Eksamen på BI i faget «Bedriften»

[ctryi]

Håper også at oppgavene er vide så man kan tolke det på ulike måter.

 

Hadde ikke vært dumt men en oppgave om staten og bedriften. Først og fremst er det lett å definere hva stat er, deres rolle i samfunnet, hvordan de påvirker og blir påvirket av økonomien, deres oppgaver i forhold til bedriften. Videre kan du trekke inn staten rolle gjennom middelalderen, de tre ind. rev og hvordan det har gått fra å tjene eliten/herskere sin interesse til å tjene folkets fellesinteresser.

 

Angående den nordiske modellen tenker jeg for det meste om "velferdsstaten" (f.eks. sikkerhetsnettet til arbeidsledige), lønnsstrukturen og det nære forholdet mellom stat og næringslivet. Det hadde vært kjipt om vi fikk en oppgave som bare handlet om den nordiske modellen ja, er jo ikke så mye å trekke inn der...

Svært mange gode poeng der. Nå hørtes staten og bedriften ikke så fælt ut hvis det skulle komme en oppgave om nettopp det. Mye å trekke inn ser jeg, er jo en rød tråd gjennom læreplanen. Jeg kommer ikke til å hoppe i taket hvis det kommer en sær oppgave med stor S hvor det ikke er så mye å vinkle inn andre deler av kurset i besvarelsen. Please no, så ja til vide oppgaver.

 

Hva tenker du/dere om etikkdelen? Jeg tror jeg er mer rustet på etikkdelen enn historiedelen. Så er det sånn at de forrige eksamene har bl.a allerede omhandlet om CSR, egeninteressens problem og samfunnsansvar. Hva mer? Er det noen andre temaer som kan puttes under etikkdelen?

 

Jeg vet ikke hvor stor sjangs det kommer én til oppgave om det, men det burde jo egentlig det ved siden av en historieoppgave. At det derimot kommer en etikkoppgave som kun handler om etiske hovedprinsipper, eller gå i dybden om rettighetsprinsipper mm. er lite sannsynlig. Hadde ikke klødd meg så hardt i hodet under eksamen hvis vi hadde fått det - men hva vet jeg. I grunnen hadde det blitt altfor enkelt for å være en eksamensoppgave. Det samme med f.eks "Redegjør for hva som menes med den ind.rev og viktige forskjeller på disse" som jeg har lest meg blå på. Det må jo nesten komme en oppgave som er noenlunde særere enn det der, altså - om vi så skulle fått de tre ind. rev som en av oppgavene. I såfall måtte oppgaven ha tilføyd en setning til som "og legg særlig vekk på___" eller "drøft dernest____"

[Nash]

Er enig at det ikke blir en etikkoppgave hvor man skal bare reprodusere de ulike teoriene og begrepene. Blir iallefall en veldig kjip oppgave. Men de vil nok kople opp etikkdelen til noe som er relevant til idag, som kanskje finanssektoren.

 

Har forresten veldig vanskeligheter med å sette meg inn i entreprenørskap og innovasjon ettersom det ble utgitt som oppgave til forrige konteeksamen. Det gjelder også andre temaer som Adam Smith/egeninteresse som har vært gitt de siste årene. Vet ikke om det er noen god strategi, men satser på det likevel...

[torke]

Hadde vært deilig med Schumpeter, har veldig god kontroll over det temaet. Men tviler sterkt på at det blir noe innenfor det området. Etikk og CSR er aktuelt!

[wilzoo]

Oppgavene er jo bygd opp slik at man skal dra inn teori på tvers av emner.

 

Eksamensoppgaver 2009

 

1.Lederkapitalismen (”managerial capitalism”) vokste frem i USA under den andre industrielle revolusjon og spredte seg deretter til blant annet Europa. Gjør rede for hva som preget lederkapitalismen og hvorfor den fikk et så stort gjennomslag. Drøft noen av de utfordringene lederkapitalismen møtte fra 1970-tallet og frem til i dag.

 

2.Redegjør for begrepet om bedriftens samfunnsansvar (“corporate social responsibility”). Drøft deretter Milton Friedman påstand om at “The social responsibility of business is to increase its profits.” (Påstanden er sitert i pensumartikkelen fra The Economist, ”Just good business”.)Du må gjerne fremheve historiske endringer og forhold.

 

Eksamensoppgaver 2010

 

1.Redegjør for hva som menes med Adam Smiths dilemma eller problem.

 

2.Hvorfor etablerer bedrifter seg i andre land? Hva forteller teoriene om multinasjonal selskaper oss om dette spørsmålet?

 

3. Det skjedde store endringer i bedriftens omgivelser på 1970-tallet, og noen betegner dette som inngangen til den tredje industrielle revolusjon. Redegjør for de viktigste endringene. Drøft dernest hvorfor aksjonærkapitalismen (”shareholder capitalism”) har styrket sin posisjon fra 1970-tallet og frem til i dag.

 

4.Redegjør for hva vi forstår med egeninteressens problem.

Drøft deretter ulike svar/løsninger på problemet. Du behøver ikke komme inn på alle løsningene i pensumkapitlet om egeninteressens problem. Dersom du trekker inn andre deler av kurset i besvarelsen er det fint, men det er ikke nødvendig.

 

Eksamensoppgaver 2011

 

ENTEN

Det er flere måter å utøve eierskapet til enbedriftpå. Redegjør for slike måter, og legg særlig vekt på relasjonen mellom lederskap og eierskap.

 

ELLER

Hvilken rolle spiller entreprenørskap og innovasjon i økonomien?

[ctryi]

Er enig at det ikke blir en etikkoppgave hvor man skal bare reprodusere de ulike teoriene og begrepene. Blir iallefall en veldig kjip oppgave. Men de vil nok kople opp etikkdelen til noe som er relevant til idag, som kanskje finanssektoren.

 

Har forresten veldig vanskeligheter med å sette meg inn i entreprenørskap og innovasjon ettersom det ble utgitt som oppgave til forrige konteeksamen. Det gjelder også andre temaer som Adam Smith/egeninteresse som har vært gitt de siste årene. Vet ikke om det er noen god strategi, men satser på det likevel...

Samme greie. Ikke helt motivert på akkurat de temaene du nevnte. Jeg leste hele en side av artikkelen om schumpeter en gang i høst (da visste jeg at de har hatt det som eksamensoppgave) og klappet igjen boka... Jeg leser alt det andre, men får vi nok en oppgave som omhandler innovasjon/entreprenør/leder- og eierskap og den duren er jeg så og si dead meat.

 

 

Synes dere at Karl Marx og kapitalismen er viktig? Eller forståelse for globalisering generelt?

 

 

Kommer nok en reprise av CSR, samfunnsansvar og egeninteressens problem. Leser en litt om det, men har vansker med å konsentrere meg 100 % om det når jeg vet at det allerede er blitt tatt opp som eksamensoppgaver. Men noe må jo gå igjen og igjen

[Stringer Bell]

Ser at de tre industrielle revolusjonene som helhet ikke har vært eksamensoppgave. Hadde vært et genialt tema, kunne dratt inn hele pensumet.

[Gjest Slettet-jS6upa]

Har noen de 9 løsningene på egeninteressens problem?

De 6 første er vel.

1. Eksterne og interne relasjoner

2. handelens og markedets frigjørende og siliviserende kraft

3. egeninteresse er ikke lik egoisme

4. Konsekvenser, nytteetikk og utilitarisme

5. Politikk - statlige reguleringer

6 CSR

 

men hva er de 3 siste?

[Gjest Slettet-jS6upa]

Fant det:

Løsninger/svar på egeninteressens problem:

1. Eksterne og interne relasjoner (skille disse)

2. Handelens og markedets frigjørende og siviliserende kraft (har det alltid vært eller vil det alltid være det?)

3. Egeninteresse er ikke lik egoisme (den omsorgsfulle bedriftsleder/slaveeier)

4. Det nytteetiske perspektivet. Konsekvenser, nytteetikk og utilitarisme (se på om konsekvensene er gode, ikke intensjonene)

5. Politikk- statlige reguleringer (”staten redder oss”)

6. CSR (”bedriften” tar til ”fornuften”, opplyst egeninteresse)

7. Religiøst kall

8. Markedet som underordnet middel (må likevel inneholde en god del moral for å fungere)

9. Rettferdighet som rimelighet (Frihet er nødvendig. Ulikheter må komme de svakeste mest til gode)

[hvorre]

Har pløyd meg gjennom pensum de siste dagene, og tror det blir fokus på ind.rev., Schumpeter og egeninteressen for min del, samt delen om Norge vs. Sverige. CSR har jeg god kontroll på fra innleveringen og etikken blir vel egentlig bare fyllstoff slik jeg ser det for meg.

[Gjest Slettet-jS6upa]

Skriver mitt eget kompendium, trur ikke det er så dumt! regner å være ferdig med det imorgen, og bruke resten av tiden på å pugge det!

[Gjest Slettet-jS6upa]

Er det noen som veit noe om den norske (nordiske) modellene. Noen som kan redegjøre noe om den?

Eventuelt svakheter og fordeler med enne samfunnsmodellen sett fra bedriftens side ?

[Hamsterino]

Fritt etter hukommelsen:

 

I følge Sejersteds artikkel er det en tendens til stort samarbeid mellom forretningslivet og staten generelt i både Sverige og Norge.

 

Forskjeller mellom Sverige og Norge er at Sverige ventet lenger med å avvikle adelen og ikke hadde like sterke demokratiske tradisjoner som Norge tradisjonelt har hatt. Dette førte til at bedriftene ikke ble uglesett slik som i Norge, og kunne heller utøve innflytelse i sin kraft av å være bedrifter, i samarbeid med staten. Sverige utviklet dermed flere store banker og en sterkere industri, selv om naturressursene i prinsippet ikke varierer stort mellom Norge og Sverige.

