Noen ganger gjør det bare så vondt, å tenke på deg.

[Gjest KjærlighetErNoeDritt]

Han var det nærmeste jeg har vært en kjæreste. Jeg gav han alt, men det var ikke nok. Jeg gjorde alt for at han skulle være glad, for hvis han var glad, så var jeg glad.

Han hadde aldri de samme følelsene som meg, men han lot det fortsett for det om han visste at jeg falt mer og mer for han. Jeg ville ikke gi slipp, fordi jeg var så glad i han og ville ikke bli alene igjen.

 

Men så skjærte alt seg og han såret meg. Nå er det 1 måned siden jeg snakket med han. Jeg har prøvd å holde meg opptatt med andre ting, men noen ganger kommet savnet etter han og det gjør vondt å tenke på at han ikke savner meg. At jeg er den eneste som lar tårene renne fordi, det er over.

 

Jeg vet ikke om jeg elsket han, men jeg var veldig nær og sa det aldri til han, hvor mye jeg faktisk følte for han, fordi jeg visste at følelsene ikke var gjennsidige.

 

Jeg tenker ikke på han hver dag lenger, så jeg er på god vei mot å komme over han. Jeg skulle bare ønske at jeg hadde klart å glemme han fortere og at jeg ikke hadde latt "forholde" pågå så lenge.

Føler egentlig jeg bare har meg selv å klandre og føler ofte at det er min feil, for det om jeg vet at han også har litt av ansvaret.

Tror egentlig at vi begge kunne ha taklet det bedre, men jeg må vel bare slutte og tenke på hva som skjedde og bare komme meg videre.

Ta en dag av gangen.

 

Dette er ikke et innlegg der jeg søker råd eller noe, jeg måtte bare få ut hva jeg følte.

Peace out

[Gjest heh]

Så bra du forsøker å komme over ham.

 

Jeg derimot, er mer på "ikke gi opp og få ham tilbake og vær care til situasjonen til man vet det ikke går"-holdningen.

[Blåbær]

Du var for needy.

[Gjest TS]

Så bra du forsøker å komme over ham.

 

Jeg derimot, er mer på "ikke gi opp og få ham tilbake og vær care til situasjonen til man vet det ikke går"-holdningen.

 

aaah jeg kjenner igjen den holdningen Hehe

 

Du var for needy.

 

Haha! Noen folk tror de vet alt (men du kan ikke vite det bare av det jeg skrev), uansett takk for de hjelpende ordene

 

Jeg føler meg uansett mye bedre nå

[Blåbær]

Jeg gav han alt, men det var ikke nok. Jeg gjorde alt for at han skulle være glad, for hvis han var glad, så var jeg glad.

 

Tror det der sa nok. Hadde blitt skremt om en jeg hadde rotet litt med hadde skrevet noe slikt om meg.

[Shablagoy]

Jeez, et lite sekund ble jeg redd for at du var den jenta jeg opplevde akkurat det samme med. Og da mener jeg ganske akkurat det samme, er til og med omtrent en måned siden jeg prata med denne jenta.

 

Men så kom jeg på en vesentlig ting. Det du skriver er min historie, ikke hennes.

[Gjest TS]

Jeg gav han alt, men det var ikke nok. Jeg gjorde alt for at han skulle være glad, for hvis han var glad, så var jeg glad.

 

Tror det der sa nok. Hadde blitt skremt om en jeg hadde rotet litt med hadde skrevet noe slikt om meg.

 

 

Vi rotet ikke bare litt. Vi hadde et slags "forhold" i flere måneder, Og jeg verken viste eller sa noe om hvor mye jeg FAKTISK likte han, det skrev jeg jo her! Fordi jeg visste at det bare ville drive han bort.

