Innsats teller ikke for karakteren

[Krankemot]

Fordi karakterer, Kyniske som de er, skal gjenspeile ditt kunnskapsnivå.

 

Hvordan skal man måle innsats på en eksamen f.eks?

[cuadro]

Men hvis det er greit at de spiller, hvorfor er det ikke greit at de bare går et annet sted?

 

Ja, si det. Jeg brukte mesteparten av min tid på videregående hjemme i min trygge seng. Jeg er nemlig ikke et A-menneske, snarere et W-menneske. Dette var godt nok det, sålenge jeg møtte opp på prøver og fikk gode resultater.

 

Ordenskarakteren min ble faktisk trukket ned ett hakk det siste året, fordi jeg hadde vært borte mer enn 41% av skoleåret. Men det fikk heller være. Jeg gjorde det best på karakterene.

 

Så hvorfor ikke være hjemme, om det virker best? Hvorfor ikke velge? Det har ingenting med ORDEN å gjøre.

[Gjest medlem-140898]

Fordi karakterer, Kyniske som de er, skal gjenspeile ditt kunnskapsnivå.

 

Hvordan skal man måle innsats på en eksamen f.eks?

 

Eller på studie på universitet og høyskole. Det er ingen lærere som vurder deg hvor hardt du har jobbet med eksamen eller om du aktiv nok. Hvorfor skal folk som ikke jobber veldig hardt og gjør det veldig bra, lide ?

[cuadro]

Det er også svært mange forskjellige måter å jobbe hardt på. Det er vel heller sjeldent at det å være aktiv akkurat på det tidspunktet du har to kvarters time er en av dem.

[FridaKinderegg]

Fordi karakterer, Kyniske som de er, skal gjenspeile ditt kunnskapsnivå.

 

Hvordan skal man måle innsats på en eksamen f.eks?

 

Mente ikke at man skulle måle innsats for eksamen og slik. Det gjelder mest for det muntlige.

[Betenkt]

Fordi karakterer, Kyniske som de er, skal gjenspeile ditt kunnskapsnivå.

 

Hvordan skal man måle innsats på en eksamen f.eks?

 

Mente ikke at man skulle måle innsats for eksamen og slik. Det gjelder mest for det muntlige.

Er dette unntaket som bekrefter regelen altså? På eksamen kan du rase ned en karakter da fordi da teller ikke innsatsen lenger? Som nevnt av andre: karakterer måler kunnskapsnivå, om vi skal trekke inn dette med innsats over alt må vi ha en egen karakter for det sammen med Orden og Atferd. Når jeg søker på et universitet for å studere matematikk og jeg kommer inn med en femmer i matematikk så kommer jeg inn pga. jeg har femmerkunnskap i matematikk, ikke fordi jeg kan til en firer men har høy innsats så de satser på at jeg vil bringe inn mye nytt til universitetet. Blir det samme med arbeidsplasser også.

 

Ved å la innsats være en faktor når man skal sette karakterer straffer man de som kanskje er spesielt oppvakte eller kanskje spesielt intelligente som ikke trenger å jobbe like mye med noe for å forstå det.

[Gjest medlem-140898]

Debatten om karaktersetting i skolen er dessverre preget av noen seiglivede myter om at en ny forskrift har medført et helt nytt system for vurdering. Vi vil gjerne kommentere fire av dem.

 

Myte nr. 1: Elevenes innsats teller ikke lenger.

 

En karakter i et fag skal si noe om elevens faglige nivå. Innsats der eleven gjennom deltagelse viser sin kompetanse i faget, gir selvsagt læreren grunnlag for vurdering. For å bli god i et fag må de aller fleste yte en arbeidsinnsats.

 

Det kan for eksempel være å gjøre lekser, delta aktivt i faglige diskusjoner og å forberede seg godt til prøver. For de fleste vil hardt arbeid føre til økt kompetanse, og dermed til bedre karakterer i et fag. Et slikt resonnement viser at arbeidsinnsats er viktig, selv om det ikke er selve innsatsen som skal være grunnlag for en fagkarakter.

