Gjest Gutt_Alene Skrevet 21. november 2010 Del Skrevet 21. november 2010 Hei. Jeg har bruker på forumet, men velger å poste anonymt. Så, jeg har begynt på siste år i ungdomsskolen, noe som ikke viser seg å være like lett. Ikke på grunn av skolepress, karakterer eller annet skolerelatert, men pga. miljøet rundt meg. Helt siden barneskolen, har jeg vært en sosial gutt, men på barneskolen byttet jeg skole ved 5 klasse til en skole som lå nærmere ved meg. Fikk meg en del nye venner, men oppførte meg dritt. Pratet stygt om folk og skulle liksom være "lederen" Så kom ungdomsskolen. Jeg lærte meg å oppføre meg og fikk meg en del nye venner. Disse vennene har jeg fremdeles, men jeg oppfatter de ikke som venner lengre. Nå for tiden ignorer folk meg. Hver gang jeg vil finne på noe er det aldri jeg som blir ringt, men jeg som ringer alle og som oftest når jeg ringer tar de ikke telefonen, eller finner på en jævlig dårlig unnskyldning. Så nå, er livet jævlig kjipt. Går igjennom en del mørke tanker og i håp om å få nye venner Hva kan jeg gjøre? Hvorfor liker ikke folk meg? Lenke til kommentar
Reprieval Skrevet 21. november 2010 Del Skrevet 21. november 2010 Du forteller ekstremt lite om deg selv, og da blir det for lite grunnlag å konkludere hvorfor de ikke vil være med deg. Gjør du noe annet utenom skolen? Hvordan er selvtilliten din? Lenke til kommentar
Alvorlig Skrevet 21. november 2010 Del Skrevet 21. november 2010 Det kan godt være at du har havnet i et negativt tankemønster du ikke helt kommer utav, og så blir det fort en ond sirkel. At du virker trist eller desperat ut, uten at du selv vil vise det, men det viser likevel. Så blir det bare verre og verre. Fordi folk merker det på deg. Folk trekker seg unna sånn. Så bedritne er mennesker, generelt. Lenke til kommentar
a_strann Skrevet 21. november 2010 Del Skrevet 21. november 2010 Alle her på forumet er dine venner 1 Lenke til kommentar
Gjest Gutt_Alene Skrevet 21. november 2010 Del Skrevet 21. november 2010 Takk for svar. Så litt mer om meg selv. jeg er altså en gutt, ganske så normal vil jeg si. Jeg er sosial og prater mye, men av og til kanskje litt for mye og kanskje om litt for kjedelige ting, men jeg ser ikke noe grunn til å ignorere en person for det om. Jeg har ganske dårlig humor, men jeg deler mange interesser med "vennene" mine som feks. Gitar, Videospill og musikk. Håper så inderlig at noen kan hjelpe meg Lenke til kommentar
Alvorlig Skrevet 21. november 2010 Del Skrevet 21. november 2010 Da er du kanskje for intens. Gjør deg kostbar, ignorer tilbake litt. Vær den som venter. Se om det hjelper. Lenke til kommentar
Gjest Gutt_Alene Skrevet 21. november 2010 Del Skrevet 21. november 2010 Alle her på forumet er dine venner Hyggelig å høre! Da er du kanskje for intens.Gjør deg kostbar, ignorer tilbake litt. Vær den som venter.Se om det hjelper. Altså du har et poeng. Jeg er veldig god venn med de fleste jentene på trinnet. Dette er kanskje fordi jeg ikke er med dem, like mye som jeg er med gutta? Men som du også nevner, har jeg nok havnet i en sirkel. På trinnet handler det meste om makt. Det er som regel en person som styrer det meste og da ikke vil inkludere meg. Aneeer ikke hva jeg skal gjøre, men jeg orker ikke være ensom lenge eller vite at jeg blir ignorert å må sitte hjemme i helgene, mens de andre har det gøy. Lenke til kommentar
