Stråling fra svart legeme

[debattantesofie]

I fysikkboka mi står det at

 

a black body absorbs all electromagnetic radiation falling on it.

 

Men så står det også om black body radiation. Hvis disse legemene absorberer all stråling, er det ikke da en selvmotsigelse at de selv stråler?

[SirDrinkAlot]

Nei, hvorfor det?

Det står jo ingenting som kan tolkes dithen i boka di: "a black body absorbs all electromagnetic radiation falling on it."

 

Det finnes ingen perfekte sorte legemer i universet (utenom sorte hull), det er et ideal som gjøre det enkelt å regne på. Solen er tilnærmet et sort legeme, og den ståler åpenbart helt fint den...

 

Edit. ble litt usikker på om et sort hull er et perfekt sort legeme.

 

Edit2. Jepp indeed, et sort hull er et perfekt sort legeme, sier seg selv egentlig når jeg tenker over det. Derfor vil "Hawking stålingen" fra et sort hull være helt lik spektrumet fra et sort legeme.

Endret 22. november 2010 av SirDrinkAlot

[SeaLion]

Nei, det er faktisk ikke det. Svartlegemestrålingen er nemlig ikke den opprinnelige strålingen, men en nydannet stråling. Elektromagnetisk stråling overføres jo som fotoner, små energipakker. Et ideelt svart legeme absorberer altså all innkommende stråling, det er derfor det oppfattes som svart. Et slikt ideelt svart legeme blir derfor oppvarmet, og sender denne varmen ut igjen som varmestråling, infrarød stråling. Det skjer uansett om den absorberte strålingen var synlig lys eller noe annet. Selv infrarød varmestråling blir aldri reflektert av et sånt legeme, men absorberes først og sendes deretter ut som nydannet infrarød varmestråling.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Black_body_radiation

[debattantesofie]

Nei, hvorfor det?

Edit2. Jepp indeed, et sort hull er et perfekt sort legeme, sier seg selv egentlig når jeg tenker over det. Derfor vil "Hawking stålingen" fra et sort hull være helt lik spektrumet fra et sort legeme.

 

Siden vi ikke kan se sorte hull, betyr det at temperturen er veldig lav? Det finner jeg underlig, en skulle tro det var mye termisk energi der grunnet alle partiklene som kræsjer inn.

 

Hva er egentlig grunnen til at himmelen er blå, sånn btw?

Endret 22. november 2010 av debattantesofie

[SeaLion]

Siden vi ikke kan se sorte hull, betyr det at temperturen er veldig lav?

Nei, det betyr bare at romtiden innenfor det sorte hullets såkalte begivenhetshorisont er så sterkt krummet at selv lys aldri kan slippe ut.

 

Imidlertid har det i de senere år blitt foreslått og beregnet at sorte hull faktisk kan sende fra seg usynlig varmestråling, den såkalte Hawkingsstrålingen. Et sort hull som ikke mottar ny masse vil derfor "fordampe" etter hvert. Et av de planlagte eksperimentene i LHC er derfor å lage mikroskopiske sorte hull for å kunne observere Hawkingsstrålingen.

http://en.wikipedia.org/wiki/Black_hole_thermodynamics

http://en.wikipedia.org/wiki/Hawking_radiation

[debattantesofie]

Jeg synes det høres veldig rart ut at "romtiden" kan "krummes".

[SeaLion]

Hva er egentlig grunnen til at himmelen er blå, sånn btw?

Årsaken er atmosfæren rundt Jorda. I hvitt sollys finnes alle synlige fargene, de i den røde enden av fargespekteret blir lite avbrutt gjennom atmosfæren mens lys i den blå enden av fargespekteret lett blir avbrutt og spredt i atmosfæren. Den blå himmelen er rett og slett avbrutt/spredt blått sollys. Det blå spredte sollyset er sterkere enn de bakenforliggende stjernene, dette er årsaken til at vi ikke kan se stjernehimmelen om dagen.

 

At det virkelig er sånn kan vi se om natten, da er himmelen helt svart og atmosfæren helt gjennomsiktig. Unntatt i områder med mye kunstig belysning (f.eks gatelys), denne kunstige belysningen gjør at atmosfæren blir mindre gjennomsiktig. Man ser derfor langt flere stjerner fra øde steder langt utenfor bebyggelsen, f.eks på fjellet, enn man kan se fra gatene i en opplyst by.

