Kan man være religiøs og samtidig vitenskapsmann/-kvinne?

[debattantesofie]

Noen synes det er rart at de som jobber med forskning og vitenskap også kan være religiøse. I utgangspunktet vil jeg si meg helt enig i det. Likevel synes ikke det er det minste rart at det finnes religiøse mennesker i dagens vitenskapelige miljøer. Det er nemlig plass for både blind tro, paradokser og kaklende sprø tolkninger av virkeligheten i moderne vitenskap.

 

Et av de beste eksemplene er religionen kjent som kvantemekanikk. Kvante-pastorene preker at det finnes mange forskjellige former for krefter. Men hvilke andre former for fysisk kontakt kan du forestille deg, annet enn "push and pull"? Pastorene vil ha det til at det finnes flere. De snakker om at partikler bærer på krefter på samme måte som en lastebil frakter gods. En partikkel reiser gjennom rommet og "lesser av" kraften når den kommer i kontakt med andre partikler. Men dette er ingen forklaring, bare en beskrivelse, på samme måte som når kristne pastorer beskriver helbredelse ved bønn.

 

Kvantemekanikken er full av paradokser, uten at det ser ut til å bekymre kvante-pastorene. Disse menneskene aksepterer blant annet at enheter som er avgrenset av tid og rom, like fullt kan utgjøre den samme entiteten. Slike paradokser løser pastorene med å innføre ad hoc-løsninger, nye eksotiske partikler, mørk materie, skjulte dimensjoner, krummet rom, tidreiser, og andre evangelier.

 

Disse kaklende sprø teoriene har gitt grønt lys til massemedia for å behandle religion som vitenskap. Tidsreiser, ormehull, tilintetgjøring av materie, teleportering er ikke lenger forbeholdt religionene - dette har blitt mainstream "vitenskap". Er det rart respekten for vitenskap er synkende, og at det helt fint lar seg gjøre å kombinere et liv som vitenskapsmann/kvinne med et liv som religiøs?

 

Mitt svar er et rungende NEI.

Endret 27. november 2010 av debattantesofie

[Flin]

Personlig så tror jeg problemet der din totale mangel på forståelse av både religion og vitenskap. Du skjønner ikke kvantemekanikken, du skjønner ikke hva kvantemekanikken forsøker å gjøre og du skjønner ikke hvorfor kvantemekanikken ble utviklet.

 

Du virker som om du ikke forstår hva vitenskap går ut på, det eneste du gjør er å trolle rundt denne seksjonen å poste dritt post etter dritt post. Jeg ville anbefale deg å lese litt om disse temaene før du uttaler deg så sterkt, men det nytter vel ikke det heller. Du har bestemt deg for at noe er dumt og du nekter å høre på fornuft.

 

Jeg kunne også spurt deg om å komme med eksempler på det i kvantemekanikken du ikke forstår og så kunne jeg prøvd så godt jeg klarer å forklare det til deg, men du hadde nok ikke akseptert noe av det jeg hadde skrevet.

 

Til slutt vil jeg bare si: Bare fordi du ikke forstår noe, på grunn av dine egen begrensninger som person, så er det ikke sikkert at det er feil.

[debattantesofie]

Du skjønner ikke kvantemekanikken

 

If you think you understand quantum mechanics, you don't understand quantum mechanics.

- Richard Feynman

 

Jeg ville anbefale deg å lese litt om disse temaene før du uttaler deg så sterkt

 

du nekter å høre på fornuft.

 

Jeg leser mye om moderne vitenskap, spesielt kvantefysikk og relativitetsteori, og jeg blir bare mer og mer sjokkert over tullballet deres. I moderne vitenskap er det helt stuerent å tro at det er mulig å grave et hull i selve rommet , at man ved å følge en rett linje kan ende opp på samme sted som man startet uten å snu, at man vil krympe hvis man løper svært raskt, at objekter kan miste massen sin og bli til energi, og at tvillinger ikke nødvendigvis må være like gamle!

 

Er det dette du kaller fornuft?

 

Jeg kunne også spurt deg om å komme med eksempler på det i kvantemekanikken du ikke forstår og så kunne jeg prøvd så godt jeg klarer å forklare det til deg, men du hadde nok ikke akseptert noe av det jeg hadde skrevet.

 

Jo, dersom du kan forklare det rasjonelt.

[Camlon]

Personlig så tror jeg problemet der din totale mangel på forståelse av både religion og vitenskap. Du skjønner ikke kvantemekanikken, du skjønner ikke hva kvantemekanikken forsøker å gjøre og du skjønner ikke hvorfor kvantemekanikken ble utviklet.

 

Du virker som om du ikke forstår hva vitenskap går ut på, det eneste du gjør er å trolle rundt denne seksjonen å poste dritt post etter dritt post. Jeg ville anbefale deg å lese litt om disse temaene før du uttaler deg så sterkt, men det nytter vel ikke det heller. Du har bestemt deg for at noe er dumt og du nekter å høre på fornuft.

