Angst

[stasomfaen]

Er det mulig å få tak i reseptfri "angstpille" i USA ? Har litt problemer med å ta kontakt med folk, og jeg liker ikke oppmerksomhet foran folk når jeg snakker på engelsk, så er veldig lite sosial av meg, noe som plager meg... Gjør meg bare deppa og skuffa, så bare prøver jeg å drite i det og la året passere.. Men det kommer jeg til å angre på når jeg flytter hjem igjen!

 

Noe som kan hjelpe? Noe for å bli litt mer hyper, roe ned nerver, fjerne angst? Anyone?

 

F.eks. når jeg er brisen, sliter jeg ikke noe særlig med å snakke med folk.. Da blir det litt naturlig, men fortsatt er jeg dårlig til å prate... Finner liksom ikke noe å si.

 

Nå for tiden er jeg liksom litt redd for å prate med folk, for jeg er ikke meg selv med mindre jeg kjenner vedkomne godt, og liker ikke å være meg selv foran en større gruppe.. Er helt stille i klassa liksom. Holder helt kjeft.

[Bandidos-Pelle]

Nå vet jeg egentlig ikke om din psykososiale situasjon, men det å ta en angstpille fordi du føler deg ukomfortabel i samvær med andre mennesker er ikke rett sted å starte. Du må helle komme til kjernen i problemet, hvorfor er du, etter eget utsagn, lite sosial - hva er det som hindrer deg? Det er ofte dypereliggende årsaker til hvorfor du føler ubehag med andre mennesker enn at du bare har "angst".

 

Prøv å sett på spissen det som gjør deg ukomfortabel, det ligger nemlig i menneskets natur å være sosiale, så det er noe du har "fått for deg" om deg selv, andre eller noe som gjør at du ikke trives med andre mennesker.

[stasomfaen]

Er forsåvidt sant det du sier, men har vært dårlig med å komme i bunns, så jeg sliter litt med det... Hater mye oppmerksomhet rett og slett.. Snakke litt for høyt sånn at mange i klassa snur seg, eller om jeg sier noe feil osv. Føler liksom at jeg er så dårlig til å prate. Når jeg først prater er det liksom for å spørre om ting egentlig, for jeg klarer ikke å holde en samtale.

 

Er ikke så glad i stemmen min heller.. Føler den er for "søt", eller ydmyk.. Føler at jeg alltid blir beta-hannen kan man si, så jeg bare holder kjeft og gjør mitt.. Er generelt sett sjenert og.. Så jeg liker ikke å hilse på folk med mindre jeg er med dem en del, eller at de er venner... Vet liksom ikke hvem jeg skal hilse på og ikke. Er ikke den som roper ut "Hey <navn>, how are ya?". Snakker lavt, så det blir liksom hey... Og om det er litt lavt, så hører jo ikke folk det, og da blir det bare til at jeg ikke har lyst igjen, fordi jeg alltid har litt sliten stemme, eller jeg er for flau til å snakke høyt.

[Bandidos-Pelle]

Så kommer 10.000-kroners spørsmålet; hva er du flau over, utover "stemmen din"? Skammer du deg over å være robbern9292 på noen måte?

 

Sett dette litt i perspektiv. Du synes du har en for "søt/ydmyk" stemme, dette er da vitterlig ikke noe problem? ALLE mennesker er forskjellige, det finnes ikke et eneste menneske i hele verden som har lik stemme som en annen, jeg har ALDRI tenkt over om noen har en "søt" eller "ydmyk" stemme, det er ingen som lager noe "problem" ut av det enn deg selv. Det er faktisk et ikke-problem. Jeg synes stemmen min høres helt jævlig ut, spess på lyd- eller videoopptak, jeg gremmes hver gang jeg hører den, men det er aldri noen andre som har kommentert det. Har folk kommentert stemmen din?

 

Når det gjelder å hilse, så er det en uformalistisk måte å introdusere deg på overfor andre mennesker. Hvis det er en gjeng på 30 stk så behøver du ikke ta alle i hånda og hilse, men ikke legg noe mer i det enn at du skal faktisk bare si hei til noen andre mennesker. De er ikke ute etter sjela di eller sykkelen din, du skal bare hilse.

 

Noen liker å være brautende, noen liker ikke å være brautende - det å være alfahann handler ikke om å være mest brautende, det handler om å vise seg fram på en overbevisende, selvsikker måte, uten å "ta for mye plass". Det er helt sikkert masse du kan bidra med, robbern9292, det er ikke noe å skamme seg over av å være et menneske med interesser, særtrekk og synspunkter utover det DU anser for å være "normalt".