Alvorlig Skrevet 21. november 2010 Del Skrevet 21. november 2010 Henger du med jenter, blir det ofte sånn. Og da er du sannsynligvis en litt mer emosjonell fyr enn gutter flest. Saken er at du fort kan havne i et sånt spor hvor du bare blir oppslukt av din egen ensomhet. Og desto mer du fokusere på den, dess verre blir det også. Så ikke tenk for mye på det - ta litt lettere på det (uansett om det kanskje føles litt kunstig i begynnelsen). Smil og vær glad, og kom gjerne med positive innspill og kommentarer til menneskene rundt deg. Vis at du er en grei fyr og ikke hold alt inni deg selv, men lytt gjerne mere enn å snakke noen ganger, så skal du se at det ordner seg. Lenke til kommentar
Reprieval Skrevet 21. november 2010 Del Skrevet 21. november 2010 (endret) Da er du kanskje for intens. Gjør deg kostbar, ignorer tilbake litt. Vær den som venter. Se om det hjelper. Nei, nei og atter nei. Ikke gjør dette. Det blir bare håpløst. Håper så inderlig at noen kan hjelpe meg Om det er mulig å få kontakt med deg via PM på din bruker, så kan jeg kanskje hjelpe deg fortere og enklere. Endret 21. november 2010 av MainCore Lenke til kommentar
Alvorlig Skrevet 21. november 2010 Del Skrevet 21. november 2010 Da er du kanskje for intens. Gjør deg kostbar, ignorer tilbake litt. Vær den som venter. Se om det hjelper. Nei, nei og atter nei. Ikke gjør dette. Det blir bare håpløst. Håper så inderlig at noen kan hjelpe meg Om det er mulig å få kontakt med deg via PM på din bruker, så kan jeg kanskje hjelpe deg fortere og enklere. Hvorfor ikke, mener du? Lenke til kommentar
Kammizez Skrevet 21. november 2010 Del Skrevet 21. november 2010 no offence maincore, men hva gjør deg personen som kan hjelpe han, du som selv har startet 2 poster om at du blir mobbet? Lenke til kommentar
Reprieval Skrevet 21. november 2010 Del Skrevet 21. november 2010 Hvorfor ikke, mener du? Trådstarter er i en vanskelig situasjon hvor han sliter med å ha ordentlige venner. Hvis han skal slutte å bry seg om de folkene han i det hele tatt har noe kontakt med, vil han bare gjøre det vanskeligere for seg selv. De får derfor det inntrykket at han ikke vil ha noe mer med dem å gjøre, og forholder seg til andre venner de har. Mitt råd er at du finner en person du har mye til felles med. Spiller vedkommende fotball eller lignende, spør om han vil være med ut å spille fotball med deg. Kanskje et litt dårlig tidspunkt nå, men det var bare et eksempel. no offence maincore, men hva gjør deg personen som kan hjelpe han, du som selv har startet 2 poster om at du blir mobbet? Du svarte deg selv på ditt eget spørsmål. 2 Lenke til kommentar
Kammizez Skrevet 21. november 2010 Del Skrevet 21. november 2010 Du svarte deg selv på ditt eget spørsmål. fair enough. Og du mener selv du har funnet den gyldne løsningen til problemene dine? Lenke til kommentar
Reprieval Skrevet 21. november 2010 Del Skrevet 21. november 2010 (endret) Du svarte deg selv på ditt eget spørsmål. fair enough. Og du mener selv du har funnet den gyldne løsningen til problemene dine? I en så ung alder, har jeg erfart mye. Jeg kjenner til vanskelige problemstillinger og kan hjelpe til med det meste. Endret 21. november 2010 av MainCore Lenke til kommentar