 

Jeg kunne også spurt deg om å komme med eksempler på det i kvantemekanikken du ikke forstår og så kunne jeg prøvd så godt jeg klarer å forklare det til deg, men du hadde nok ikke akseptert noe av det jeg hadde skrevet.

 

Til slutt vil jeg bare si: Bare fordi du ikke forstår noe, på grunn av dine egen begrensninger som person, så er det ikke sikkert at det er feil.

Utenom det trådstarter skriver, så kan du være enig at det er mye rot og paradokser på høyere nivå fysikk.

Her er en haug av uløste problemer i fysikk.

http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_unsolved_problems_in_physics

[Isbilen]

I motsetning til religiøse ledere vil ingen ordentlig vitenskapsmann forplikte seg til å forklare alt. Derfor er det ikke noen mangel ved "vitenskapen" at folk er uenige eller at det er mye vi enda ikke skjønner.

 

Det er fullt mulig å være religiøs vitenskapsmann. Det sier ikke seg selv at man som religiøs må tro at det er en synd å utforske skaperverket, snarere tvert imot. Hvis man tror på en allmektig og god gud, vil det være mer logisk at muligheten til å utarbeide teorier og forstå seg på virkeligheten er noe han har ment vi skal ha. Mener man at så mange som mulig av guds veier bør forbli uransaket, mener jeg man er svak i troen: da må man jo tro at vårherre ikke er bedre enn at hans grenser lar seg overskride med vitenskap.

 

Religion kan sågar fungere som fundament for vitenskapelig tenkning. Noen vil mene vitenskap er meningsløst uten at man kan være noenlunde sikker på at det man kommer frem til er sant. Da er en god og allmektig gud faktisk en garantist for dette, siden han ikke lurer oss og verden er slik den ser ut til å være.

[debattantesofie]

I motsetning til religiøse ledere vil ingen ordentlig vitenskapsmann forplikte seg til å forklare alt. Derfor er det ikke noen mangel ved "vitenskapen" at folk er uenige eller at det er mye vi enda ikke skjønner.

 

Det er mange religiøse ledere som sier "dette vet vi ikke", "Guds veier er uransaklige" osv. Men i likhet med klassiske religiøse dikter moderne vitenskaps-pastorer opp mystiske objekter og fenomener der kunnskapen ikke strekker til. De kristne har kommet opp med Gud, Satan og Edens Hage. Relativister og kvantefysikere har foreslått sorte hull, antimaterie, tidrom og gravitoner.

 

Noe av det mest religiøse i moderne vitenskap, er måten man behandler såkalte felter. Man snakker om at felter eksisterer som fysiske objekter. Men kan du peke på et felt? Nei. Ordet "felt" representerer ikke et objekt eller et medium. Ordet reppresenterer et fenomen, noe som skjer i nærheten av et annet objekt.

 

Det er fullt mulig å være religiøs vitenskapsmann. Det sier ikke seg selv at man som religiøs må tro at det er en synd å utforske skaperverket, snarere tvert imot. Hvis man tror på en allmektig og god gud, vil det være mer logisk at muligheten til å utarbeide teorier og forstå seg på virkeligheten er noe han har ment vi skal ha.

 

Poenget er at det er grunnleggende uvitenskapelig å tro at det eksisterer ting som det ikke finnes noen grunn til å tro at eksisterer.

Endret 27. november 2010 av debattantesofie

[Isbilen]

Men vitenskapsfolk kan si mye rart uten at de trenger å stå til regning for det før de lanserer en teori. Vi kommer ikke frem til noe som er riktig (hvis det i det hele tatt er mulig) uten å være innom utallige feilslutninger på veien. Det fine med vitenskapen er at man trenger ikke å ha rett for å bidra.

[wingeer]

Det eksisterer minst en vitenskapsmann/kvinne som er religiøs. Svaret på spørsmålet ditt er da, ja.

[debattantesofie]

Men vitenskapsfolk kan si mye rart uten at de trenger å stå til regning for det før de lanserer en teori. Vi kommer ikke frem til noe som er riktig (hvis det i det hele tatt er mulig) uten å være innom utallige feilslutninger på veien. Det fine med vitenskapen er at man trenger ikke å ha rett for å bidra.

 

Måten man bidrar til vitenskapen er å fremsette testbare hypoteser, og forsøke å motbevise disse.

[G]

Kan svaret være at religiøse godt kan ha sin tro og likevel kompromisse på å arbeide etter vitenskapelige metoder?

 

Dilemma til slike vil være å klare å holde skille mellom de to. Altså om følelser gjør seg gjeldene og påvirker det vitenskapelige arbeide, så kan en sitte med vitenskapelige resultater som ikke holder vann.

 

Vi kan vel også stille spørsmål ved om vi vil oppdage at det ikke holder vann med det samme.

