Hvorfor blir folk religiøse?

[Reidar22]

Jeg sa aldri at Gud vil stå bak 2012. Ser ikke helt hva du vil frem til.

[Tobben70]

Jeg sa aldri at Gud vil stå bak 2012. Ser ikke helt hva du vil frem til.

Ok, tror vi først må få klart hva det forferdelige som vil skje i 2012 er?

[Reidar22]

Jeg sa aldri at Gud vil stå bak 2012. Ser ikke helt hva du vil frem til.

Ok, tror vi først må få klart hva det forferdelige som vil skje i 2012 er?

 

Blind? Sett ut vinduet?

Har du sett hvor fæl denne verdenen er å leve i for noen personer?

Atomkrig er en teori mange har kommet frem til. Når jeg tenker meg om, er ikke dette et veldig dumt forslag, i forhold til hvor mange kriger som allerede pågår.

[Tobben70]

Jeg sa aldri at Gud vil stå bak 2012. Ser ikke helt hva du vil frem til.

Ok, tror vi først må få klart hva det forferdelige som vil skje i 2012 er?

 

Blind? Sett ut vinduet?

Har du sett hvor fæl denne verdenen er å leve i for noen personer?

Atomkrig er en teori mange har kommet frem til. Når jeg tenker meg om, er ikke dette et veldig dumt forslag, i forhold til hvor mange kriger som allerede pågår.

Beklager, jeg tror du tuller

 

Uansett klarer jeg ikke å forholde meg til slik argumentasjon.

[soulless]

Det var en talemåte. Noen søker svar hos Gud, andre i vitenskapen.

 

Forklar meg da, hva er det jeg misforstår? Det er jo ingen som kan bevise eller motbevise eksistensen av en Gud. Alle tror. Enten det er en tro på at det er en Gud, eller en tro på at det ikke er det. Og om du faktisk kan gi meg beviser: Kjør på!

 

Jeg kan forresten ikke huske at jeg skrev at jeg selv var religiøs? Du ville ha debatt, da argumenterer jeg for. Hva jeg selv tror, venter jeg litt med å dele, avhengig av hvilken retning denne tråden går i.

 

Hvorfor tror folk på julenissen? Jo, fordi det er fint å tro på. Hvorfor tror folk at det er et liv etter døden eller at man blir født på ny? Jo, for det føles ikke like skremmende å dø.

 

For det første deler du inn trosaksen meget snevert her: enten tror du gud eksisterer, eller du tror gud ikke eksisterer.

 

For min del så kan jeg ikke si 100% at gud ikke eksisterer, men siden det ikke foreligger noen bevis eller valide argument for guds eksistens, forholder jeg meg til verden som om denne entiteten ikke eksisterer. Man kan altså ikke si at en fravær av tro er det samme som å tro at noe ikke eksisterer, om du mener hva jeg forstår.

 

For det andre så er det å tro av frykt for hva som kan skje dersom man ikke gjør det et veldig dårlig utgangspunkt for å akseptere gud, jamført Pascals veddemål og kritikk av denne (eks. hvordan kan man vite at Gud priser uærlig tro over rasjonell skeptisisme?, og hvordan kan man vite hvilken gud man skal velge i det at de fleste guder er gjensidig utelukkende? etc..)

[asbjohorpua]

Det er vel noen mennesker som finner livet så deprimerende at de må finne meningen med livet i en religion, noe som kan dytte dem gjennom hverdagen.

[Pliscin]

Litt OT, men Ajaco, jeg kan finne et par feil ved nynorsken din i de første postene

[Inaktivbruker_101125]

Dette er et pseudofilosofisk og halvreflektert innlegg

Jeg mener at førstepost ikke reflekterer nok rundt begrepene og forskjellene på religiøs og religion. Det blir stilt såpass mange spørsmål at det virker mer som et blogginnlegg; men for all del kan det også være intensjonen – jeg står ikke ved fasiten.