Alvorlig Skrevet 21. november 2010 Del Skrevet 21. november 2010 Hvorfor ikke, mener du? Trådstarter er i en vanskelig situasjon hvor han sliter med å ha ordentlige venner. Hvis han skal slutte å bry seg om de folkene han i det hele tatt har noe kontakt med, vil han bare gjøre det vanskeligere for seg selv. De får derfor det inntrykket at han ikke vil ha noe mer med dem å gjøre, og forholder seg til andre venner de har. Mitt råd er at du finner en person du har mye til felles med. Spiller vedkommende fotball eller lignende, spør om han vil være med ut å spille fotball med deg. Kanskje et litt dårlig tidspunkt nå, men det var bare et eksempel. Nå var du veldig tvetydig her. Du sier i første avsnitt at han skal ta vare på de vennene han har, men i neste virker det som om du snakker som om han skal finne seg nye. Hva mener du egentlig med det du sier? Og jeg er forsåvidt uenig med deg. Ekte vennskap skal tåle å bli satt på prøve. Ekte mennesker bryr seg om vennene sine, og da vil de tenke seg om når han gjør seg litt kostbar tilbake. Lenke til kommentar
Reprieval Skrevet 21. november 2010 Del Skrevet 21. november 2010 (endret) Da jeg sa det med å finne en person som han har mye til felles med, mente jeg selvfølgelig en han allerede har kontakt med. Altså de såkalte vennene hans. Han har jo ikke noe spesielt forhold til noen av dem. Det er også lov å holde på vennene sine, og finne nye venner. Jeg sier ikke at han skal droppe de han allerede har. Det finnes svært få ekte venner, og i dette tilfelle tror jeg det beste for han er å ha noen som kan støtte han, som han kan være sammen med og snakke sammen om ting. Det er også veldig viktig for skoleutvikling. Endret 21. november 2010 av MainCore Lenke til kommentar
Kammizez Skrevet 21. november 2010 Del Skrevet 21. november 2010 I en så ung alder, har jeg erfart mye. Jeg kjenner til vanskelige problemstillinger og kan hjelpe til med det meste. selvom du har opplevd det, betyr ikke det nødvendigvis at du vet hvordan problemet skal løses. Lenke til kommentar
Reprieval Skrevet 21. november 2010 Del Skrevet 21. november 2010 (endret) I en så ung alder, har jeg erfart mye. Jeg kjenner til vanskelige problemstillinger og kan hjelpe til med det meste. selvom du har opplevd det, betyr ikke det nødvendigvis at du vet hvordan problemet skal løses. Jeg har løst det selv, så jeg tror det. Endret 21. november 2010 av MainCore Lenke til kommentar
Runar Skrevet 21. november 2010 Del Skrevet 21. november 2010 (endret) Moderatormelding Avsporing Da beveger vi oss tilbake til trådens emne, og avslutter diskusjonen om hvorvidt MainCore har løsningen på problemet eller ikke. Endret 21. november 2010 av Runar Lenke til kommentar
Alvorlig Skrevet 21. november 2010 Del Skrevet 21. november 2010 Da jeg sa det med å finne en person som han har mye til felles med, mente jeg selvfølgelig en han allerede har kontakt med. Altså de såkalte vennene hans. Han har jo ikke noe spesielt forhold til noen av dem. Det er også lov å holde på vennene sine, og finne nye venner. Jeg sier ikke at han skal droppe de han allerede har. Det finnes svært få ekte venner, og i dette tilfelle tror jeg det beste for han er å ha noen som kan støtte han, som han kan være sammen med og snakke sammen om ting. Det er også veldig viktig for skoleutvikling. Finnes det virkelig svært få ekte venner? Ja, det tror jeg du har rett i. Men det kan også si noe om en selv mange ganger. Ofte må man være innstilt på å være alene før noen gidder å komme til deg hvis det ikke funker å aktivt forsøke og ta del i sosiale aktiviteter. Og dessuten er ungdomstiden mange ganger en grusom tid - sånn er det bare. For noen vedvarer det bare. Hadde jeg vært i hans situasjon hadde jeg heller forsøkt å trives i mitt eget selskap. Kanskje han lærer mer om seg selv på den måten også. Bedre det enn å omgås med falske venner iallefall, noe han allerede har indikert at dette er snakk om. Og da mener jeg det er helt greit å gjøre seg litt kostbar. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå