt spørsmål: Fra ateistisk hold klages det mye over for eksempel misjon, og jeg lurer på om vi kan få en liten redegjørelse for hvorfor en, i et ateistisk* verdensbilde, skulle ha noen som helst grunn til å bry seg om dette i utgangspunktet. Så kan noen gi en redegjørelse for dette uten å ty til relativisme og egen personlig oppfatning av ting, (eller å skjelle ut hverandre for den saks skyld) så vi endelig kan få dette på plass? Takk! *Med "ateistisk" sikter jeg til den normale forståelsen av ateisme: det finnes ingen gud,(underforstått at det ikke finnes noen objektiv moral, mening med livet etc., selvsagt) universet er ikke skapt, og alt er tilfeldig. Så, enda en tråd om "Hva faen er poenget med noe som helst hvis det ikke finnes en Gud?". Hvis du trenger Gud for å ha en mening med livet, vil jeg påstå at en ateist er langt friere, som faktisk kan se på livet i seg selv som mening nok. Det å begrense seg til å leve for noe som du aldri kommer til å oppleve, et liv etter døden, er å sløse bort livet. Verden og universet er så utrolig mye større enn fantasien til bronsealderens mennesker. Det ble delvis sagt tidlig i tråden, men problemet med misjon er at det vedlikeholder overtro og utdaterte ritualer som ikke lenger tjener menneskehetens vekst og utvikling. I minst et par tusen år så har det heller stått for mye regresjon. Det å utnytte situasjonen til disse stakkars utsultede og fattige menneskene for å prakke på dem overtro er forkastelig. Vi som kommer fra et velutviklet moderne samfunn, som har tilgang på utrolig mye informasjon, og som har tatt oss tid til å gå inn i oss selv, vet at religion hører fortiden til, og at vi har langt bedre verktøy enn overtro når det gjelder å hjelpe mennesker i nød. Endret 1. desember 2010 av KarlRoger Lenke til kommentar
debattantesofie Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 Moralen er utviklet for å fremme livet til mennesket. Jeg undres... innser du selv hvor religiøst dum du er? Klage sendt. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå