Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

18 år og gravid


Gjest Jente18

Anbefalte innlegg

Da har det som jeg aldri ville tro skulle skje, skjedd.

Har hatt symptomer i det siste, og tok en graviditetstest for sikkerhetsskyld. Den var positiv, så jeg kjøpte en ny. Denne var også positiv. I følge testen er det fem uker siden jeg ble "befruktet" og jeg var i utlandet for fem uker siden, hvor jeg hadde sex med to forskjellige gutter. Har ingen anelse hvem de er, annet enn fornavn. Jeg er i sjokk, aner ikke hva jeg skal gjøre. Har alltid hatt innstillingen om å ta abort, men når man er i situasjonen selv, så er det så fryktelig annerledes. Vet det er feil å tenke sånn, men det er på en måte en del av meg. Jeg ble selv til ved at mamma gikk ut av sykehuset noen minutter før hun egentlig skulle ta abort. Har store planer om en god utdanning, men nå er hele livet mitt snudd på hodet.

 

Hjelp.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Den ene gangen vet jeg at jeg brukte kondom, den andre er jeg usikker, da jeg var komplett dritings. Helt ufattelig lite gjennomtenkt og ansvarsløst.

 

Joda, men jeg kan se for meg at studiene blir fjorten ganger hardere, og studiet er vel ikke særlig lett fra før av. I tillegg, selv om det kanskje er et rart problem å bekymre seg over, men hvem vil ha en jente på 19-20 som allerede har barn? Gutter/menn skyr ofte ansvar og forpliktelser som pesten i starten.

Lenke til kommentar

I tillegg, selv om det kanskje er et rart problem å bekymre seg over, men hvem vil ha en jente på 19-20 som allerede har barn? Gutter/menn skyr ofte ansvar og forpliktelser som pesten i starten.

Det hjelper ikke å få slike tanker allerede nå. Det finnes mange gutter/menn som ikke ser på (eksisterende) barn som et problem.

Lenke til kommentar

Jeg vil ikke si du er fucked, men en lang og krevende utdannelse er vel ikke helt det letteste. Jeg aner helt ærlig ikke hva jeg ville gjort, men prøv å finn ut hva som er rett for deg og det eventuelle barnet. Vil du være i god stand til å ta vare på det, hvordan vil barnet blir påvirket av å ikke ha aning om hvem den biologiske faren er osv.

Lenke til kommentar

kos deg med å studere og oppfostre en liten unge samtidig, blir mye arbeid og lite morro av det, ser selv det sosiale rundt å studere som veldig viktig og du får ikke akurat mye tid til å gå ut når du skal mate og stelle en smårolling og få gjort arbeid i tillegg. noen overflod av penger har du nok ikke heller.

 

vanskelig å si men har sikkert vært bedre med en unge som har en far som bryr seg og to foreldre med fast inntekt og ikke bare studielånet å leve på.

du vet jo heller ikke om han som er faren har noen genetiske sykdommer i familien som kan gjøre ting enda tøffere...

 

nå er det jo lett å si for oss som ikke er deg da men jeg ville ha gått for en abort

Lenke til kommentar

Abort mission. Alt du gjør er å fjerne en liten klump celler. Se på det som å støvsuge vekk en hybelkanin.

 

Du har hele livet på å få barn. Ikke ødelegg resten av den korte ungdomstiden din på dette.

 

I tillegg, selv om det kanskje er et rart problem å bekymre seg over, men hvem vil ha en jente på 19-20 som allerede har barn? Gutter/menn skyr ofte ansvar og forpliktelser som pesten i starten.

 

Man måker vel ikke oppkjørselen til naboen? ;)

Endret av Lilac1
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Dj_Evelen:

 

Det er ikke så jævla lett for en kvinne å gjøre det. Kvinner har biologisk kjærlighet for barna sine, og det er veldig vanskelig for dem å gå gjennom med abort, til og med hvis de virkelig vil og klarer det angrer de og får store emosjonelle problemer. Noen får til og med emosjonelle sammenbrudd.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dj_Evelen:

 

Det er ikke så jævla lett for en kvinne å gjøre det. Kvinner har biologisk kjærlighet for barna sine, og det er veldig vanskelig for dem å gå gjennom med abort, til og med hvis de virkelig vil og klarer det angrer de og får store emosjonelle problemer. Noen får til og med emosjonelle sammenbrudd.

Riktig.

Det er dog noe vi ikke kan settes oss inn i siden vi aldri har hverken vert gravide.

 

Uansett, et så lite utviklet "barn" har en verdi som ikke er større en en maurs.

TS: Ta abort, ikke la biologiske "falske" følelser ødelegge.

 

Barnet er ikke verd mer en en maur enda, om det i det heletatt er verd såpass.

