Riktig å "tvinge" barna til å ha samme religion som seg selv?

[Wall Dorf]

 

Har skumlest litt gjennom temaet, og helt riktig som Simen 1 nevner, de er en livsfilosofi.

Hvis man skulle ta utgangspunkt i den religionen jeg kjenner best, kristendommen, er det Bibelen man her har som kilde. Her har man mye å ta hensyn til overfor hva en religion kan føre til trosmessig, og man bør kanskje lære hva begrepene forgjengelig og uforgjengelig betyr innenfor temaet? (dødelig og udødelig/dødelige som begraver sine døde/ og levende = herligheten) så antar jeg at alt stopper opp ved at ennå er det bare en livsfilosofi. (Eks.: Rom.8.19-21, eller som Mark.12.20-27 sier det: Han er ikke Gud for døde, men for levende. Dere er helt på villspor.) 

[darkyy]

On 1/18/2011 at 12:43 PM, NikkaYoichi said:

Ja. Og jeg leste faktisk Bibelen utenfor bibelundervisninga på søndagsskolen også, jeg ble livredd.

 

Jeg tolker ikke Bibelen jeg, Bibelen er guds ord og trenger ingen tolkning. Det er ingen vanskelige bibelsteder, det står ganske så tydelig at man skal brenne i helvete om man er en synder, fallen eller rett og slett ikke tror på Jesus.

 

Red.:

Evangeliet etter Matteus 5.

22 Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: 'Din idiot!' skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: 'Din ugudelige narr!' skal være skyldig til helvetes ild.

 

29 Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen blir kastet i helvete.

 

Matteus 10.

28 Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete.

 

Evangeliet etter Markus 9.

43 Om hånden din lokker deg til fall, så hogg den av! Det er bedre for deg å gå inn til livet med bare én hånd enn å ha begge hender og komme til helvete, 44 [der marken som eter dem, ikke dør og ilden ikke slukner]. 45 Og om foten din lokker deg til fall, så hogg den av! Det er bedre for deg å gå halt inn til livet enn å ha begge føtter og bli kastet i helvete, 46 [der marken som eter dem, ikke dør og ilden ikke slukner]. 47 Og om øyet ditt lokker deg til fall, så riv det ut! Det er bedre for deg å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha begge øyne og bli kastet i helvete, 48 der marken som eter dem, ikke dør og ilden ikke slukner.

 

Evangeliet etter Lukas 12.

4 Til dere, mine venner, sier jeg: Vær ikke redde for dem som slår kroppen i hjel, men siden ikke kan gjøre mer. 5 Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som kan slå i hjel og siden har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere: Det er ham dere skal frykte!

 

Her har vi altså beviset på at både Lukas, Markus og Matteus forteller om helvete. Hvis dette ikke er ren skremselspropaganda, så vet ikke jeg.

Bibelen er Guds ord? om man tror på 'Gud' så må man altså huske at boken har vært revidert utallige ganger igjennom århundrene, Norske Bibelen er oppå det hele oversatt av en oversettelse av en oversettelse av en oversettelse som ble skrevet ned slik personene som skrev den fortolket den, der oversetter har tolket de Engelske ord på en helt annen måte enn en annen ville som oftest og de Engelske ord var fortolket ifra det Latinske, og det Latinske språket ikke er så lett å oversette om man bommer på konteksten som igjen var oversatt ifra det Hebraiske. så nei, det er ikke Guds 'ord' du leser, det er heller ikke Gud som har skrevet Bibelen, ikke var det han som skrev de 10 bud heller, han sa de 10 bud, hva Moses skrev forener seg ikke nødvendigvis med hva Gud sa ord for ord. 

det høres merkelig ut at Gud lot de skrive den første boken med så mange feil, og om de ikke skrev feil, så er det merkelig at Gud har latt boken blitt revidert så mange ganger, for å ikke nevne oversatt uten at noen feil ble oppdaget, fordi det har vært funnet en del feil i oversatte Bibler som har blitt revidert senere, det ville jo vært helligbrøde å forandre på Guds egne ord.