 

Det er bare ett problem du har, og det er selvtillit. Hvorfor du har lav selvtillit vet jeg ikke, men det er sannsnyligvis av overfladiske grunner. Når du innser hva som "hindrer" deg og hva du kan gjøre for å forbedre det, har du kommet over den kneika. Det betyr ikke at du skal rope ut "Hey, how are ya?" etter å ha skjønt det, men du må forstå at det handler ikke om angst eller om alle andre, det handler om din egen oppfatning av deg selv - det er det du må jobbe med.

Endret 19. november 2010 av Bandidos-Pelle

[stasomfaen]

Ja, har dårlig selvtillit, det er sant! Takk for et bra svar.. Når jeg tenker meg om.. Ingen som kommenterer stemmen min. Er bare jeg som tenker aaaalt for mye! Tenker over ALT jeg gjør... "håper jeg ikke driter meg ut" liksom.. Det er problemet med å komme igang med snakk osv, men så er det problemet at jeg er sjenert. Jeg er dårlig til å samtale.. Blir liksom hey.. sup? nææh, not much.. soo...... Er liksom der det stopper. Må på en måte ha noe å si, for jeg er ikke så veldig utadvent enda at det gjør noe, men det er noe jeg jobber med! Mange venner som har kommentert på det... "Fan, du har kommet deg skikkelig siden sist sommer". Jeg har tatt litt fatt i det, men er fortsatt ikke over det.. Antar at jeg bare må vende meg til å snakke mye mer, for å kunne snakke høyere..

 

Føler meg liksom så smådum når jeg tenker over så forbanna mye Jeg er god i sport og sånt liksom, og folk kan ta kontakt bare pga det, men jeg er liksom; hehe, thanks... Så har jeg ikke mer å si. Men øvelse gjør mester...

 

Takk for at du bidrar! Trenger liksom "boost"

[Bandidos-Pelle]

Du har venner som kommenterer hvor mye flinkere du har blitt, du er god i sport, folk kommenterer ikke det du selv mener er dine "negative" sider og du innser at du egentlig overanalyserer ting - har vi egentlig kommet fram til at angstpiller egentlig ikke er noen god løsning, og at robbern9292 heller må være robbern9292 og bygge videre på det han har startet så bra? :]

 

Det finnes få mennesker som er gode sosialt uten å ha vært borti mange "sosiale" situasjoner. Du må bare ikke frykte dem, for jo mer du deltar i dem, jo mer vil du forstå dem og få utbytte av. Som en hovedregel, hvis du lurer på hva du kan snakke om, så prat om det som er "seasonable subjects", det som passer til årstiden, som f.eks nå er det snart jul, alle gleder seg til julefeiring og det som bringer med - snakk med folk om hva de skal i ferien, hva de ønsker til jul, julegavetips til mor, sånne ting.

 

Slik jeg tolker det jeg leser, så virker du som en veldig oppegående fyr med mye å kunne bidra med, så bare fortsett å være deg selv - medikamenter og andre substanser er bare en midlertidig "hjelp".

[stasomfaen]

Ja, har nok kommet fram til en løsning her Skal fortsette å prøve

Ja, det var en god idè! Jeg klarer liksom ikke å finne på noe selv.. Kommer nok til å bli en mer likeable person for meg selv innen året er omme! Møter hele tiden nye folk, og noen ganger får jeg bare lyst til å være litt mer sosial enn andre ganger, men når jeg ikke får det til helt, så isolerer på en måte jeg meg selv istedet.

 

Skal nok ikke se bort ifra at jeg er oppgegående nei! Har opplevd det ene og det andre og hovedårsaken til at jeg er som jeg er er familien... Har bare vært krangling i alle år, noe som har gjort at jeg bare liker å være for meg selv.. Og folk har ikke snakka så mye sammen hjemme heller, så jeg har på en måte vendt meg til å være stille. Det har gjort meg til en mye bedre venn i hvertfall.. Når folk først begynner å kjenne meg, så er det som en helt annen verden. Jeg er liksom så superbra! Men det klarer jeg ikke å forstå, så jeg prøver ikke å vise MEG selv for andre folk før de begynner å kjenne meg. Liten sperre..

 

Takk! For bare jobbe med det videre, og presse meg litt!