Gå til innhold

Tauhypotesen - et rasjonelt alternativ til moderne vitenskap


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Rommet beskrives i 4 dimensjoner, men den geometriske modellen er ikke den samme som man lærer på ungdomms og videregående. Tid er den 4. dimensjonen. Mange tolker dette som 4D euklidsk rom, mens det er ikke denne geometrien som brukes for å beksrive rommet. Det er nemlig snak om 4D Minkowski rom.

Endret av fenderebest
Lenke til kommentar

Aner ikke hva som menes med at 3D-rommet kan være bøyd.

 

Det er vanskelig å se for seg hvordan et tredimensjonalt rom kan være krummet siden vi ikke kan se det utenfra på samme måte som vi kan med todimensjonale rom som f.eks. en kuleflate. Nettopp derfor er det nyttig å bruke todimensjonale analogier for å lede tanken i riktig retning.

 

Men krumningen til rommet kan avgjøres uten å se rommet utenfra. Det er faktisk tilstrekkelig med lokale målinger så lenge de er presise nok. Den (i prinsippet) enkleste måten å karakterisere geometrien til rommet på er ved å måle vinkelsummen i trekanter. Er vinkelsummen 180 grader slik vi er vant med er rommet flatt. Større vinkelsum korresponderer til positiv krumning, og mindre vinkelsum korresponderer til negativ krumning. Dette forklarer hvorfor vinkelutstrekningen til et observert objekt avhenger av universets geometri.

 

Dessverre er ikke denne vinkelmetoden særlig nyttig i praksis for å avgjøre universets geometri. Dette er av to årsaker.

1) Hvis universet i det hele tatt er krummet, er krumningen så liten at vinklene må måles med svært stor nøyaktighet for å kunne finne avviket fra 180 grader. I prinsippet vil det hjelpe å øke sidelengdene på trekanten, men da kommer usikkerheten i lengdemåling inn så dette er ingen enkel vei til målet.

2) Store masseansamlinger som f.eks. jorden og solen forårsaker lokale krumninger som er større enn den (eventuelle) globale krumningen. Faktisk må sidekantene av trekanten være betydelig større enn den typiske avstanden mellom galakser for at ikke lokale effekter skal være sterkere enn den globale.

Lenke til kommentar

2) Store masseansamlinger som f.eks. jorden og solen forårsaker lokale krumninger som er større enn den (eventuelle) globale krumningen. Faktisk må sidekantene av trekanten være betydelig større enn den typiske avstanden mellom galakser for at ikke lokale effekter skal være sterkere enn den globale.

Mener du ikke "lokal vs. universell krumning"? Globalt gjelder (kun) planeten, gjør det ikke?

Lenke til kommentar

Mener du ikke "lokal vs. universell krumning"? Globalt gjelder (kun) planeten, gjør det ikke?

 

Du har helt rett i at universell er et mye bedre ord en global i denne sammenhengen. Men i fysikken (i hvertfall i feltteori) er det vanlig å bruke ordet global om det som gjelder overalt, f.eks. global symmetri.

Lenke til kommentar

Way to go, skyld på læreren nå finner ut at det er noe du ikke forstår. Klassisk VGS-holdning. Kan nevne at Hermann Minkowski, hans matematikk og krummede rom ikke er pensum i VGS-fysikk.

 

Er krummet rom bare matematikk, eller også fysikk?

 

Jeg synes det er crackpot-teorier på begge sider her. Noen påstår at lys er tråder, andre påstår at rom kan bøyes. Verken tidrom eller tråder er observert.

Endret av fysikkstudenten
Lenke til kommentar

Jeg synes det er crackpot-teorier på begge sider her. Noen påstår at lys er tråder, andre påstår at rom kan bøyes. Verken tidrom eller tråder er observert.