og om Gud har tillatt det fordi Gud har forandret mening, trodde Gud var altvitende, og ufeilbarlig, en som vet alt og som er ufeilbarlig vil ikke ha noen grunn til å forandre mening eller å si de samme ord på en annen måte. kan ikke bruke "Guds veier er uransakelige" om Gud går tilbake på sine egne første ord. det er ikke å være uransakelig, det er å være hyklersk, men igjen som Bibelens fortellinger gang på gang viser til så er Gud den største hykleren i eksistens, det er 'om' man tror på Gud, men eventyret prater i det minste veldig mye om en veldig hyklersk person/eksistens.

Endret 3. februar 2022 av darkyy

[Nokia1803]

Mine barn er muslimer mens jeg er i bestefall kristen light. De har valgt selv. Jeg er for religionsfrihet

[Baranladion]

Kan man velge å bli religiøs? 

[kumokk]

Baranladion skrev (På 22.11.2010 den 20.02):

De kristne "tvinger" unga sine som regel inn i kristendom. Dette kan være bevisst eller ubevisst, men det gir mange små barnesinn null sjans til å kunne gjøre seg opp en mening før de er "frelst".

 

Prøv gjerne å konverter meg,jeg kan svare for meg, men hold deg unga mine og gi dine egne barn en sjans etterhvert...

har aldri hørt at kristne tvinges  barna inn kristendom men når de er 18 år og er voksen til å bestemme selv

[kumokk]

Nokia1803 skrev (På 3.2.2022 den 17.25):

Mine barn er muslimer mens jeg er i bestefall kristen light. De har valgt selv. Jeg er for religionsfrihet

det tror jeg ikke på 

hvis jeg er muslim  og barna vil heller være kristen. jeg er   for religionsfrihet

Endret 11. mars 2022 av kumokk

[Baranladion]

kumokk skrev (21 minutter siden):

har aldri hørt at kristne tvinges  barna inn kristendom men når de er 18 år og er voksen til å bestemme selv

"tvinges" ikke tvinges. Foreldre (forståelig nok) oppdrar jo barna som regel etter sine egne verdier og livssyn, slik at valget ikke er et helt reelt valg når man blir 18. Så kan man si at dette gjør jo alle foreldre, regligiøse eller ei, men jeg forstår ikke hvorfor en gudeskikkelse skal inn i moralsk opplæring for små barn 

[kumokk]

Baranladion skrev (13 timer siden):

"tvinges" ikke tvinges. Foreldre (forståelig nok) oppdrar jo barna som regel etter sine egne verdier og livssyn, slik at valget ikke er et helt reelt valg når man blir 18. Så kan man si at dette gjør jo alle foreldre, regligiøse eller ei, men jeg forstår ikke hvorfor en gudeskikkelse skal inn i moralsk opplæring for små barn 

hvis muslim er 30 år og er voksen , vil bli kristen får en lov av foreldre ? eller må han tvinges å være muslim

[Nokia1803]

kumokk skrev (15 timer siden):

det tror jeg ikke på 

hvis jeg er muslim  og barna vil heller være kristen. jeg er   for religionsfrihet

Muslimer er ofte ikke for religionsfrihet 

[Baranladion]

kumokk skrev (2 timer siden):

hvis muslim er 30 år og er voksen , vil bli kristen får en lov av foreldre ? eller må han tvinges å være muslim

Tja, vedkommende har jo valget selv som voksen, selvom jeg ikke tror det er helt ukomplisert ovenfor foreldre for alle å konvertere. Mitt spørsmål går heller i retningen, hadde vedkommende sluppet å konvertere i det hele tatt, dersom foreldrene ikke hadde oppdratt han religiøs? Hvorfor skal barn måtte bli dyttet inn i en religion i det hele tatt? Barn har ikke like god evne som voksne til å ta slike valg på egenhånd. 