[Gjest leonie]

Tror jeg har vært i akkurat samme situasjon som deg. Var på dealern i 4 mnd med han som jeg likte så utrolig godt!! hver gang jeg skulle møte han var jeg i himmelen! Viste det aldri så tydelig (eller prøvde å ikke gjøre det), men han visste veldig godt at jeg gjorde det.. og han gjorde det samme, men sa at han måtte være helt sikker(!) for å gå inn i et forhold nå da han ble 30 i sommer.. han er kjent for å være vinglete med damer, og "aldri" bli fornøyd og bli sammen med noen, så jeg fikk jo noen advarsler i forkant.

 

Jeg følte likevel det ville ordne seg. Vi hang sammen i over 4 måneder, og vennene hans sa han aldri hadde vært så nærme "sammen" med noen på lenge. Men jeg merket at han tenkte mye, og var usikker. og jeg ble etterhvert utrolig lei og så utrolig sårbar. Dette endte rett og slett i endel krangler, han skjønte ikke (eller ville ikke skjønne) at det var vanskelig for meg at han sto med all "makten".. og plutselig "slo han opp". Jeg var helt knust! Jeg likte han så utrolig godt. vi møttes en gang etter dette igjen! Siden har vi ikke hatt noe kontakt:( Dvs jeg tar jo ikke kontakt. Men hvis noen skulle gjort det burde det vært han.. Det gjør meg utrolig vondt at han ikke bryr seg mer enn dette..Likevel hører jeg at han spør etter meg gjennom våre felles venner... men han tar altså aldri kontakt:( det er forferdelig!! Så ja!! jeg skjønner hvordan du har det.

[Gjest TS]

Tror jeg har vært i akkurat samme situasjon som deg. Var på dealern i 4 mnd med han som jeg likte så utrolig godt!! hver gang jeg skulle møte han var jeg i himmelen! Viste det aldri så tydelig (eller prøvde å ikke gjøre det), men han visste veldig godt at jeg gjorde det.. og han gjorde det samme, men sa at han måtte være helt sikker(!) for å gå inn i et forhold nå da han ble 30 i sommer.. han er kjent for å være vinglete med damer, og "aldri" bli fornøyd og bli sammen med noen, så jeg fikk jo noen advarsler i forkant.

 

Jeg følte likevel det ville ordne seg. Vi hang sammen i over 4 måneder, og vennene hans sa han aldri hadde vært så nærme "sammen" med noen på lenge. Men jeg merket at han tenkte mye, og var usikker. og jeg ble etterhvert utrolig lei og så utrolig sårbar. Dette endte rett og slett i endel krangler, han skjønte ikke (eller ville ikke skjønne) at det var vanskelig for meg at han sto med all "makten".. og plutselig "slo han opp". Jeg var helt knust! Jeg likte han så utrolig godt. vi møttes en gang etter dette igjen! Siden har vi ikke hatt noe kontakt:( Dvs jeg tar jo ikke kontakt. Men hvis noen skulle gjort det burde det vært han.. Det gjør meg utrolig vondt at han ikke bryr seg mer enn dette..Likevel hører jeg at han spør etter meg gjennom våre felles venner... men han tar altså aldri kontakt:( det er forferdelig!! Så ja!! jeg skjønner hvordan du har det.

 

Ja det var sykt likt det som skjedde med meg! Vet hvordan du har det..det blir heldigvis bedre etterhvert og vi lærer jo noe av det da

Lykke til videre og vær sterk!

[bemeher]

Er på en måte godt å se at det er mange som har vært i samme båt. Det med skjevfordelt makt i et forhold er "killer" og er tilnærmet umulig å gjøre noe med. Opplevde nettopp det samme, hun hadde ikke de "rette følelsene", noe jeg synes er vanskelig, men forståelig, og veldig smertefullt.

 

Ønsker at det skal hjelpe å ha en "care" holdning, men vet nok at ikke ting blir å forandre seg, men håpet og savnet blir ikke borte med det første!

 

Takk for innlegget ditt, gjør meg noe mer optimistisk hvertfall...