Det virker som om trådstarter har en sterk skepsis mot religiøse trossamfunn samt religion i seg selv. Dette er forståelig, men ikke nødvendigvis en representativ framstilling av virkeligheten og slik det faktisk er. Det er klart at religion har blitt anvendt som et middel for makt i årevis – den katolske kirke er nok den største syndebukken i dette tilfellet – man har jo hele middelalderen som presedens. Folk fikk ikke lov til å studere Bibelen på egen hånd, i frykt for at dogmene ville bli motbevist; ergo kirken hadde i tilfellet mistet makt.

Noe av det samme ser man i militant islamisme i dag. Et voldsomt maktbehov er forekommende spesielt der fundamentalismen er sterkt plassert. De små marginene før feilen er gjort og hånden er kappet av eller livet er bekjent tapt er svært små, og jeg tenker først og fremst på land i Midtøsten.

Dette er av flere faktorer som har kompromittert religion i seg selv. Man anvender særlig presedensen fra middelalderen som et bevis for at religion kan være dårlig – og det er helt korrekt, ved misbruk er religion et mektig, dog ødeleggende verktøy. Hva er det så som setter folk i stand til å dø en martyrdød, til å innvie livet sitt til dogmene – og så videre? Er det bare enkle mennesker som er i stand til dette? Jeg mener ikke det.

Mennesker strever etter lykke, og i det sekulære samfunnet i dag gjenspeiler dette seg gjerne i form av ettertraktede jobber, en særskilt og prestisjefull karriere, ambisiøse prosjekter og så videre. Enten vi innrømmer det eller ei så strever vi febrilsk etter lykke i størst mulig grad. Få, eller ingen av oss, ønsker å gå med hodet senket med en følelse av nedstemthet. Ergo vi har alle et konstant ønske om å være glade og lykkelige. Hva har religionen å by på her?

Håp. Dette er hva som får folk til å, i noen tilfeller, avlegge all rasjonell tenking til å rette seg etter en kurs uten å ha anvendt noe skepsis overfor hverken dogmene eller de prestisjetunge byrdene som er essensielle for å imøtekomme kravene definert i lovene enhver religion er bygd på. Men at det er en nødvendighet å avlegge all rasjonell tenking og enhver form for skepsis – dette er jeg uenig i. Jeg mener at førsteposten er nærmest totalt bygget opp på dette synspunktet. Derfor synes jeg utgangspunktet kan være feil.

Fundamentene for en suksessfull religion er hovedsaklig

1. at den forutsetter et verdifullt og sterkt håp (dog ofte urealistisk, men ikke nødvendigvis); og/eller
2. spiller på frykt; og/eller
3. gir status og/eller prestisje innenfor visse områder; og/eller
4. gir makt
   

Disse grunnpilarene er sentrale innenfor kristenheten (punkt 1, 2, 4), islam (1, 2, 4), scientologi (3, 4), m.m.

Så min konklusjon er at religion er et supplement for mennesket som strever etter å oppnå glede og lykke. De fleste hevder å være inspirert av Gud, men all logikk tilsier at dette ikke kan være tilfellet da mange religioner motstrider seg selv. Og forresten; Bibelen har hevdet i flere tusen år at jorden ’henger på intet’ og at jorden er rund som en kule.

---

Redigering nr. 1: Rettelse av grammatiske feil

Endret 22. november 2010 av Ishq

[Ajaco]

Kan vi holde oss til topic? Har rapportert noe trolling, og hadde satt pris på om folk faktisk kunne latt være å legge igjen alt skvipet sitt i tråden her. Har du ingenting konstruktivt å komme med, så ikke post

[Tobben70]

Før ble folk religiøse fordi de ikke hadde nok kunnskap.

Nå blir de religiøse fordi de blir lært til å bli det.