 

[Aiven]

Baranladion skrev (På 22.11.2010 den 20.02):

De kristne "tvinger" unga sine som regel inn i kristendom. Dette kan være bevisst eller ubevisst, men det gir mange små barnesinn null sjans til å kunne gjøre seg opp en mening før de er "frelst".

Det er vel ikke objektivt sett noe verre å oppdra barna til å bli kristne enn til å bli ateister (rent bortsett fra at min subjektive mening er at kristendommen er bedre selvsagt). Du må gjerne mene dette, men da faller det på deg å argumentere for det. Få høre argumentene dine for å mene dette, så kan vi ta diskusjonen.

For min del vil jeg være opptatt av å lære barna mine kritisk tenkning, presentere hva jeg tror på og hva andre tror på. Forøvrig kan man ikke lære om religion ved å lese om den i en bok. For at en person skal kunne vurdere å satse på en racingkarriære, bør hen ha sittet i en bil først. For å kunne vurdere mer objektivt om man søker en tro, eller søker å finne mening i tilværelsen på andre måter, kreves det at man har vært med å erfare religion selv. Religiøs tro er for flertallet av religiøse erfaringsbasert, ikke basert på at man har lest om religionen i en bok.

 

Tankegangen din minner om Dawkins meme-teori, men har du lest motargumenter mot ham? Denne er nokså lettlest og kortfattet.

 

Baranladion skrev (På 22.11.2010 den 20.02):

Prøv gjerne å konverter meg,jeg kan svare for meg, men hold deg unga mine og gi dine egne barn en sjans etterhvert...

Paradoksalt nok høres det ut som du som er ateist (?) har en mer indoktrinerende holdning til dine egne barn enn det jeg har, for det var vel noe av anklagen?

Endret 15. mars 2022 av Aiven

[Baranladion]

Aiven skrev (2 timer siden):

Det er vel ikke objektivt sett noe verre å oppdra barna til å bli kristne enn til å bli ateister (rent bortsett fra at min subjektive mening er at kristendommen er bedre selvsagt). Du må gjerne mene dette, men da faller det på deg å argumentere for det. Få høre argumentene dine for å mene dette, så kan vi ta diskusjonen

Mener ikke det, det finnes ingen mal alle kan bruke for å oppdra sine barn "rett". Å bastant påstå det ene eller det andre, blir for meg feil.

Aiven skrev (2 timer siden):

For min del vil jeg være opptatt av å lære barna mine kritisk tenkning, presentere hva jeg tror på og hva andre tror på. Forøvrig kan man ikke lære om religion ved å lese om den i en bok. For at en person skal kunne vurdere å satse på en racingkarriære, bør hen ha sittet i en bil først. For å kunne vurdere mer objektivt om man søker en tro, eller søker å finne mening i tilværelsen på andre måter, kreves det at man har vært med å erfare religion selv. Religiøs tro er for flertallet av religiøse erfaringsbasert, ikke basert på at man har lest om religionen i en bok.

De fleste foreldre påvirker barns valg i større eller mindre grad, være seg om de skal heie på en spesifikk fotballklubb, bedrive den og den hobbyen, eller tro på den ene eller andre guden, det anser jeg for å være helt normalt, jeg bare forstår ikke hvorfor barn skal "prakkes" på religion i altfor tidlig alder, da mister de valgmuligheten som de religiøse hevder at religion er. Jeg kunne valgt fotballklubb jeg og, men mine foreldre gjorde det for meg. På lik linje med religion, så er det ekstremt vanskelig for meg på bytte klubb, eller slutte å heie på den. Så, det er forsåvidt ikke feil å "prakke" på sine barn en religion eller fotballklubb, men man fjerner en god del av det å selv velge om man er religiøs/fotballfan eller ikke.  Og ja, jeg kaster stein i glasshus her, men kan gå med på at det er akkurat like mye uriktig, å prakke på sine barn en spesifikk fotballklubb. 

