Hvordan holde ut?

[Gjest Gjest?]

Hei,

 

Jeg har holdt ut nå i snart 16 år i dette huset. Mange ville vel kalt det hormoner, og det er vel litt hormoner og, men uansett: Til neste år skal jeg flytte for å gå på skole. Skal ikke flytte langt, men jeg vet jeg får mindre kontakt med familie, og det er jeg glad for.

 

Fattern kan sitte i stua, og se på tv, mens jeg sitter i en annen sofa, og han kan uten videre kjefte på meg for noe. Han sølte vann over verdier jeg hadde til over 50.000 kr, og sa bare at det var synd for meg, før han gikk (Verdier til rundt 20.000 er jeg sikker på funker, siste 30 vil jeg være helt sikker på er tørre, de som er viktigst for meg).

 

Jeg kan helt ærlig ikke huske når jeg hadde en lykkelig/glad/positiv stund med familien min. Jeg husker bare det negative, og det er som om jeg fortrenger alt det positive. Faren min har gjort flere ting jeg ikke vil ut med her, som er ille nok i seg selv.

 

Jeg er direkte dritt lei av folkene her, byen, og alt. Samme dag ut, og inn. Jeg har snakket med lærere om det er mulig for meg med litt opplegg, for jeg takler enkelt og greit ikke å sitte 6 timer vær dag med teoretisk stoff jeg egentlig gir langt faen i. Jeg går i 10endeklasse, og planen var å gjøre det bra, og det gjorde jeg fram til høstferien omtrent, fikk høre av alle lærere at jeg var kjempeflink, og bare lå til 5ere og 6ere - kjempebra tenkte jeg.

 

Jeg driver på med en idrett som går ganske hardt for seg, som også er lidenskapen min. Det er noe jeg driver på med opptil 5 timer daglig, og er ganske heftig fysisk. Uheldigvis fikk jeg dager før høstferien en skade, som gjør at jeg ikke kan drive på med dette. Driver å trener opp igjen skaden, som ble litt bedre igjen, men så dårligere. Virker som det ikke skal bli bra igjen, og jeg er deppresiv pga dette.

 

Når alt dette legges sammen kan man si jeg er en jævla negativ gutt, som prøver å finne det negative i alle, og lever vel ut murphys lov kan man si. Kan det gå galt, går det galt.

 

Har flere ganger fått tanker om hvordan man mest smertefritt tar selvmord, men har vel egentlig kastet den tanken fra meg. Jeg har lyst til å leve (uten å tenke på familien).

 

Vet ikke hvorfor jeg skrev dette, men trengte virkelig å få ut dette.

 

Så spørsål; hvordan skal jeg holde ut dette? Jeg har nå 5 timer ledig vær dag, som jeg ikke lenger kan gjøre noe fysisk på nesten pga. skade. Jeg trenger bare å holde ut i rundt 7 mnd til, og er vel på det laveste jeg har vært akkuratt nå, psykisk.

[dkny]

Hei! Jeg synes du virker som en super person. Du er reflektert, flink, og du har en lidenskap, selv om du har en skade akkurat nå. Men alle får en stopper for å drive med det de helst vil iblant, kan være alt fra skader til å mangle penger og måtte jobbe hele dagen rett og slett. Nå er det din tur, men en gang vil du nok være tilbake igjen.

 

 

Det jeg synes du trenger, og fortjener, er en pause. Bare sett deg ned, tenk over alt du har oppnådd og alt du ønsker for deg selv i fremtiden, og pust godt ut.

 

Sett deg noen mål for fjern fremtid. Du sier du har gode karakterer, kanskje du vil studere noe? Du trenger heller ikke slite deg ut med å få masse 6'ere hvis det du vil ikke krever så høyt snitt.

 

En hvilepause fra en idrett kan virke ille, men kanskje det er lurere at skaden kan få lege seg i fred? Kroppen "husker" uansett litt hvordan den pleier å være, så du kan få trent deg opp senere.

 

 

Du har så mye du kan få i livet med den lidenskapen og de evnene du har. Bare slapp av.

[Bruker87]

Samme med meg, jeg bare bruker hele fritiden min på venner/spilling/film osv. Låser meg inne fra familien og snakker med de så lite som mulig. Bare venter på å flytte ut.

 

Btw, dere har da innboforsikring?

[Gjest ts]

Karaktere har sunket ganske kraftig, ligger forsatt på 5-6 i noen fag, fleste 4-ish, og et i stryk. Gym ligger jeg til ikke grunnlag pga. skaden. (Får vel 4 om vi skal ta det før skaden).

 

De fleste studiene jeg har sett på krever ganske mye (Psykolog, ingeniør) så har bestemt meg for å ta fagbrev, og så ta ingeniør eller psykolog.

 

Innboforsikring hjelper ikke, jeg driver på med en del arbeid på pc på fritiden, og har dermed filer som er verdt ganske mye. Og de filene går ikke på innboforsikring.

 

Merker at hverdagen er tom, det går for det meste i pc-sitting (Får kjeft for det og), siden alle vennene mine har jeg jo fra den sporten, og de driver jo på med det. Jeg har ikke særlig med venner uttafor, som jeg vil være med, eller som vil være med. Jeg har jo drivi bare med den ene tingen hele livet..

 

(Hva faen for en captcha er "trupse"?)

[dkny]

 

 

Merker at hverdagen er tom, det går for det meste i pc-sitting

 

 

Bruk den på lekser, da. Jeg synes iallefall at livet føles mye bedre om man har fått noe ut av dagen. Om drømmen er psykologi eller ingeniør synes jeg egentlig ikke du skal ta veien om fagbrev...kan være en lang vei og demotiverende fordi du føler deg "på villspor" i forhold til det du vil. Men do what feels best for you.

 

Be med noen venner på kino eller ta kontakt iblant for å holde vennskapet ved like selv om du ikke kan trene med dem? Husk at de kan være opptatt, giddalause og like å sitte ved pc'en, da, så ikke ta et "nei" fra dem som en avvisning.

[Gjest ts]

Jeg får nesten sånn "hva er vitsen"-følelse, ser ikke noe poeng i ting lenger, jeg vil ut av skolen og inn i jobb så fort som mulig. Det som hadde vært best faglig sett hadde vel vært studiespes->forkurs->ingeniør, men det orker jeg bare ikke. For mye teori.

[dkny]

Jeg får nesten sånn "hva er vitsen"-følelse, ser ikke noe poeng i ting lenger, jeg vil ut av skolen og inn i jobb så fort som mulig. Det som hadde vært best faglig sett hadde vel vært studiespes->forkurs->ingeniør, men det orker jeg bare ikke. For mye teori.

 

Hva som er vitsen? Studielivet, på et bra studiested, er maks digg! Masse venner å velge og vrake i, masse sosialt som detter ned i fanget, masse sportsforeninger, stipend, og status om det er noe fint man studerer. Jobb kan man ha ved siden av om man vil. Psykologi er jo kos, da.