 

Folk blir ateister når de begynner å tenke kritisk selv, og får nok kunnskap

 

Så enkelt er det

[Notelitten]

Før ble folk religiøse fordi de ikke hadde nok kunnskap.

Nå blir de religiøse fordi de blir lært til å bli det.

 

Folk blir ateister når de begynner å tenke kritisk selv, og får nok kunnskap

 

Så enkelt er det

Så religiøse er dumme, og ateister er smarte? Er dette poenget ditt?

[Tobben70]

Før ble folk religiøse fordi de ikke hadde nok kunnskap.

Nå blir de religiøse fordi de blir lært til å bli det.

 

Folk blir ateister når de begynner å tenke kritisk selv, og får nok kunnskap

 

Så enkelt er det

Så religiøse er dumme, og ateister er smarte? Er dette poenget ditt?

Nei, det er forskjell på å være smart og opplyst.

Det er selvfølgelig også litt mer nyansert. Det har litt med hvordan personligheten er også. Evnen til å være kritisk til ting.

 

Men først å fremst er det hva vi blir opplært til.

[Notelitten]

Før ble folk religiøse fordi de ikke hadde nok kunnskap.

Nå blir de religiøse fordi de blir lært til å bli det.

 

Folk blir ateister når de begynner å tenke kritisk selv, og får nok kunnskap

 

Så enkelt er det

Så religiøse er dumme, og ateister er smarte? Er dette poenget ditt?

Nei, det er forskjell på å være smart og opplyst.

Det er selvfølgelig også litt mer nyansert. Det har litt med hvordan personligheten er også. Evnen til å være kritisk til ting.

 

Men først å fremst er det hva vi blir opplært til.

 

Jeg er troende. Hvorfor er jeg mindre opplyst og mindre kritisk enn deg? Er jeg også mindre opplyst fordi jeg ikke liker harry potter også?

[Tobben70]

Før ble folk religiøse fordi de ikke hadde nok kunnskap.

Nå blir de religiøse fordi de blir lært til å bli det.

 

Folk blir ateister når de begynner å tenke kritisk selv, og får nok kunnskap

 

Så enkelt er det

Så religiøse er dumme, og ateister er smarte? Er dette poenget ditt?

Nei, det er forskjell på å være smart og opplyst.

Det er selvfølgelig også litt mer nyansert. Det har litt med hvordan personligheten er også. Evnen til å være kritisk til ting.

 

Men først å fremst er det hva vi blir opplært til.

 

Jeg er troende. Hvorfor er jeg mindre opplyst og mindre kritisk enn deg? Er jeg også mindre opplyst fordi jeg ikke liker harry potter også?

Jeg vet vel ikke hvorfor du er mindre kritisk enn meg!

Kan godt være du er kritisk, men er du det til egen religion også?

[Ajaco]

Dette er et pseudofilosofisk og halvreflektert innlegg

Flott innlegg! Mange gode punkter her. Jeg er også i stor grad svært enig med deg.

 

Angående reflekteringen min i førtepost, så var det noe jeg skriblet ned i en kjedelig norsktime idag tidlig. Jeg tenkte egentlig bare å få ut noen tanker, og høre hva andre mente. Kan nok stemme at det heller litt mer mot bloggsjangeren.

 

---

Jeg er troende. Hvorfor er jeg mindre opplyst og mindre kritisk enn deg? Er jeg også mindre opplyst fordi jeg ikke liker harry potter også?

 

Istedet for å argumentere for hvem som er mest kritisk, så kan jeg heller stille deg noen spørsmål, som du som troende kan svare på.

 

De ble også stilt til en annen bruker tidligere i tråden.

Er dette noe du har vært hele livet, eller fastslo du deg med kristendommen da du f.eks. var 13 år gammel? Er foreldrene dine religiøse? Hvis ja, har du noen gang gått litt ut av deg selv, og tenkt: Hvorfor tror jeg på gud? Er det fordi jeg selv mener det er det mest naturlige, eller fordi jeg har oppvokst med en religion, og slik er det bare?