Aiven skrev (2 timer siden):

Paradoksalt nok høres det ut som du som er ateist (?) har en mer indoktrinerende holdning til dine egne barn enn det jeg har, for det var vel noe av anklagen?

Nei, jeg er ikke ateist, men jeg tror heller ikke på noen av de gudene som er beskrevet i hellige bøker. Om det finnes en skaper kan godt hende, men foreløpig så er det noe jeg ikke bruker mye tid på å gruble over. 

Så... Dersom man er sterkt religiøs, og er overbevist om feks at helvete venter for den som ikke tror, så antar jeg at man også ønsker å få barna sine til å bli religiøse, fra tidlig alder. Når barn etterhvert får muligheten til å lære og utforske andre syn på hvordan verden er satt sammen så tror jeg man ser at barn som er oppdratt slik i større grad velger å holde på sin tro, kontra barn som har hatt en ureligiøs oppdragelse.  

Begge barna kan dog ta et valg ift religion, men jeg mener barnet som ikke har hatt en religiøs oppdragelse har en større valgfrihet. 

Endret 15. mars 2022 av Baranladion

[Fibonacci]

Noe av det tristeste jeg ser er små barn som går rundt i foreldrenes religions-uniformer, om det så er snakk om muslimske, jødiske eller andre konservative religioner.

De barna har ikke mye valgfrihet, for å si det slik.

Det finnes ikke religiøse barn, bare barn av religiøse foreldre.

[Dellers]

Det er umoralsk og svært manipulerende i min bok. Jeg er ateist selv, og det finnes ikke noe substitutt for religion hjemme hos oss. Alternativet til religion er eksakt ingenting. Hverken guder eller fraværet av disse er et tema hos oss, det er irrelevant for vårt liv. Etterhvert kan det sikkert komme spørsmål fordi en del barn i barnehagen blir indoktrinert, men enn så lenge slipper vi å forholde oss til det. Sønnen min på tre aner ikke hva en gud er, og vet ikke at det er et konsept i det hele tatt. Det er jo det naturlige, man får ikke såpass ekstreme ideer av seg selv med mindre man har svært livlig fantasi.

[Aiven]

Baranladion skrev (1 time siden):

Mener ikke det, det finnes ingen mal alle kan bruke for å oppdra sine barn "rett". Å bastant påstå det ene eller det andre, blir for meg feil.

Her er vi helt enige. Det finnes dessverre folk på "begge sider" som har nok hybris og selvgodhet til å innta en slik holdning.

Baranladion skrev (1 time siden):

De fleste foreldre påvirker barns valg i større eller mindre grad, være seg om de skal heie på en spesifikk fotballklubb, bedrive den og den hobbyen, eller tro på den ene eller andre guden, det anser jeg for å være helt normalt, jeg bare forstår ikke hvorfor barn skal "prakkes" på religion i altfor tidlig alder, da mister de valgmuligheten som de religiøse hevder at religion er. Jeg kunne valgt fotballklubb jeg og, men mine foreldre gjorde det for meg. På lik linje med religion, så er det ekstremt vanskelig for meg på bytte klubb, eller slutte å heie på den. Så, det er forsåvidt ikke feil å "prakke" på sine barn en religion eller fotballklubb, men man fjerner en god del av det å selv velge om man er religiøs/fotballfan eller ikke. Og ja, jeg kaster stein i glasshus her, men kan gå med på at det er akkurat like mye uriktig, å prakke på sine barn en spesifikk fotballklubb.