Lenke til kommentar
Gjest medlem-140898

Da har det som jeg aldri ville tro skulle skje, skjedd.

Har hatt symptomer i det siste, og tok en graviditetstest for sikkerhetsskyld. Den var positiv, så jeg kjøpte en ny. Denne var også positiv. I følge testen er det fem uker siden jeg ble "befruktet" og jeg var i utlandet for fem uker siden, hvor jeg hadde sex med to forskjellige gutter. Har ingen anelse hvem de er, annet enn fornavn. Jeg er i sjokk, aner ikke hva jeg skal gjøre. Har alltid hatt innstillingen om å ta abort, men når man er i situasjonen selv, så er det så fryktelig annerledes. Vet det er feil å tenke sånn, men det er på en måte en del av meg. Jeg ble selv til ved at mamma gikk ut av sykehuset noen minutter før hun egentlig skulle ta abort. Har store planer om en god utdanning, men nå er hele livet mitt snudd på hodet.

 

Hjelp.

 

Hva trodde du det egentlig skulle skje ?

 

Du hadde sex med to ukjente gutter, i UTLANDET.

 

Lekse til neste gang : Slutt å være så sprengkått :thumbup:

Lenke til kommentar
Gjest medlem-1432

Selvfølgelig kan hun få seg den utdannelsen hun ønsker, selv om hun har et barn! Herregud folkens, det er jo ikke verdens undergang.

 

Nei TS, dette blir kun opp til deg. Du har jo enda en stund på å finne ut hva du vil gjøre. Snakk en venn eller slike støttesteder for gravide osv, hvis du tror det vil hjelpe.

Lenke til kommentar

Dj_Evelen:Det er ikke så jævla lett for en kvinne å gjøre det. Kvinner har biologisk kjærlighet for barna sine, og det er veldig vanskelig for dem å gå gjennom med abort, til og med hvis de virkelig vil og klarer det angrer de og får store emosjonelle problemer. Noen får til og med emosjonelle sammenbrudd.

Det er strengt talt ikke et barn etter kun 5 uker.

 

Jeg er en mann, så jeg kan ikke si hva jeg ville gjort hadde jeg vært ei kvinne, men sett fra et praktisk synspunkt, vil jeg foreslå for deg å vurdere abort. Å ha barn i dag i din alder sammen med en partner er slitsomt i seg selv, men å være alenemor og samtidig studere er nok ganske vanskelig. Det er veldig vanlig å ta abort i dag, og det er ikke noe å skamme seg over.

 

Vent i dag og gled deg heller til å få barn med din framtidige kjæreste! :)

 

Når det er sagt, er det faktisk helt opp til deg hva du vil gjøre, og alt ordner seg nok skal du se. :)

Endret av LostOblivion
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Min egen vurdering er at abort er riktig. Du har tilsynelatende for mange faktorer imot deg, OG ditt barn.

Den siste der er viktig. Faktumet er at du kan bli gravid "når som helst" de neste tretti årene.
Dette ene barnet er kun en av flere hundre milioner alternativer.

La oss anta at barnet forsatt er en ubetydelig cellesamling hva angår bevissthet og hjernefunksjoner.


Ved å velge dette barnet, velger du nødvendigvis vekk et annet liv. En alternativ virkelighet.
Så sant du ville fått barn på den andre stien, vil du dersom du beholder nåværende barn, velge vekk ett annet.

Såklart aner vi ikke hva som vil skje langt inn i fremtiden uansett hva man velger, men det er definitivt slik at det finnes "milioner av forskjellige alternativer/virkeligheter" hvor du har barn.

Derfor mener jeg at det mest ansvarlige vil være å velge å få barn, når sannsynlighetene taler for at du kan gi akkurat DETTE barnet BEST MULIG OPPVEKST. Man bør også ta hensyn til hva en tror er best for SEG SELV, hvilket i neste ledd kan gjøre at man kan YTE BEST i rollen som Mor.




På en annen side, hvilket syn har du på livet?
Du må finne ut om du vil kunne tilgi deg selv om du tar abort.
Dersom du vet med deg selv, at du resten av livet kommer til å føle deg mindreverdig, fordi du har lagt brakk den etikken som sto deg i margen, kan det gjøre at du vil YTE DÅRLIGERE som Mor senere. (eks. depresjon/angst osv.)

Endret av Zeph
  • Liker 1
Lenke til kommentar

De filosofiske tankene har du jo rett i genesis, men det er noe annet når man plutselig har sitt eget barn voksende og fysisk til stede inne i seg. :dontgetit: Har ikke vært der selv men kan tenke meg følelsen.

 

 

Vet ikke hva jeg hadde gjort... adoptert bort kanskje?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...