 

Enkelte innlegg i debatten tyder på at karakterer i fag i noen tilfeller brukes til å disiplinere elever som har uønsket adferd på skolen. Forskriften er nå tydelig på at læreren ikke har lov til å sette ned karakteren i et fag på grunnlag av fravær, uønskede holdninger eller dersom elevene for eksempel er på Facebook i stedet for å følge med i timen. Tydelig klasseledelse og klare regler for orden og oppførsel må være virkemidler i slike sammenhenger, og ikke trussel om nedsatt fagkarakter.

 

 

 

Myter om karakterer

Myter om karakterer Debatten om karaktersetting i skolen er dessverre preget av noen seiglivede myter om at en ny forskrift har medført et helt nytt system for vurdering. Vi vil gjerne kommentere fire av dem. Les også:

 

■Høyre spår fortsatt «kaos» om karakterer

■Full fart i karakterdebatten

 

 

Petter Skarheim, direktør, Utdannings- direktoratet

 

Ida Large, seniorrådgiver, Utdannings- direktoratet

 

Myte nr. 1: Elevenes innsats teller ikke lenger.

 

En karakter i et fag skal si noe om elevens faglige nivå. Innsats der eleven gjennom deltagelse viser sin kompetanse i faget, gir selvsagt læreren grunnlag for vurdering. For å bli god i et fag må de aller fleste yte en arbeidsinnsats.

 

Det kan for eksempel være å gjøre lekser, delta aktivt i faglige diskusjoner og å forberede seg godt til prøver. For de fleste vil hardt arbeid føre til økt kompetanse, og dermed til bedre karakterer i et fag. Et slikt resonnement viser at arbeidsinnsats er viktig, selv om det ikke er selve innsatsen som skal være grunnlag for en fagkarakter.

 

Enkelte innlegg i debatten tyder på at karakterer i fag i noen tilfeller brukes til å disiplinere elever som har uønsket adferd på skolen. Forskriften er nå tydelig på at læreren ikke har lov til å sette ned karakteren i et fag på grunnlag av fravær, uønskede holdninger eller dersom elevene for eksempel er på Facebook i stedet for å følge med i timen. Tydelig klasseledelse og klare regler for orden og oppførsel må være virkemidler i slike sammenhenger, og ikke trussel om nedsatt fagkarakter.

 

Myte nr. 2: Det er bare prøver som gir grunnlag for å sette karakterer.

 

Det er ikke lagt føringer i forskriften for at læreren skal vurdere elevenes kompetanse kun gjennom prøver. Tvert imot understrekes det at lærere bør bruke varierte metoder for å vurdere elevenes faglige nivå, og ikke bare formaliserte prøver og tester.

 

 

 

Myte nr. 3: Innsats gjennom året teller ikke lenger, bare karakteren ved slutten av året.

 

Standpunktkarakterer gis ved slutten av opplæringen. Karakterer og tilbakemeldinger underveis gir jevnlig informasjon til både elev og lærer om elevens kompetanse i faget og videre læringsbehov.

 

Elever har ulike læringskurver, og noen elever bruker lenger tid på å tilegne seg kompetanse enn andre. Derfor skal ikke standpunktkarakter være et matematisk gjennomsnitt av for eksempel prøver i løpet av året. Noen elever vil ha en sterk faglig progresjon mot slutten av året, og da må dette komme til uttrykk i sluttkarakteren.

 

 

 

Myte nr. 4: Elevene kan være borte så mye de vil fra timene og likevel kreve standpunktkarakter.

 

Fravær kan ikke brukes som begrunnelse for å sette ned en fagkarakter. Dersom eleven har så mye fravær at læreren ikke har kunnskap om elevens faglige nivå, skal læreren varsle eleven og foreldrene. Varselet skal være skriftlig og informere om at eleven står i fare for ikke å få karakter. Konsekvensen ved å være mye borte kan altså bli at eleven ikke får karakter i det hele tatt.

 

 

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3935446.ece