Jeg synes forsåvidt sammenligningen med å påvirke i forhold til fotballklubb er grei nok, men for de fleste har jo dette valget litt mindre betydning enn valg av religion. Og argumentene for valget av fotballklubb må vel sies å være 100% subjektive, noe som jeg da mener ikke gjelder for valget av religion. Og så finnes det jo et hav av ulike perspektiver innad i hver religion, både når det kommer til synspunkter og hvor mye disse synspunktene skal ha å si for den enkeltes liv. Det er ikke slik at man bare velger en logo og så er man i den leiren.

Jeg vet at fotballfans har munnhell om hvor alvorlig fotball er, at det er deres religion etc. Jeg er ikke imot sammenligningen av prinsipp, enkelte fotballfans ligner nok på enkelte religiøse i deres relasjon. Men religion er tross alt litt større. Når for eksempel soldater går i krig, uansett nasjonalitet, velger mange å legge inn en liten bønn for sikkerhets skyld, selv om de ikke har vært så religiøse i sivilsamfunnet. Jeg tviler på at å være fotballfans kan fylle samme rolle.

 

Sitat

Nei, jeg er ikke ateist, men jeg tror heller ikke på noen av de gudene som er beskrevet i hellige bøker. Om det finnes en skaper kan godt hende, men foreløpig så er det noe jeg ikke bruker mye tid på å gruble over.

Så... Dersom man er sterkt religiøs, og er overbevist om feks at helvete venter for den som ikke tror, så antar jeg at man også ønsker å få barna sine til å bli religiøse, fra tidlig alder. Når barn etterhvert får muligheten til å lære og utforske andre syn på hvordan verden er satt sammen så tror jeg man ser at barn som er oppdratt slik i større grad velger å holde på sin tro, kontra barn som har hatt en ureligiøs oppdragelse.

Begge barna kan dog ta et valg ift religion, men jeg mener barnet som ikke har hatt en religiøs oppdragelse har en større valgfrihet.

Jeg har nok inntrykket av at forestillingen om helvete som grunn for å tro står betydelig sterkere blant de som ikke tror, enn de som tror. Spesielt i Norge, hvor enkelt teologer ikke tror på det engang og resten ikke snakker om det (forstått som en straff etter døden, helvete som metafor for å lide på jorden er nokså vanlig).

Forestillingen om at kristne barn lider så mye tror jeg skriver seg fra ekstreme tilfeller som mediene trekker fram for å tjene penger. Jeg kjenner i alle fall endel kristne og deres barn virker da relativt lykkelige og informerte, som de fleste barn i Norge. Vi bør passe oss for å la medienes sensasjons- og skandalehunger forme en kontekst for debatten som ikke representerer den virkelige verden.

Endret 15. mars 2022 av Aiven

[:utakt]

Jeg vil våge å påstå at de færreste ville vært religiøse hvis de ikke hadde blitt lært opp til det hjemmefra. Selvfølgelig er det ikke greit å forme barn inn i det ene eller andre livssynet.

Jeg skjønner det skal godt gjøres å unngå det hvis foreldrene er aktive i en menighet, da tar de jo med seg barna på aktivitetene, men i en ideell verden burde religion vært forbeholdt voksne. 

[Aiven]

:utakt skrev (1 minutt siden):

Jeg vil våge å påstå at de færreste ville vært religiøse hvis de ikke hadde blitt lært opp til det hjemmefra. Selvfølgelig er det ikke greit å forme barn inn i det ene eller andre livssynet.

Jeg skjønner det skal godt gjøres å unngå det hvis foreldrene er aktive i en menighet, da tar de jo med seg barna på aktivitetene, men i en ideell verden burde religion vært forbeholdt voksne.

Ser du selvmotsigelsen i det du skriver?

[Baranladion]

Aiven skrev (25 minutter siden):

Jeg synes forsåvidt sammenligningen med å påvirke i forhold til fotballklubb er grei nok, men for de fleste har jo dette valget litt mindre betydning enn valg av religion. Og argumentene for valget av fotballklubb må vel sies å være 100% subjektive, noe som jeg da mener ikke gjelder for valget av religion. Og så finnes det jo et hav av ulike perspektiver innad i hver religion, både når det kommer til synspunkter og hvor mye disse synspunktene skal ha å si for den enkeltes liv. Det er ikke slik at man bare velger en logo og så er man i den leiren.

