Hjelp! Jeg er i en klassisk såpeopera

[Gjest Usikker]

Hei.

 

Jeg kunne trengt litt råd.

Litt praktisk info først. Jeg er snart 30 år. Har en datter på 1år og samboer. Problemet er at forholdet mellom min samboer og meg har vært heller labert den senere tid. Faktisk bortimot 2 år har vi hatt problemer. Vi begynner å krangle om den minste ting. Sexlivet er omtrent ikke eksisterende og vi lever et liv som er omtrent identisk fra dag til dag. Begge jobber. Kommer hjem og spiser middag med datteren vår for så å legge henne. Da setter min samboer seg foran tv'en og jeg i den andre sofa'n på laptop'en.

 

Den senere tid har jeg blitt så lei av alt dette og forholdet vårt har vært veldig nære brudd, egentlig eneste grunn til at vi fremdeles er sammen er fordi vi har en datter sammen. Nå nylig har jeg møtt på ei annen jente. Hadde aldri trodd jeg skulle ende opp i en slik situasjon, men jeg falt pladask for denne jenta omtrent ved første øyekast.

 

Og som ikke det er ille nok er så denne jenta barnehagetanta til datteren min...

Hun vet ikke hvordan jeg føler da jeg er litt nervøs for hvordan hun vil ta det. Jeg regner med at hun vil prøve å være profesjonell iforhold til jobben sin og ta avstand. Skal nevnes at jeg kun har pratet med henne privat en gang på byen. Og gjorde ingen antydninger til hvordan jeg faktisk følte ovenfor henne.

 

Så hva gjør jeg? Skal jeg forsøke å redde et forhold som i mine øyne er forbi håp? Eller skal jeg gjøre det slutt og prøve å spille kortene mine med hun andre? Fullt klar over at det antagelig aldri vil bli noe av.

[Hestekølle]

Situasjoner som dette :nei2: Hvor gammele er du egentlig? 14?

 

Du spør deg selv:

 

Har jeg fortsatt følelser for samboeren?

Vil jeg prøve å redde forholdet?

...eller føler jeg noe mer for barnehagetanten enn samboeren?

 

Og "blås" i datteren din. Er 50 % sjanse for at hun havner i en skilt familie uansett.

[Gjest Usikker]

Situasjoner som dette :nei2: Hvor gammele er du egentlig? 14?

 

Du spør deg selv:

 

Har jeg fortsatt følelser for samboeren?

Vil jeg prøve å redde forholdet?

...eller føler jeg noe mer for barnehagetanten enn samboeren?

 

Og "blås" i datteren din. Er 50 % sjanse for at hun havner i en skilt familie uansett.

 

Jeg skrev ganske tidlig hva min alder er. Og på hvilken måte oppfører jeg meg som en 14 åring? Jeg har vært i samme forhold i 10 år og vi har prøvd å få det til å fungere de siste 2 årene. Er det noe barnslig over det?

 

Jeg har har egentlig gått den siste tiden å nærmest sett etter en grunn til å avslutte dette men er fremdeles veldig glad i min nåværende samboer. Jeg har også som sagt en datter å ta hensyn til. Kan ikke akkurat "blåse" i hu!

 

Setter pris på litt mer konstruktive tilbakemeldinger. Ellers takk for at du i det hele tatt gadd å svare

[majiiis]

Hei.

 

Jeg kunne trengt litt råd.

Litt praktisk info først. Jeg er snart 30 år. Har en datter på 1år og samboer. Problemet er at forholdet mellom min samboer og meg har vært heller labert den senere tid. Faktisk bortimot 2 år har vi hatt problemer. Vi begynner å krangle om den minste ting. Sexlivet er omtrent ikke eksisterende og vi lever et liv som er omtrent identisk fra dag til dag. Begge jobber. Kommer hjem og spiser middag med datteren vår for så å legge henne. Da setter min samboer seg foran tv'en og jeg i den andre sofa'n på laptop'en.

 

Den senere tid har jeg blitt så lei av alt dette og forholdet vårt har vært veldig nære brudd, egentlig eneste grunn til at vi fremdeles er sammen er fordi vi har en datter sammen. Nå nylig har jeg møtt på ei annen jente. Hadde aldri trodd jeg skulle ende opp i en slik situasjon, men jeg falt pladask for denne jenta omtrent ved første øyekast.

 

Og som ikke det er ille nok er så denne jenta barnehagetanta til datteren min...

Hun vet ikke hvordan jeg føler da jeg er litt nervøs for hvordan hun vil ta det. Jeg regner med at hun vil prøve å være profesjonell iforhold til jobben sin og ta avstand. Skal nevnes at jeg kun har pratet med henne privat en gang på byen. Og gjorde ingen antydninger til hvordan jeg faktisk følte ovenfor henne.

 

Så hva gjør jeg? Skal jeg forsøke å redde et forhold som i mine øyne er forbi håp? Eller skal jeg gjøre det slutt og prøve å spille kortene mine med hun andre? Fullt klar over at det antagelig aldri vil bli noe av.

 

Det er selvsagt en vanskelig situasjon, men med tanke på at dere har et barn så burde du gi det en ekstra sjanse. Du sier du har prøvd i to år, men husk at i ni måneder gikk hun gravid og like lenge trengte kroppen å komme seg etter svangerskap og fødsel, i tillegg til at livssituasjonen deres ble snudd på hodet. Alle par oppfatter denne situasjonen som stressende.

 

Det er egentlig ingenting annet jeg kan råde deg til enn å ta det opp med henne. Si at du føler at gnisten er borte, men at du gjerne vil prøve å få det til å fungere igjen.

[insolvent]

Hva med å bryte rutinen litt? Skaff barnevakt en kveld eller helg og ha en romantisk aften hjemme eller ute, f.eks.

Sett av litt voksentid for dere selv.