 

Du nevner kvantefysiske ting og uttrykk, og der vil vi kanskje ikke oppdage "tidlig nok" våre feiltolkninger. Mannen eller kvinnen som postulerte noe vil kanskje være død for flere hundre år siden.

[debattantesofie]

Det kan finnes mange feiltolkninger som vi ikke klarer å oppdage med det første, men en ting er sikkert: Der det finnes paradokser, finnes det feiltolkninger. Og det er nok av paradokser i moderne vitenskap. I dag er det jo helt stuerent blant kvantepastorer å tro at en katt både kan eksistere og ikke eksistere (Schrödinger).

[Isbilen]

Men vitenskapsfolk kan si mye rart uten at de trenger å stå til regning for det før de lanserer en teori. Vi kommer ikke frem til noe som er riktig (hvis det i det hele tatt er mulig) uten å være innom utallige feilslutninger på veien. Det fine med vitenskapen er at man trenger ikke å ha rett for å bidra.

 

Måten man bidrar til vitenskapen er å fremsette testbare hypoteser, og forsøke å motbevise disse.

Man må likevel ha lov til å tenke, og tenke høyt, på ting som ikke nødvendigvis lar seg teste.

[debattantesofie]

Man må likevel ha lov til å tenke, og tenke høyt, på ting som ikke nødvendigvis lar seg teste.

 

Ja, du bør ha lov tli å tenke hva du vil. Men tankene er ikke nødvendigvis vitenskapelige.

[Isbilen]

Nei, men det gjør vel ingenting.

[debattantesofie]

Kvantefysikere tror at statistikk og sannsynlighet har noe å gjøre med fysiske hendelser, og at kunnskap og verifikasjon har noe å gjøre med virkeligheten.

 

De bortforklarer manglene og paradoksene i moderne vitenskap med statistikk. For eksempel har de tillatt seg selv å tro at posisjonen til et elektron rundt atomkjernen er et spørsmål om sannsynlighet.

 

Dette er analogt til å hevde at når din død vil inntreffe er et spørsmål om sannsynlighet. Joda, forsikringsmatematikere baserer forsikringspremier på døds- og ulykkesstatistikker fordi det fungerer i stor skala, men vi forstår likevel at det ikke er snakk om sannsynlighet i et enkelttilfelle.

[Isbilen]

Jeg vet ikke nok om kvantefysikk til å uttale meg konkret, men hvis man opererer i et abstrakt univers (slik matten gjør) gjelder egne regler. I ethvert vitenskapelig felt er det mye som er underforstått når man kommer over et visst nivå, og derfor vil ikke nødvendigvis jeg og du skjønne det dugg av hva to kvantefysikk-doktorer snakker om selv om vi tilsynelatende gjenkjenner ordene de bruker.

Endret 27. november 2010 av Isbilen

[debattantesofie]

Jeg vet ikke nok om kvantefysikk til å uttale meg konkret, men hvis man opererer i et abstrakt univers (slik matten gjør) gjelder egne regler. I ethvert vitenskapelig felt er det mye som er underforstått når man kommer over et visst nivå, og derfor vil ikke nødvendigvis jeg og du skjønne det dugg av hva to kvantefysikk-doktorer snakker om selv om vi tilsynelatende gjenkjenner ordene de bruker.

 

Man trenger ikke være Einstein for å forstå at paradokser ikke kan eksistere i virkeligheten. Kvantefysikere sier at lys er BÅDE partikler OG bølger. Noen forsøk indikerer at lys er bølger mens andre indikerer at lys er partikler. Men disse konklusjonene er motstridende. Dessverre forstår ikke kvantefysikerne dette, så i stedet for å konkludere med at lys må være noe annet enn lys og partikler, sier de at lys er begge deler!

Endret 27. november 2010 av debattantesofie

[wingeer]

Det er vel ikke akkurat helt slik bølgepartikkeldualiteten er, men.

[Isbilen]

I en viss forstand, ja. Men språket står ikke over virkeligheten. Hvis vi har laget oss to begreper vi kaller "partikler" og "bølger" og bestemmer oss for at det ene ikke kan være det andre, betyr ikke det at det er virkeligheten det er noe galt eller falskt med når den ikke svarer til forventningene. Da må vi jo tenke oss om, og det er det vitenskapen er - en tankemåte som i den grad det er mulig forsikrer oss mot å lure oss selv.

Jeg forstår ikke helt hvordan noe kan være både bølger og partikler, men i og med at jeg ikke har gått særlig hardt inn for det må jeg nesten slå meg til ro med at andre sannsynligvis har bedre greie på det og er i stand til å snakke meg langt over hodet.

[debattantesofie]

Kvantepastorene sier at lyset forlater sola som en partikkel, så omvandles til en bølge som reiser gjennom rommet, og når den når fram til dobbeltspalten vår på jorda så omvandles den til TO partikler, disse møter hverandre igjen på den anre siden og blir så en bølge.

Endret 27. november 2010 av debattantesofie