Spørs hva man diskuterer.. For noen er fotball større enn religion, men det er irrelevant når man diskuterer om barnet har valgfrihet, når foreldre sterkt driver de inn i en religion/fotballklubb. Jeg mener ikke det. Ihvertfall ikke på lik linje med et barn som er oppdratt uten føringer på hvilken gud/klubb de skal følge.  Man blir ikke religiøs uten påvirkning, er min brannfakkel her, så er det helt sikkert noen som har lest seg til å bli religiøs, men som du selv sier så er ikke det vanlig. Når man da vet at veldig mange blir påvirket fra veldig tidlig alder, så mener jeg man bør kunne påstå at religion for veldig mange, er en "tvang". 

Aiven skrev (25 minutter siden):

Jeg har nok inntrykket av at forestillingen om helvetet som grunn for å tro står betydelig sterkere blant de som ikke tror, enn de som tror. Spesielt i Norge, hvor enkelt teologer ikke tror på det engang og resten ikke snakker om det (forstått som en straff etter døden, helvetet som metafor for å lide på jorden er nokså vanlig)

Det med helvete er bare et eksempel.. Kan man ikke som kristen foreldre, som ønsker at sine barn skal velge religion selv, oppdra barnet etter de moralske reglene i bibelen uten å bruke bibelske eksempler og uten å ta med at man gjør det tildels for å tilfredstille gud, eller et liv etter døden? Hva vil en kristen foreldre si til sitt barn som lurer på hvor bestefar blir av når han dør? 

Aiven skrev (25 minutter siden):

Forestillingen om at kristne barn lider så mye tror jeg skriver seg fra ekstreme tilfeller som mediene trekker fram for å tjene penger. Jeg kjenner i alle fall endel kristne og deres barn virker da både lykkelige og informerte. Vi bør passe oss for å la medienes sensasjons- og skandalehunger forme en kontekst for debatten som ikke representerer den virkelige verden.

Jeg har aldri sagt kristne lider, ei heller ser jeg på det som noe negativt å være relgiøs. Det jeg ikke forstår, er hvordan folk blir religiøse, det er for meg helt fjernt å forstå. Så skal ikke jeg påberope meg å ha noe bedre og friere liv, eller være smartere enn noen andre, men jeg mener jeg har fått lov å velge å være religiøs eller ikke, basert på en oppdragelse uten religiøs input, mens det valget er veldig mye mindre fritt for en som fra barnsben av har blitt fortalt at gud eksisterer, og han tror vi på. 

Endret 15. mars 2022 av Baranladion

[Aiven]

darkyy skrev (På 3.2.2022 den 17.01):

Bibelen er Guds ord? om man tror på 'Gud' så må man altså huske at boken har vært revidert utallige ganger igjennom århundrene, 

Jeg usikker på hva du mener med revisjon, en moderne Bibel inneholder Det gamle testamente, det jødene kaller Tanakh, som har vært mer eller mindre uendret siden Kristus. Vi kjenner i alle fall ikke til noen "revisjoner". I tillegg har man jo Det nye testamente, hvor man ved et par anledninger har valgt å droppe et par bøker, slik at eksempelvis katolikkene har 69 bøker, mens vi lutheranske protestanter har 66 (gidder ikke google, jeg er ikke langt unna fasiten). Det er et stykke fra denne realiteten til "utallige revisjoner gjennom århundrene".

For å si noe om mulig bakgrunn for denne type påstander, ja det fantes endel religiøse tekster  vi vet om som ikke ble inkludert i Bibelen. Hovedgrunnen til at de ikke ble tatt med er såvidt jeg kjenner til at de ikke ble regnet for å være autentiske (man skriver om Jesus 300 år e.Kr. o.l.)

