Falt pladask, redd for vennefella!

[offtopic]

Jeg har nok falt pladask for en spesiell jente og vil svært gjerne bli bedre kjent med henne. Alle dere som har kjent den varmen som kroppen fylles av å de raske hjerteslagene når man ser en person de liker godt, hjelp meg. Vi ble kjent når begge dro utenlands et år, et opphold jeg måtte reise hjem etter 6 mnd pga dødsfall i familien. Etter hun kom hjem og vi møttes for å "møtes" så gikk det opp for meg at jeg hadde utviklet sterke følelser for henne. Hun er den snilleste, mest jordnære og ikke minst vakre personen jeg har møtt. Vi har mye til felles og jeg blir bare paff hver gang jeg er med henne. Da vi "møttes" snakket vi mye om det som hadde hendt med meg og henne og vi snakket lenge. Vi var sammen i mange timer, og gikk en lang tur, gikk på slakk linje sammen og mer gøy. føler vi fikk god kontakt og vi ga hverandre klem etterpå.

 

så til problemet. Jeg er veldig flink til å havne i "vennegruppen", og er veldig redd for at jeg begynner å havne der. Hvordan kan jeg styre unna dette? Hver gang jeg møter henne virker hun svært glad og sier hun vil finne på noe "en gang".. men hun tar ikke særlig initiativ selv, og vanskelig å få kontakt med. Jeg har dessuten nesten ikke tid til å få kjæreste (hvis det er mulig) men vil heller bruke tid med henne enn med noe annet. Jeg er 18 og hun er 19, og hun går på en videregående skole en time unna, men bor i underkant av en halv time unna selv.

[Burritosen]

Supert at dere ikke møttes på MSN eller noe sånt tull, føler at aaalle gjør det. Er det så galt å havne i vennegruppen da? Sånn for en start ihvertfall. Nevn at du syntes det var veldig hyggelig å ha en og prate med, og spør om hun vil bli med ut å handle julegaver en dag for eksempel? Siden du "trenger veeeldig hjelp med julegaven til mamma/storesøster". Og hvis hun takker ja, og hjelper deg, så kan du gi henne en liten ting som takk for hjelpen En sånn sjokoladejulekalender eller noe, haha. Høres kanskje teit ut men bedre å spørre om vil bli med på noe sånt enn for eksempel kino, det er så standard og heller ikke veldig sosialt.

[dkny]

Jeg er veldig flink til å havne i "vennegruppen", og er veldig redd for at jeg begynner å havne der. Hvordan kan jeg styre unna dette?

 

Dette er helt feil. Sukk. Alle har da opplevd å bli forelsket i en venn eller venninne før og om du havner i "vennefella" er det fordi hun plasserer deg der SELV fordi hun ikke er tiltrukket av deg, og det er UAVHENGIG om dere er venner først eller ikke.

 

Jeg synes dere skal starte som venner for da kan du få sjansen til å finne på ting med henne.

 

Om du er for direkte og bare viser at du er ute etter kjæreste og ikke venn, kan du skremme henne vekk slik at hun ikke tar kontakt om hun er usikker selv.

 

Om hun er usikker vil hun nemlig ikke tørre å ta kontakt om du er for klar i intensjonene om kun forhold.

 

Har vært i situasjonen selv. Er usikker på en gutt jeg ikke kjenner, og så begynner han å chatte om sex, eller kalle meg "søta" eller "hotstuff" og da backer jeg ut før jeg får blitt kjent med ham.

[offtopic]

Du har rett dkny. Jeg innså egentlig nå hvor dum jeg har vært.. Det er vel vennekretsen jeg VIL havne i. Så bli godt kjent med henne å finne ut om jeg i hele tatt trenger å bli sammen med henne. Takktakk for svar

[Bandidos-Pelle]

Kort og greit så må man eskalere for å ikke havne i "vennefella". Hvis jeg kunne tegnet en kurve så ville den sunket og sunket etterhvert som tiden går. Jo raskere du begynner å eskalere i forholdet, jo "større sjans" har du for at hun ser på deg som en aktuell kandidat til noem hun kunne tenke seg å bli fysisk med.

 

Det er aldri for seint, men sjansen blir bare mindre og mindre. Dersom du ønsker å ta dette videre ville jeg kommet med et konkret forslag om å noe å gjøre sammen, og vær bevisst på hvordan du forholder deg til henne. Si at hun lukter godt, stryk hånden hennes, du må bevisst gjøre noe for å "komme ut" av den framen som har blitt satt mellom dere iom. at dere har kjent hverandre såpass lenge uten at noe har skjedd.

 

Det er noe som heter vennefella, sjansen for å komme ut av den bare synker med tiden. Det har svært sjeldent skjedd i verdenshistorien at to "gode venner" har hengt sammen i 10 år og plutselig blitt sammen - it never happens.

[dkny]

Kort og greit så må man eskalere for å ikke havne i "vennefella". Hvis jeg kunne tegnet en kurve så ville den sunket og sunket etterhvert som tiden går. Jo raskere du begynner å eskalere i forholdet, jo "større sjans" har du for at hun ser på deg som en aktuell kandidat til noem hun kunne tenke seg å bli fysisk med.

 

Det er aldri for seint, men sjansen blir bare mindre og mindre. Dersom du ønsker å ta dette videre ville jeg kommet med et konkret forslag om å noe å gjøre sammen, og vær bevisst på hvordan du forholder deg til henne. Si at hun lukter godt, stryk hånden hennes, du må bevisst gjøre noe for å "komme ut" av den framen som har blitt satt mellom dere iom. at dere har kjent hverandre såpass lenge uten at noe har skjedd.