Endret 22. november 2010 av Ajaco

[Notelitten]

 

Før ble folk religiøse fordi de ikke hadde nok kunnskap.

Nå blir de religiøse fordi de blir lært til å bli det.

 

Folk blir ateister når de begynner å tenke kritisk selv, og får nok kunnskap

 

Så enkelt er det

Så religiøse er dumme, og ateister er smarte? Er dette poenget ditt?

Nei, det er forskjell på å være smart og opplyst.

Det er selvfølgelig også litt mer nyansert. Det har litt med hvordan personligheten er også. Evnen til å være kritisk til ting.

 

Men først å fremst er det hva vi blir opplært til.

 

Jeg er troende. Hvorfor er jeg mindre opplyst og mindre kritisk enn deg? Er jeg også mindre opplyst fordi jeg ikke liker harry potter også?

 

Jeg vet vel ikke hvorfor du er mindre kritisk enn meg!

Kan godt være du er kritisk, men er du det til egen religion også?

 

Jeg er ikke mindre kritisk enn deg, du har ikke bevist dette så langt. Og ja, jeg er meget kritisk til egen religion, på lik linje med at jeg er kritisk til ateisme, evolusjonsteorien, big-bang teorien, og andre teorier.

[Tobben70]

 

Før ble folk religiøse fordi de ikke hadde nok kunnskap.

Nå blir de religiøse fordi de blir lært til å bli det.

 

Folk blir ateister når de begynner å tenke kritisk selv, og får nok kunnskap

 

Så enkelt er det

Så religiøse er dumme, og ateister er smarte? Er dette poenget ditt?

Nei, det er forskjell på å være smart og opplyst.

Det er selvfølgelig også litt mer nyansert. Det har litt med hvordan personligheten er også. Evnen til å være kritisk til ting.

 

Men først å fremst er det hva vi blir opplært til.

 

Jeg er troende. Hvorfor er jeg mindre opplyst og mindre kritisk enn deg? Er jeg også mindre opplyst fordi jeg ikke liker harry potter også?

 

Jeg vet vel ikke hvorfor du er mindre kritisk enn meg!

Kan godt være du er kritisk, men er du det til egen religion også?

 

Jeg er ikke mindre kritisk enn deg, du har ikke bevist dette så langt. Og ja, jeg er meget kritisk til egen religion, på lik linje med at jeg er kritisk til ateisme, evolusjonsteorien, big-bang teorien, og andre teorier.

Jeg har ikke sett noe tegn til gud, allah, shiva, vishnu, odin, tor.....

Derfor er jeg kritisk til at de finnes.

 

Tror du på alle disse?

Hvis ikke hvorfor ikke?

[Ajaco]

 

Før ble folk religiøse fordi de ikke hadde nok kunnskap.

Nå blir de religiøse fordi de blir lært til å bli det.

 

Folk blir ateister når de begynner å tenke kritisk selv, og får nok kunnskap

 

Så enkelt er det

Så religiøse er dumme, og ateister er smarte? Er dette poenget ditt?

Nei, det er forskjell på å være smart og opplyst.

Det er selvfølgelig også litt mer nyansert. Det har litt med hvordan personligheten er også. Evnen til å være kritisk til ting.

 

Men først å fremst er det hva vi blir opplært til.

 

Jeg er troende. Hvorfor er jeg mindre opplyst og mindre kritisk enn deg? Er jeg også mindre opplyst fordi jeg ikke liker harry potter også?

 

Jeg vet vel ikke hvorfor du er mindre kritisk enn meg!

Kan godt være du er kritisk, men er du det til egen religion også?

 

Jeg er ikke mindre kritisk enn deg, du har ikke bevist dette så langt. Og ja, jeg er meget kritisk til egen religion, på lik linje med at jeg er kritisk til ateisme, evolusjonsteorien, big-bang teorien, og andre teorier.