Krumningen av rommet er observert. I 1919 målte en kjent kar som het Arthur Eddington avbøyningen av lys fra en stjerne idet det passerte nær solen. Målingen ble gjort på grunn av en "utfordring" fra Albert Einstein for å skille mellom Newtonsk gravitasjon og generell relativitet (GR). Resultatet av målingen stemte med GR. Senere har tilsvarende målinger blitt gjort mange ganger og med stadig bedre presisjon, og resultatet har hver gang vært at GR har blitt bekreftet.

Nå kan man jo tenke seg at siden fotoner har energi, og spesiell relativitet sier at masse og energi er to sider av samme sak, så kan avbøyningen tolkes som at fotonet trekkes mot solen i kraft av sin energi. Dette er ingen dum tanke, men om man regner på det finner man at denne antakelsen bare gir halvparten av avbøyningen som GR forutsier - og som observasjonene viser at finnes. Den naturlige tolkningen er derfor at avbøyningen til lyset faktisk skyldes at det følger krumningen av rommet slik GR forteller oss.

 

 

Redigert: Denne observasjonen viser at rommet er krummet lokalt rundt massive objekter. Det  er ikke målt at universet som helhet er krummet. De beste målingene som er gjort viser at universet er svært nært å være flatt.

 

 

Endret av -trygve
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Krumningen av rommet er observert. I 1919 målte en kjent kar som het Arthur Eddington avbøyningen av lys fra en stjerne idet det passerte nær solen.

 

Man må skille mellom observasjon og tolkning av observasjon. Det man har observert er avbøyning. Om rommet er bøyd eller ikke, er et spørsmål som ikke vitneskapen kan besvare. Vitenskap handler om det som eksisterer i tid og rom.

Lenke til kommentar

Man må skille mellom observasjon og tolkning av observasjon. Det man har observert er avbøyning.

Ok, hvis du virkelig vil være pedantisk, så er det som er observert at stjernelyset kommer fra en litt annen retning en normalt. Dette resultatet må så tolkes. Noen mulige tolkninger er:

 

1) stjernen har flyttet på seg.

2) lyset bøyes.

3) lyset følger den korteste veien, som pga krummet rom fremstår som bøyd.

 

Den sistnevnte tolkningen er den som er generelt akseptert fordi det er en konsekvens av en modell (generell relativitet) som på en svært presis måte har forutsagt1både dette fenomenet og en rekke andre fenomener som også er observert.

 

1Dette var faktisk en forutsigelse, ikke bare en forklaring. Den presise avbøyningen var beregnet før den ble målt.

Endret av -trygve
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Jeg stemmer på 2)
For min del kan du stemme på akkurat hva du vil. Men så lenge du ikke kommer med en modell som forklarer observerte data minst like godt som etablerte modeller og kommer med kvantitative forutsigelser som kan testes gjennom eksperimenter eller observasjoner ser jeg ingen grunn til at jeg skal legge noen vekt på hva du mener.
[...] vitenskap handler om det som eksisterer i tid og rom.

Jeg synes Wikipedia definerer vitenskap på en bedre måte:

Vitenskap er en metode for fremskaffelse av objektiv kunnskap, samt betegnelsen på kunnskap som er fremskaffet ved hjelp av vitenskapelig metode. For at kunnskap skal regnes som vitenskap, er det et krav at den er etterprøvbar.
Endret av -trygve
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Vitenskap er en metode for fremskaffelse av objektiv kunnskap, samt betegnelsen på kunnskap som er fremskaffet ved hjelp av vitenskapelig metode. For at kunnskap skal regnes som vitenskap, er det et krav at den er etterprøvbar.

 

Ja, men bøyning av rom kan ikke etterprøves. Etterprøving skjer nemlig i tid og rom, og dermed kan man bare etterprøve det som skjer i tid og rom.

 

Relativitetsteorien sier at masse bøyer rommet, og at dette medfører at lyset går i en bue i stedet for for rett frem. En mer vitenskapelig forklaring er at det er en eter som sørger for denne bøyningen.

Endret av fysikkstudenten
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...