18 år og gravid

[Gjest Jente18]

Kan jo egentlig opplyse om at disse guttene hverken var "eksotiske" eller at jeg var på ferie i Hellas, siden så mange tror det. Takk for svar i allefall.

[Locrin]

Du kommer over det i løpet av kort tid. Det er en celleklump som du fjerner. Intet mer. Har en venninne som tok abort, hun har ikke hatt problemer med den avgjørelsen i ettertid.

[Jason P. C.]

Hadde jeg blitt gravid som 18åring hadde jeg definitivt tatt abort.

 

Du er så vidt voksen, du har hele livet ditt foran deg, et barn er for stort ansvar. Har du noen nære venninner du kan snakke med? Du bør snakke med noen som kjenner deg, og som du stoler på. Kanskje de har gått igjennom det samme valget før, og kan støtte deg gjennom dette

[MilKman']

Alle som mener at man får så mange sammenbrudd, da skal man vel være litt flere uker/måneder på vei...?

Og faktisk hatt lyst på barn tidligere, men at denne avgjørelsen kom brått på.

[Zaftig]

Adoptere bort barnet er kanskje en mulighet?.

[MilKman']

Adoptere bort barnet er kanskje en mulighet?.

 

Det er vel kanskje å tenke litt vel langsiktig...

Og det er vel vanskeligere å adoptere bort etter man først har fått det enn å ta abort.

[Nie]

Først og fremst, ikke alle bør føle seg truffet av denne kommentaren, så de kan bare overse den:

 

Tankeløse tullinger! Er det eneste som er inni hodene deres statistikk tatt ut av sammenhengen?!

 

Jeg kan gå med på mange av ta-abort-argumentene her inne. Du kjenner ikke faren, du må gjøre det alene, utdanning blir mer slitsomt osv. Men at man skal ta abort for å kunne feste, fordi det er ett sånt utrolig tap om man ikke får gå på byen 2 ganger i helgen, 52 helger i året? Det er det absolutt dummeste jeg har hørt.

 

Javel, så er det mange i alderen 18-25 for eksempel som liker å feste ofte, og av en eller annen tåpelig grunn ikke kan tenke seg å sitte hjemme en helg. Men det finnes unntak. Ganske mange av dem også. Jeg kjenner flere, medregnet megselv, som foretrekker rolige lørdagskvelder med max ett vennepar og en flaske vin. Ting man fint kan gjøre med barn i huset.

 

Jeg var 18 og gravid. Ble 19 før frøkna kom til verden, og jeg har ikke angret ett sekund på at jeg beholdt. Nå var ikke jeg i samme situasjon som TS, jeg er fremdeles samboer med barnefaren slik jeg var når jenta vår ble unnfanget. Men det var langt fra planlagt.

 

Angående det med utdanning. Selvsagt kommer det til å bli mer slitsomt med en liten å passe på. Men de små legger seg rimelig tidlig i mange år, så det er tid til å pugge på kvelden. Og face it, det er ikke så mye annet enn pugging og husarbeid du får gjort da, uansett. Har du familie og venner som stiller opp, så skaffer du deg i barnevakt i dagene før eksamen, så du får sprengpugget.

 

Det jeg vil frem til TS, er at det kan gå så utrolig bra selv med en baby på slep. Litt mer innsats på litt mindre tid må til, men det du får tilbake er helt utrolig også. Jeg har ikke ord til å beskrive de fantastiske følelsene jeg fikk i hele kroppen første gang min frøken sa mamma, gikk sine første skritt osv. Men selvsagt, du vil mest sannsynlig få sjangsen senere i livet også, etter at du har fått gjort utdanningen din, så alle valgmulighetene står der med sine fordeler og ulemper, og du har virkelig fått slengt ulempene i fanget i denne tråden, men du må se på hva som scorer mest hos deg, fordelene eller ulempene.

[KANE2009]

Ett ord: abort.

[Vikestart]

Det er ikke blitt et ordentlig levende individ ennå. Du dreper ingen ved å ta abort. Dette potensielle barnet vil jo vokse opp uten en far og med en "uerfaren" mor (18 år er ikke akkurat den beste alderen å bli mor i. Mener man burde være nærmere 30 åra i hvert fall). Tenk litt på det også. Du er ikke klar ennå?

[BeFs]

Aldersargumentet holder bare ikke vann. Jeg er 22, har ei datter på 5 og en gutt på 2. Nå er jeg fremdeles samboer med mora, men alderen er absolutt ingen hindring.

[Zaftig]

Adoptere bort barnet er kanskje en mulighet?.

 

Det er vel kanskje å tenke litt vel langsiktig...