 

Hva gjør at du heller ønsker å tro på din egen religion, fremfor andre religioner, eller teorier? Hva er det din religion har, som gjør den mer troverdig?

Endret 22. november 2010 av Ajaco

[Notelitten]

Jeg er troende. Hvorfor er jeg mindre opplyst og mindre kritisk enn deg? Er jeg også mindre opplyst fordi jeg ikke liker harry potter også?

 

Istedet for å argumentere for hvem som er mest kritisk, så kan jeg heller stille deg noen spørsmål, som du som troende kan svare på.

 

De ble også stilt til en annen bruker tidligere i tråden.

Er dette noe du har vært hele livet, eller fastslo du deg med kristendommen da du f.eks. var 13 år gammel? Er foreldrene dine religiøse? Hvis ja, har du noen gang gått litt ut av deg selv, og tenkt: Hvorfor tror jeg på gud? Er det fordi jeg selv mener det er det mest naturlige, eller fordi jeg har oppvokst med en religion, og slik er det bare?

 

Nei, jeg ble kristen da jeg var 13, ble så "kristen" hvor jeg ikke trodde men likte å kalle meg kristen, deretter når jeg var 16/17, ble jeg troende.

 

Faren min er ateist, Moren min tror på New Age/spiritisme/buddhisme (vet ikke helt hva det er hun tror på).

 

Ja jeg har tenkt hvorfor jeg tror på gud, jeg har også tenkt på hvordan mennesker kom til å eksistere, det virker rett og slett logisk for meg at vi er skapt.

 

Jeg har forsåvidt ikke vokst opp med religion, jeg gikk ikke i kirken ukentlig før jeg var 17, og jeg mener det er naturlig, og logisk, i forhold til at det ikke er noe annet der ute.

 

 

Før ble folk religiøse fordi de ikke hadde nok kunnskap.

Nå blir de religiøse fordi de blir lært til å bli det.

 

Folk blir ateister når de begynner å tenke kritisk selv, og får nok kunnskap

 

Så enkelt er det

Så religiøse er dumme, og ateister er smarte? Er dette poenget ditt?

Nei, det er forskjell på å være smart og opplyst.

Det er selvfølgelig også litt mer nyansert. Det har litt med hvordan personligheten er også. Evnen til å være kritisk til ting.

 

Men først å fremst er det hva vi blir opplært til.

 

Jeg er troende. Hvorfor er jeg mindre opplyst og mindre kritisk enn deg? Er jeg også mindre opplyst fordi jeg ikke liker harry potter også?

 

Jeg vet vel ikke hvorfor du er mindre kritisk enn meg!

Kan godt være du er kritisk, men er du det til egen religion også?

 

Jeg er ikke mindre kritisk enn deg, du har ikke bevist dette så langt. Og ja, jeg er meget kritisk til egen religion, på lik linje med at jeg er kritisk til ateisme, evolusjonsteorien, big-bang teorien, og andre teorier.

 

Hva gjør at du heller ønsker å tro på din egen religion, fremfor andre religioner, eller teorier? Hva er det din religion har, som gjør den mer troverdig?

or

Fordi jeg ble introdusert til kristendommen først, og fordi jeg mener den svarer på mange spørsmål jeg lurer på, den virker logisk, og jeg føler meg tilfreds som troende. Min tro har mye, jeg føler at min tro er den eneste som er sann, og at gud er den eneste sanne. Jeg dømmer forsåvidt ingen andre for deres tro, og krever dermed samme behandling tilbake mot meg.

[Ajaco]

Nå skriver jeg litt for å provosere her, og du skal gjerne få bli provosert, men:

 

Så du mener det er mer naturlig og logisk, at én allmektig skikkelse har skapt jorda og menneskene på 7 dager, fremfor at det er et resultat av fysikk vi enda (om noen gang) klarer å forklare?