Kan sentralisme bekjempes?

[Nihilist1]

Jeg lurer på om det er noen måte å bekjempe sentralisme i Norge på.

 

På meg, så virker det som om ryggmargsrefleksen til hver enkelt er å rope etter mer byråkrati og mer stat så fort de har mulighet til det.

 

Kommer det et avisoppslag om f.eks et utested som behandler kundene sine som dritt, så vil du ha 80% av menneskene i Norge som umiddelbart tenker at det må være en god ide om vi kunne bestemme sentralt hvordan utestedstjenestene skal se ut. Kommer det et avisoppslag om hvor dårlig kvaliteten er på diesel-bukser, så kommer det sikkert et dieselbukse-direktorat som skal overvåke kvaliteten på disse produktene.

 

Det er ingen som evner å se hvilke potensielle ulemper man får med slike systemer, eller tillegge det særlig stor vekt. De som argumenterer imot, er stort sett pliktetikere eller i hvert fall moralske realister.

 

Dersom jeg stiller noen spm om helsetjenesten, så er det massiv motstand mot privatisering. Men hva vet folk om den politikerstyrte dynamikken bak helsetjenester?

 

Folk skriker opp om at det er for dårlig stilt med psykiatrien, men hvor mange folk har lyst til å åpne seg for statlige lakeier, som har plikt på seg til å tyste til NAV? Hvor mange syns det er kult å gå til en lege, som du ikke kan være sikker på tar hensyn til hva som er ditt eget beste, men som tar samfunnsøkonomiske hensyn? Som hver eneste dag holder tilbake informasjon, for at du ikke skal kreve å få dyrere behandling?

 

Folk prater om at de ikke vil få råd til helsetjenester, fikk folk plutselig ikke råd til telefon da televerket ble lagt ned?

 

Jeg er så frustrert over ryggmargsrefleksen i Norge. Folks generelle kunnskapsløshet går utover opplyste mennesker, og deres mulighet til å velge en triveligere og lysere verden for seg selv.

 

Men det mest frustrerende, er fakta som det ikke går an å slippe unna, uansett system. Nemlig det faktum at man trenger befolkningen i ryggen for å få til en forandring. Befolkningen har ikke peiling, derfor styres politiske forandringer i et sentralistisk system, etter hvilke interessegrupper som har mest hell med å manipulere seg fram løsninger til egen vinning.

 

F.eks kunne legetjenester vært like billige i Norge som å gå til frisøren. Heldigvis for leger, har legeforeningen vært sterke og flinke til å kontre dette. Nå betaler vi dyrt for å ha færre leger enn vi kunne hatt, fordi vi har et subsidiert system som holder markedsutfordrere vekk (fastlegeordningen) og vi har krav om en slavetjeneste som staten kontrollerer. Du kunne sannsynligvis flommet markedet med pakistanske og meksikanske leger uten problemer.

Endret 28. november 2010 av Nihilist1

[debattantesofie]

Jeg tror det er så godt som umulig å bekjempe sentralismen. Nordmenn skriker etter reguleringer og statlige inngrep. For at sentralismen skal stoppe opp må folk slutte å se til politikerne hver gang det er noe de misliker. Nordmenn forstår ikke grunnleggende økonomiske mekanismer. Reguleringer leder alltid til feilprising, som igjen resulterer i dårlige tjenester. Men hva gjør nordmenn? I stedet for å si "nå må vi slutte med disse reguleringene, se hva det fører til!", så sier vi "se, nå er det enda flere problemer, vi må regulere mer!"