 

darkyy skrev (På 3.2.2022 den 17.01):

Norske Bibelen er oppå det hele oversatt av en oversettelse av en oversettelse av en oversettelse som ble skrevet ned slik personene som skrev den fortolket den, der oversetter har tolket de Engelske ord på en helt annen måte enn en annen ville som oftest og de Engelske ord var fortolket ifra det Latinske, og det Latinske språket ikke er så lett å oversette om man bommer på konteksten som igjen var oversatt ifra det Hebraiske.

Dette er feilaktig. Den norske Bibelen er oversatt direkte fra hebraisk (GT) og koinegresk (NT). Den kritikken du fremmer her gjelder muligens enkelte svært gamle norske Bibler, som ikke er i normal bruk.

At ikke ting går tapt i oversettelsen er fortsatt en utfordring for moderne kristne. Dette er også grunnen til at prester må lære originalspråkene (uten at alle legger så vekt på dette). Nå er jo imidlertid levd liv som kristen også basert på egne erfaringer og på den kristne tradisjonen gjennom 2000 år. Det er ikke slik at om man ikke tolker et Bibelvers "slik det er ment", så er man diskvalifisert som kristen. Her har du en ting du kan kritisere, at kristne ikke vet "fasiten" på tolkning av vers og hva de skal bety for deres liv. Kanskje litt kjedeligere, men i alle fall saklig

Riktignok har vi ingen fullstendige Bibelversjoner som er fra Kristi tid. I stedet har vi titusenvis av bruddstykker fra tusenvis av tekster, mellom 300 f.Kr. og 1000 år e.Kr. som er så og si helt like, det vil si bruddstykkene vi har korrelerer. Fra 1000-tallet og utover har vi hele Bibler bevart.

Innenfor Bibelforskningen er det en egen sjanger å forsøke å rekonstruere en så original Bibeltekst som mulig. De fleste debattene her går imidlertid på om man skal inkludere enkeltord og ikke, basert på at man har kildetekster der noen har dette ordet, mens andre ikke har det. I de fleste tilfeller har dette ikke noe å si for meningsinnholdet i tekstene.

 

darkyy skrev (På 3.2.2022 den 17.01):

 så nei, det er ikke Guds 'ord' du leser, det er heller ikke Gud som har skrevet Bibelen, ikke var det han som skrev de 10 bud heller, han sa de 10 bud, hva Moses skrev forener seg ikke nødvendigvis med hva Gud sa ord for ord.

De fleste bøkene i Bibelen er tilskrevet en forfatter, det er nettop derfor den heter "Bibel" (samme rot som bibliotek). De fleste kristne vil imidlertid hevde at Bibelens ulike forfattere er inspirert av Gud. Noen kristne mener at de "forstår" og kan "forsvare" Bibelen i sin helhet. Andre som meg er mer agnostiske på betydningen av enkelte utfordrende Bibelvers. For min del er Jesu kjærlighetsbudskap Bibelens hovedpoeng, resten bør leses i kontekst av dette.
 

Guds veier er uransakelige (eller usporbare, som jeg liker å bruke, basert på det originale greske ordet).

Endret 15. mars 2022 av Aiven

[Aiven]

Baranladion skrev (59 minutter siden):

Spørs hva man diskuterer.. For noen er fotball større enn religion, men det er irrelevant når man diskuterer om barnet har valgfrihet, når foreldre sterkt driver de inn i en religion/fotballklubb. Jeg mener ikke det. Ihvertfall ikke på lik linje med et barn som er oppdratt uten føringer på hvilken gud/klubb de skal følge. Man blir ikke religiøs uten påvirkning, er min brannfakkel her, så er det helt sikkert noen som har lest seg til å bli religiøs, men som du selv sier så er ikke det vanlig. Når man da vet at veldig mange blir påvirket fra veldig tidlig alder, så mener jeg man bør kunne påstå at religion for veldig mange, er en "tvang".