 

På månen, der det ikke er noen atmosfære av betydning, der ser daghimmelen like svart ut som nattehimmelen, og man ser like mange stjerner på daghimmelen som om natta.

Endret 22. november 2010 av SeaLion

[debattantesofie]

Hvorfor blir de blå lysbølgene sterkere når de spres?

 

Jeg vil anta at det kanskje er litt vanskelig å se alle stjernene på dagen på månen pga. den sterke solstrålingen.

 

Hvordan er forresten døgnet på månen? Like langt som på jorda?

Endret 22. november 2010 av debattantesofie

[SeaLion]

Månedøgnet er like langt som tiden månen bruker på én runde rundt Jorda, som er 29½ jorddøgn.

[-trygve]

Siden vi ikke kan se sorte hull, betyr det at temperturen er veldig lav?

Nei, det betyr bare at romtiden innenfor det sorte hullets såkalte begivenhetshorisont er så sterkt krummet at selv lys aldri kan slippe ut.

 

Jo, temperaturen er veldig lav. Temperaturen til et svart hull er invers proporsjonal med massen. For et svart hull med masse lik solen er temperaturen en 10^-7K. Med andre ord ikke helt enkelt å observere!

 

 

(Dette forutsetter selvfølgelig at teorien om Hawkingstråling er riktig. Det finnes ingen direkte obsrvasjoner som bekrefter den, men laboratorieforsøk på analoge systemer tyder på at teorien stemmer).

 

-trygve 

 

 

[SirDrinkAlot]

Jeg synes det høres veldig rart ut at "romtiden" kan "krummes".

Det sammen med prinsippet om "maximal aging" er faktisk det som er gravitasjon.

[Left Blank]

Hvorfor blir de blå lysbølgene sterkere når de spres?

Luftmolekyler sprer korte bølgelengder mye bedre enn lange bølger.. Røde bølger er de lengste mens blå og turkise er de korteste.. Derfor har også sola en gul farge mens den hadde vært helt hvit fra et synspunkt utenfor atmosfæren. Sola er helt hvit fordi den gir ut alle fargene i spektrumet.

 

En annen interessant fakta er når det er overskyet så sprer skyene alle fargene cirka likt, og derfor blir himmelen hvit..

Endret 22. november 2010 av coax

[debattantesofie]

Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor himmelen blir blå bare fordi blått lys spres. Er det slik at de andre fargene absorberes?

[Left Blank]

De andre fargene går gjennom uten så mye forstyrrelse av atmosfæren..

 

http://www.sciencemadesimple.com/sky_blue.html

 

Les denne linken som forklarer bra

[Naranek]

Månedøgnet er like langt som tiden månen bruker på én runde rundt Jorda, som er 29½ jorddøgn.

Månen bruker 27,32 dager på en runde rundt Jorda, men fordi den har flyttet seg i forhold til sola i mellomtiden vil et døgn vare 29,5 dager.

[SeaLion]

Månedøgnet er like langt som tiden månen bruker på én runde rundt Jorda, som er 29½ jorddøgn.

Månen bruker 27,32 dager på en runde rundt Jorda, men fordi den har flyttet seg i forhold til sola i mellomtiden vil et døgn vare 29,5 dager.

Nettopp. Astronomer operer ofte med såkalte soldøgn (som er de døgnene vi teller vanligvis) og stjernedøgn. Stjernedøgnene går ikke fra midnatt til midnatt, men kun én rotasjon i forhold jordaksen. Fordi Jordas rotasjon går i samme retning som Jordas årlige reise rundt sola, så blir soldøgnet litt lengre enn stjernedøgnet. Det er som kjent ca 365¼ soldøgn per år (det ¼ døgnet blir til en skuddårsdag hvert fjerde år), men det er 366¼ stjernedøgn per år. Jorda rekker altså å snurre 366¼ ganger rundt sin egen akse på hvert omløp rundt sola, men fordi den samtidig har gått i bane rundt sola, så opplever vi det som en rotasjon mindre.

 

Månen går altså én gang rundt Jorda på 27,32 soldøgn, det vil si at den rekker å gå runden sin rundt Jorda litt over 13 ganger i løpet av et jordår, men vi på Jorda opplever den som bare litt over 12 runder, fordi vi i løpet av denne tiden har reist én gang rundt sola.

(365,26/27,32=13,37 og 365,26/29,5=12,38)