Psykisk syk mamma - ville du som venn hatt vondt av å vite?

[Gjest gutt19]

Hei. Bare begynner rett på:

Jeg har en mamma som er psykisk syk (vet ikke diagnose), og hun drikker "sin del". Det er en stund siden jeg selv har opplevd at hun "klikket" men jeg må innrømme at det har minst like mye innvirking på meg og mitt liv nå som da de første gangene jeg selv fikk oppleve å høre alt mulig jabber fra min mor sin side (trenger ikke å gå inn på detaljer her). Det var først fra litt mer enn ett år siden at det skjedde noe som jeg selv opplevde. Hun har før det vært syk i 3 år - så vidt jeg vet, men jeg var skånet for det fra min fars og eldre søsken sin side. (jeg skjønte jo at det var noesom skjedde, men ikke av dette kaliberet..)

 

Poenget her er at dette preger meg i en ganske stor grad. Jeg har vert deprimert en god periode, og jeg klarte virkelig ikke å være glad i den perioden. Skoleresultatene har gått nedom og under og jeg har konsentrasjonsvansker.

Jeg føler nå at jeg har fått litt avstand fra dette, men jeg føler at jeg lever på en løgn (vi kommer til hvorfor)

Det jeg har gjort(nylig):

- Fortalt det til kontaktlærer, hun var veldig forståelsesfull

- Gått til lege og snakket med han, også veldig hjelpsomt

 

Jeg er en relativt reservert person (dog sosial) og jeg må si at jeg har en stor trang til å fortelle flere av vennene mine om dette, noe jeg aldri har gjort enda. Jeg vil gjerne ha synspunkt på dette fra folk herfra. Mitt eget personlige syn er at jeg bare kaster min dritt over på andre, som mest sannsynlig bare vil forsake problemer for dem i andre omgang.

 

Hvis dere lurer på noe, om noe var uklar ol. så er det bare å spørre.

[Kjetil..]

Hei gutt 19!

 

Hvis noen av mine nære venner, altså de jeg kjenner godt å stoler på, hadde fortalt meg noe slikt så ville jeg ihvertfall ikke følt at han/hun lempet sine bekymringer over på meg. Jeg ville blitt bekymret, for deg altså, og jeg ville ønske støtte deg på de måter jeg kan og ikke minst ville jeg satt pris på tilliten du viser meg ved å fortelle.

 

Hvis du stoler på dine vener og kjenner de godt ville jeg uten tvil fortalt det . Jeg som din venn ville ikke ha vondt av å vite, så jeg anbefaler at du forteller dem det jeg. Så kan du lufte tankene dine med de så det blir lettere å klare seg med en pyskisk syk mor.

 

Å husk at nå går det bare oppover, smil til verden og verden vil smile til deg

 

Lykke til

[KristineS]

Sier som ham over meg. Har selv ei veldig god venninne som har slitt med en dårlig oppvekst pga diverse problemer foreldrene hadde, og det har hjulpet både henne og meg(!) at vi har snakket om det. Vil tro om du har gode venner så vil de ha skjønt at noe ikke er som det skal, og da blir bedre for alle parter om det blir snakket om =)

[trollhatt]

Jeg skal stille deg et motspørsmål; Hva har du gode venner for om du ikke kan prate med de?

Endret 23. november 2010 av trollhatt

[*F*]

Hadde noen venner fortalt meg det hadde jeg nok ikke følt det som noen overlemping av problemene.

Hadde nok ikke gått inn på meg i serlig grad i det heletatt, så hadde ikke vært noe problematisk å fortalt det til meg.