At fleste troende er oppdratt av troende foreldre stemmer nok. Jeg mener jo da at disse er heldige. Tvang kan man kanskje kalle det, men så er det jo også tvang at jeg måtte gå 3 km til skolen, spiste mye skive med gulost, ble introdusert for gangster hip hop av en kompis, ble påvirket til å gjøre dumme ting da jeg var tenåring osv. Hele konteksten man vokser opp i er "tvang". Man må gjerne mene at det er negativt at religion er i denne konteksten, men så må man argumentere for dette, jeg er usikker på hvor saklig tvang-begrepet er i denne sammenhengen.

Mitt argument er at for å foreta selvstendige valg må man vite mest mulig å hva man velger mellom. Og for å vite hva religion er, må man ha opplevd det. Ergo, barn som ikke har erfart religion er mindre i stand til å ta et selvstendig valg om de ønsker religion i livet sitt.

I praksis betyr dette at foreldre påvirker barna, i den ene eller den andre retning, som du er inne på at vi bare må godta. Jeg er ikke overbevist om at dette egentlig er så negativt, da jeg anser mangfold som noe som beriker verden.
 

Baranladion skrev (59 minutter siden):

Det med helvete er bare et eksempel.. Kan man ikke som kristen foreldre, som ønsker at sine barn skal velge religion selv, oppdra barnet etter de moralske reglene i bibelen uten å bruke bibelske eksempler og uten å ta med at man gjør det tildels for å tilfredstille gud, eller et liv etter døden? Hva vil en kristen foreldre si til sitt barn som lurer på hvor bestefar blir av når han dør?

Dette vil det nok være like mange svar på som det finnes kristne. Du framhever dette som et ideal og da er jeg uenig. Foreldre bør si det de tror selv. Når barna blir litt eldre kan de gjerne få høre om at tante Hege tror noe annet, etc. Argumentet ditt synes å forutsi at vi har en måte å påvise hva som er objektiv sannhet på, som alle så må presentere som hovedsannheten for sine barn. Da nærmer vi oss  farlig fundamentalistisk religion, som jeg mistenker har provosert deg til å innta denne holdningen.

 

Baranladion skrev (59 minutter siden):

Jeg har aldri sagt kristne lider, ei heller ser jeg på det som noe negativt å være relgiøs. Det jeg ikke forstår, er hvordan folk blir religiøse, det er for meg helt fjernt å forstå. Så skal ikke jeg påberope meg å ha noe bedre og friere liv, eller være smartere enn noen andre, men jeg mener jeg har fått lov å velge å være religiøs eller ikke, basert på en oppdragelse uten religiøs input, mens det valget er veldig mye mindre fritt for en som fra barnsben av har blitt fortalt at gud eksisterer, og han tror vi på.

Uten at jeg har satt meg veldig inn forskningen på feltet, antar jeg at mange tror med bakgrunn i religiøse opplevelser. Andre er bare vokst opp religiøst og trives med det, uten å tenke så mye over det. Andre igjen tror som et resultat av filosofiske grublinger (langt mer rasjonelt enn man får inntrykk av i samtidens samfunnsdebatt). Så har man selvsagt hele spekteret med hundrevis av ulike retninger innenfor hver religion, åtte ulike agnostikere og ateister osv. Med ulik opplevelse av visshet og tvil alle sammen.

For min del har jeg kommet til tro i godt voksen alder, som resultat av en religiøs opplevelse. Jeg er oppvokst kristent, men vært åpent agnostisk fra fem-årsalder, noe som var helt i orden for min mor som var prest. 

Hva man tror er sant kan man ikke velge. Tvil er en annen sak. Etter mitt syn er det mest rasjonelle livssynet (teoretisk sett) agnostisisme.

 

Endret 15. mars 2022 av Aiven