Gitarlærebok eller lærer?

[SuperSkunk]

Hei!

Jeg driver å spiller en del musikk, og da mest gitar. Jeg har aldri gått til noen lærer, så det meste jeg kan er selvlært

Jeg er veldig glad i å lage musikk og låter, men resultatene blir veldig reduserte på grunn av mine minimale ferdigheter rundt det teoretiske.

 

Jeg lurer da på om det fins noen kjekke greie bøker som kunne anbefales å lese, for kanskje bli litt mer klok rundt dette temaet.

 

Jeg er ikke heeelt ny på det teorietiske, men jeg stopper liksom litt opp der hvor folk sier jeg spiller i feil toneart eller intervall.

 

Noen som har noen ideér?

[DasDiskusjonsDude]

Svarer på overskrift: Det beste er nok å gå til en lærer. Om det er noko du ikkje skjønner så kan du spørje han.

 

Ganske greit med bok også, men kan vere vanskeleg og forstå om det er dårleg forklart.

[SuperSkunk]

Men hvis jeg skulle gått for en bok, er det da noen som har noen ideer?

[Sir_Strid]

Men hvis jeg skulle gått for en bok, er det da noen som har noen ideer?

 

Lillebjørns Gitarbok!

 

En helt grei bok som er enkel å forstå

[proaudio]

kommer litt an på hvordan musikk du vil spille, men hvis man begynner på bar bakke kan det være kjekt med noe som gir mestring og progresjon. Jeg prøvde en bok i "Fast Forward" da jeg var ganske fersk. De har mange varianter fra klassisk til metall. De tar teori og praksis parallelt, ideelt for den utålmodige. Det følger med cd, 2 spor pr avsnitt; med og uten det som skal læres.

 

Boken til Lillebjørn er fin =)

 

 

NRK har også en serie med Tor Solberg: Lær å spille gitar 1 og 2.

 

EDIT Da man har kommet over den aller første kneika er sider som www.ultimate-guitar.com absolutt en bra ting. Særlig sammen med programmer som guitar pro og power guitar. programmer som koster 50 lappen og som er verdt mye mer. Kan lastes ned som demo =)

Endret 8. januar 2011 av proaudio

[Slompefisk]

Jeg vil si det kan være greit med en lærer i starten. Sånn å lære seg litt grunnlegende, lettere å spørre om ting da så man slipper å lete seg frem gjennom utallige bøker/sider på nette.

[Raijin]

Hovedfordelen med en lærer, som det virker som om de fleste ikke får med seg, er at læreren følger med på deg. Når man leser en bok eller ser video er det bare enveiskommunikasjon. Man prøver å kopiere det man ser. Med en lærer har man toveiskommunikasjon hvor læreren ser hvordan du spiller og kan korrigere deg.

 

Man kan lære mye fra bøker, men det beste er en lærer.

[SuperSkunk]

Jeg tror jeg har kommet over den kneika, og egentlig vel så det. Men det er mer det musikalske jeg mente sånn teorimessig. Det har nødvendigvis ikke såå mye med gitaren å gjøre

[annehelene]

Du får rett og slett gå inn på en bok/musikkbutikk og spørre etter ei bok som handler om musikkteori. Det er sikkert mulig og bruke noen av de bøkene man bruker på musikklinja (?)

[Frohman]

Drit en lang rallykabel i å kjøpe deg bok. Disse bøkene lærer deg ikke å bli en god musiker, de lærer deg bare hvordan du kan fake deg igjennom. Skaff deg en lærer, og vær veldig konkret på hva du vil lære hele tiden, eller ting du ikke får til og ting du ikke forstår. Det er den letteste måten å sile ut de lærerne som faktisk er der for å gi deg den veiledningen du trenger, og de kreftsvulstene som ikke fikk det til som musiker og bruker deg for å tjene noen raske kroner.

 

Og er det noe du lurer på, rent teoretisk, så er det bare å sende en PM så kan jeg dele det jeg vet, kan og forstår.

[Raijin]

Ikke noe galt i å lære seg teorien fra en bok. Men musikk, det lærer du fra en lærer.

Med det mener jeg at musikk er langt mer enn bare noter og beskrivelsene som står under notene.

[Frohman]

Du lærer så absolutt ikke musikk fra en lærer. En lærer kan bare veilede deg til å bli en bedre musiker, musikk i seg selv er ikke noe som kan læres. Musikk er en uttrykksmåte, og en lærer skal hjelpe deg til å uttrykke deg på den måten du selv føler er nødvendig.