 

Det er noe som heter vennefella, sjansen for å komme ut av den bare synker med tiden. Det har svært sjeldent skjedd i verdenshistorien at to "gode venner" har hengt sammen i 10 år og plutselig blitt sammen - it never happens.

 

 

Dette er feil for veldig mange sin del. Mange blir forelsket i venninner og venner.

 

Om "kurven går nedover", som den slett ikke gjør imho, er det ikke FORDI de er venner men fordi han isåfall oppfører seg dårligere og dårligere..

 

For min del går kurven oppover jo lenger man er venner, men det er jo ofte en grunn til at de ble venner in the first place så de er fortsatt uaktuelle.

 

Selv kunne jeg ikke tenkt meg et forhold til noen av mine guttevenner men det har ikke noe med at vi er venner å gjøre. Derimot har jeg blikk hakket mer tiltrukket av venner fordi de har gjort godt inntrykk over lenger tid, med humor, personlighet os.v.

 

Om han eskalerer for tidlig uten at hun kjenner ham kan hun bli skremt bort med mindre hun er avstandsforelsket allerede.

Endret 24. november 2010 av dkny

[Bandidos-Pelle]

Du skjønner ikke, tidlig eskalering er ikke av den type eskalering du som jente (eller mottager) tenker over. Dette er småting som gjør at underbevisstheten din blir komfortabel med berøring fra den ene part. Det handler rett og slett om å gjøre underbevisstheten din mottakelig for fysisk kontakt fra den ene part - uten at du selv er klar over det. Det kan godt eksemplifiseres med den kleine kino-daten hvor han følger henne til dørmatten og han prøver å gå for makeouten. Han blir selvsagt SHUT DOWN med mindre interessen fra hennes side var såpass sterk før daten.

 

Dette er ting du ikke tenker over, kjære dkny, og handler svært lite om egne preferanser eller synspunkter - vi snakker om psykososiale fenomener som er bevist gjennom omfattende studier og menneskeforståelse i en årrekke.

Endret 24. november 2010 av Bandidos-Pelle

[dkny]

Jenter merker slike ting ganske lett med mindre man er magiker og har funnet den hårfine balansen mellom å ikke skremme dem vekk og være venn. De bare later som de ikke gjør, for hva skal man som jente si? "tihi du tok sensuelt på hånden min i et sekund og tror jeg ikke merket det"?

 

Det er en fin måte å hinte på forsåvidt.

 

Men for å komme i situasjoner der man kan hinte, må man jo også starte som venner. Én date er ikke nok med mindre man har det hun ser etter i en kjæreste generelt.

 

 

Og når vi snakker om underbevisste ting, så blir man faktisk underbevisst veldig glad i det man er vant til å se og være med. Dvs VENNER.

Endret 24. november 2010 av dkny

[Swafty]

Ikke hør på dkny, hun er jo jente selv

[logaritmemannen]

Vel, man kan enten gå veien med "bli venner og håpe på at hun liker meg som kjæreste" eller "jeg har lyst på denne jenta; derfor eskalerer jeg og flørter slik at vi kan bli kjærester". Man kan selv finne ut hva som fungerer best. Sistnvente fungerte veldig bra på meg, faktisk så bra at jeg gikk fra å ha hatt null jenter til en økning på mange tusen prosent

[Kammizez]

dkny, selve ordet underbevissthet sier jo egentlig seg selv..

 

siterer fra wikipedia

 

Underbevissthet er den psykologiske betegnelsen på den delen av sinnet som rommer tanker og følelser som en person ikke har bevisst kontakt med, men som er til stede i form av ikke-bevisste minner og opplevelser. Det bevisste er det som vi styrer selv, men underbevisstheten er det som vi ikke selv kan styre. Noen ganger kan denne underbevisstheten få oss til å gjøre ting vi senere vil angre på. En behandlingsmetode for dette er blant annet psykoanalyse.

[offtopic]

I akkurat mitt tilfelle tror jeg det dkny sier er mest relativt. Hvis jeg går rett på det stadiet hvor jeg gir henne komplementer og prøver å berøre hånden hennes og slikt uten at hun er interissert fra før så vil hun jo bare droppe meg. Å jeg mener det må være en merkbar god kjemi mellom begge før en prøver noe sånt. Derfor tror jeg det er best å bare møtes å gjøre noe gøy sammen å se om hun er interissert. hvis det oppstår en slik kjemi, DA kan man være litt rask å hinte videre.. tar hun hintet å sier nei blir det jo enkelt. bedre å bli venner enn at hun ser på meg som den creepy typen som liker henne!

Endret 24. november 2010 av offtopic

[Shablagoy]

Mitt råd hadde vært at du skal kjøre på med en gang, men på en forsiktig og "høflig" måte.

 

Slik jeg ser det, er det veldig liten sjanse for at det blir noe mer hvis dere først har vært venner (over en litt lengre periode). Jeg er fungerer iallfall sånn at når jeg treffer ei jente, så vet jeg ganske umiddelbart om hun kun kommer til å bli en venn, eller om det kan bli noe mer (altså, om jeg ønsker at det kan bli noe mer).

 

Jeg har aldri opplevd å få følelser for ei som jeg har kjent en stund, og heller aldri sett det skje med noen i vennekretsen. Sier ikke at det absolutt ikke kan skje, men vil påstå at det er ganske sjelden.

 

Om hun er "usikker", er det det samme som et nei. Hvertfall hvis hu trekker seg tilbake før dere har blitt ordentlig kjent. Det er da ikke snakk om å bli sammen etter en uke heller.

Endret 24. november 2010 av Sufficator