 

Norge derimot hadde en tendens til å se på større bedrifter som noe negativt for samfunnet, mye på grunn av veldig svak, og etter 1814, ikke-eksisterende adel. I tillegg hadde kampen for selvstendighet innført sterke demokratiske tradisjoner, bedriftene ble sett på som en trussel mot dette.. Det var mer små, enkeltstående enheter av industri, og dårlig infrastruktur. I tillegg ble enhver industri regulert til døde. Industrimenn gikk inn i politikken for å kunne utøve innflytelse. En annen måte å illustrere forskjellene på er at i stedet for store banker som man hadde i Sverige, hadde man små sparebanker i Norge. Når da økonomiske kriser kom kunne de svenske bankene samarbeide og motvirke effektene av krisen, mens Norges små, enkeltstående banker ikke kunne utøve samme innflytelse, og Norge måtte "ri av" krisen. På 1900-tallet fikk man "Hovedavtalen" med industrien, en avtale som spesifiserte at staten tok seg av makroøkonomien og bedriftene skulle sørge for fred innad i industrien. Lex Thagaard, en lov som ga staten en slags vetorett over ledelsesbeslutninger i bedrifter, var i kraft på 40-50-tallet, og er også et signal om Norges mistro til bedriftene.

Libertas var en organisasjon styrt av industrimenn fra både Norge og Sverige som donerte penger spesifikt til forskjellige partier og medier som støttet bedriftenes sak, og sørget for stor oppstandelse etter avsløringer. Dette førte på nytt til at partier ville innføre tiltak for heller å få små enkeltstående enheter i næringslivet.

 

 

Ut på 1900-tallet ble det en større tendens til deltakelse av fagforeninger i både Norge og Sverige, og forskjellene jevnet seg mer ut. Fremdeles kan man se forskjellene mellom Norge og Sverige ved at industrimennene i Sverige hadde møter med representantene til staten. Utstrakt samarbeid mellom arbeiderpartiene og fagforeningene ble også vanlig i begge land (dette står ikke i artikkelen men jeg har tenkt på det selv: Se hvilke posisjoner organisasjoner som LO har i Norge i dag, der lederne blir stemt opp som de mektigste i Norge av og til. Sikkert et resultat av dette).

 

Både Norge og Sverige fikk et nettverk av komiteer der arbeiderne møtte arbeidstakerne. Videre begrensninger ble innført mot arbeidstakere på 60-tallet og i Norge kom arbeidsmiljøloven i 1977.

 

Globaliseringen i økonomien fra 1980-tallet og utover førte til store omveltninger og ustabilitet som følge av økt konkurranse i forretningslivet. Bedrifter ble i større grad deregulert som følge av dette, og fikk større makt. I 1991 gikk arbeidsgiverorganisasjonen i Sverige ut av samarbeidet i komiteene som ble innført etter krigen som et resultat av at deltakelse ikke lenger var nødvendig for å utøve innflytelse.

 

Som følge av mindre begrensninger for bedrifter kan man igjen se samfunnsklasser i de svenske og norske samfunnene, mellom kapitalistene og arbeiderne. Bedriftene blir ikke lenger sett på som effektive å påvirke samfunnet gjennom fordi de er mye mer utstabile etter den 3. industrielle revolusjonen.

 

 

...og det er alt jeg kan huske at the moment.

[trexys]

Jeg ser for meg at ene eksamensoppgaven omhandler globalisering. Hva tenker dere om dette?

[Stringer Bell]

Den har vel vært oppe før..

[trexys]

Den har vel vært oppe før..

 

Jeg kan ikke se at globalisering har vore en eksamensoppgave tidligere. Hvor har du dette fra?

[Stringer Bell]

Våren 2010 : Hvorfor etablerer bedrifter seg i andre land? Hva forteller teoriene om multinasjonale selskaper oss om dette spørsmålet?

[trexys]

Beklager, det har gått i mye lesing de siste dagene. Tenkte det var en oppgave bare om MNS.

[Stringer Bell]

Har lest i over en uke, men føler at jeg ikke sitter igjen med en dritt.. Vil bare ha denne overstått nå!

[hvorre]

Stat - Bedrift VEt ikke heelt hvor nyttig denne her er, men litt er vel mulig å få klemt ut av den.

[ctryi]

Huff, gleder meg også til å få dette overstått. Har lest jevnt og trutt fra starten av, men gruer meg fortsatt. Synes heller ikke at det er trygt å BARE fokusere på det de ikke har fått på eksamen. Sitter her med alle powerpointene, artikkelsamlingen, egne notater og sammendrag som har blitt skrevet fra dag 1 pluss det jeg har funnet på nettet, men allikevel er jeg frustrert. Vil ikke kaste bort tiden nå når det kun er en dag igjen, men vet ikke om det jeg leser akkurat nå er noe som kommer på eksamen, DET er frustrerende. Og så lurer jeg på om vi i år får noe om en av filsofene/økonomene mm. som hoveddel i en oppgave. Hva som helst! Kan f.eks ikke så mye om Marx eller Weber eller til å klare å skrive 5-6 velskrevne sider om det. Smith har blitt tatt, Schumper? Ja. Hva kan det være...