[Raijin]

Selvsagt lærer man musikk fra en lærer. Før man kan musisere som man vil, må man først lære å musisere. Her kommer læreren inn. Innen for klassisk musikktradisjon skal man heller ikke uttrykke seg som man vil. Det er strenge regler for hvordan musikken skal bli uttrykt. Når man først har lært dette kan man sette sitt eget personlige preg ved små variasjoner.

[Frohman]

Selvsagt lærer man musikk fra en lærer. Før man kan musisere som man vil, må man først lære å musisere. Her kommer læreren inn.

Som jeg sa, en lærer kan være behjelpelig med å beherske instrumentet ditt, altså lære deg grunnleggende teknikk og musikkteori. Men det er ikke her musikk ligger. Det er greit å kunne en del teknikk, man kan ha de beste ideene i verden, men det nytter ikke om man ikke har teknikken til å uttrykke de. Det er også greit å forstå litt teori, som funksjonsharmonikk og hvordan de forskjellige intervallene fungerer, mens gehøret er under oppbygning.

 

Jeg kan med hånden på hjertet si at omtrent alt jeg har lært har jeg lært på egenhånd, men når det kom til stykket har lærerne mine vært behjelpelige med å peke ut ting jeg gjør feil, eller på en unødvendig tungvint måte, og på den måten har de vært først og fremst dyktige veiledere. Begge lærerne jeg går til er enige om at dette er rollen til en instrumentallærer. Man lærer ikke å spille et instrument ved å gå til et lukket rom med en lærer en time en gang i uken. Musikken lærer man i de utallige timene med lytting, utforskning av instrumentet alene på gutterommet og utforsking av musikk sammen med andre på øvingsrommet.

 

Larry Graham, gudfaren til slapping, utviklet teknikken ut av nødvendighet fordi bandet hans ikke hadde en trommis. Alle mine store idoler, Les Claypool, John Entwistle og John Paul Jones, gikk aldri til en lærer, likevel revolusjonerte de måten musikk kunne spilles på, fordi de tenkte annerledes. Og det er her jeg mener man skal være forsiktig med hvilke lærere man velger.

Mange lærere skaper bare små kopier av seg selv, istedet for å bistå med å skape gode og selvstendige musikere.

 

Innen for klassisk musikktradisjon skal man heller ikke uttrykke seg som man vil. Det er strenge regler for hvordan musikken skal bli uttrykt.

Hvis du mener "klassisk" musikktradisjon som i klassisk musikk, er jeg enig. Klassiske musikere må være svært strukturerte og gjengi det de skal spille slik som det er skrevet av en komponist. Om det ikke er det du mener, og at det finnes strenge regler for hvordan musikk generelt skal uttrykkes foreslår jeg at du lytter på Miles Davis' Kind of Blue, en plate som er regnes som en av de beste innenfor sin sjanger.

[Raijin]

Med klassisk musikktradisjon mener jeg som du sier, klassisk musikk. Ettersom det er her jeg har mesteparten av min erfaring, er det fra denne vinkelen jeg argumenterer.

 

Jeg er klar over at innenfor rytmisk musikk opplever man mye mer frihet innen hvordan man kan uttrykke seg, men også her lønner det seg selvsagt å først beherske sitt instrument. Når man lærer å spille følger også lærerens interpretasjon av musikken med. Først må man beherske sitt instrument, deretter kan man skape musikk.

 

 

Det er ikke nødvendig å gå til lærer, men jeg vil si det er en klar fordel. At man lærer mye raskere. Hvorfor finne opp kruttet igjen, når noen kan vise deg det?

 

Ulempen slik jeg ser du legger det frem er at man fort kan bli stengt inne i lærerens interpretasjon istedetfor å uttrykke seg selv selvstendig. Dog, folk flest søker ikke etter å "revolusjonere" musikkverdenen, men det å kunne spille et instrument.

 

 

Innenfor klassisk musikk er det også rom for egen interpretasjon. Notene er en veiledning, men komponisten kan ikke skrive ned helt eksakt hvordan det skal låte. Derav, rom for interpretasjon.

 

Stort sett er vi enige,

men jeg vil likevel gjenta det at man lærer mye raskere ved å gå til en lærer.

[Frohman]

Dog, folk flest søker ikke etter å "revolusjonere" musikkverdenen, men det å kunne spille et instrument.

Akkurat den gir jeg meg på.