Og det er vel vanskeligere å adoptere bort etter man først har fått det enn å ta abort.

 

Ja det er sant, men nå tenkte jeg om Trådstarter hadde emosjonelle problemer med å "drepe" fosteret.

[StormEagle]

Den ene gangen vet jeg at jeg brukte kondom, den andre er jeg usikker, da jeg var komplett dritings. Helt ufattelig lite gjennomtenkt og ansvarsløst.

 

Joda, men jeg kan se for meg at studiene blir fjorten ganger hardere, og studiet er vel ikke særlig lett fra før av. I tillegg, selv om det kanskje er et rart problem å bekymre seg over, men hvem vil ha en jente på 19-20 som allerede har barn? Gutter/menn skyr ofte ansvar og forpliktelser som pesten i starten.

Annse deg selv som rimelig heldig. Du har et valg etter annsvarsløsheten. Du kan velge abort, adopsjon eller å beholde barnet. Hadde du vært en gutt hadde det samme ført til ingen valgmuligheter og meget sannsynelig at du hadde måtte betalt masser av penger for en unge du ikke hadde fått se noe særlig av i 20 år....

Endret 24. november 2010 av flesvik

[Gjest medlem-1432]

Du kommer over det i løpet av kort tid. Det er en celleklump som du fjerner. Intet mer. Har en venninne som tok abort, hun har ikke hatt problemer med den avgjørelsen i ettertid.

 

Tja. Et foster ved alder 12 uker er sirka 8-9 centimeter langt. Hjertet slår, organene er utviklet, overleppa kan beveges og fostervann svelges.

 

...Bare en celleklump sa du?

[Locrin]

Du kommer over det i løpet av kort tid. Det er en celleklump som du fjerner. Intet mer. Har en venninne som tok abort, hun har ikke hatt problemer med den avgjørelsen i ettertid.

 

Tja. Et foster ved alder 12 uker er sirka 8-9 centimeter langt. Hjertet slår, organene er utviklet, overleppa kan beveges og fostervann svelges.

 

...Bare en celleklump sa du?

 

Jupp. Du er også bare en celleklump hvis du absolutt vil kverulere

[ze5400]

Du kommer over det i løpet av kort tid. Det er en celleklump som du fjerner. Intet mer. Har en venninne som tok abort, hun har ikke hatt problemer med den avgjørelsen i ettertid.

 

Tja. Et foster ved alder 12 uker er sirka 8-9 centimeter langt. Hjertet slår, organene er utviklet, overleppa kan beveges og fostervann svelges.

 

...Bare en celleklump sa du?

 

Betyr det at hjernen er nok utvikler til at celleklumpen har bevissthet?

 

Nei, aldeles ikke.

[Gjest medlem-1432]

Det er ikke en celleklump, men et foster. Som består av mange forskjellige typer celler med forskjellige funksjoner, akkurat som oss.

 

Jeg er ikke ute etter å kvervulere så det kan dere bare glemme.

[Litejk]

Selg det til bruk i stamcelleforskning!!

 

Nei men fra spøk til revolver. Du vil ikke ha dette barnet her. Du husker ikke engang hvem faren er. Du har maaange år på deg til å få barn senere. Tenk hvor herlig å få sitt første barn med den mannen man elsker for eksempel!

 

Poenget er, abort er en god ting, det er en grunn til at folk gjør det. Det er ikke alltid det passer seg å få et barn. Som flere sier, det er bare en klatt med celler. Jada, det er et vanskelig valg, men kanskje et valg som må gjøres?

[Shablagoy]

Min sterke anbefaling til trådstarter er at hun bare prater med foreldre/nære venner, og prøver å ta kontakt med andre som har vært i samme situasjon.

 

Forestill deg begge scenarioer. Hva gjør jeg, hvordan blir hverdagen min etc. om jeg velger å få/ikke få dette barnet.

 

Du må virkelig ikke la deg påvirke av hva andre mener og tror om hvordan livet ditt og barnets liv blir, om du får barnet.

 

En sjanse tar du uansett..

[MilKman']

Jeg har sagt mitt som er relatert til emne, så jeg vil gjerne komme med noe som ikke er det:

 

Prøv å skaff nr til den (kanskje) kommende faren, og si "Gratulerer, du skal offisielt bli pappa!", bare på pur faenskap. Tipper han aldri drikker igjen.

[KANE2009]

Det er ikke en celleklump, men et foster. Som består av mange forskjellige typer celler

Celleklump = en klump med celler. Det er jo akkurat det du definerer her oppe også!

Endret 25. november 2010 av Kimma16