Arvestrid, urimelig søster?

[Gjest Søster]

Mine foreldre solgte sitt hus og flyttet inn i 1. etg. hos min søster. Mine foreldre ville flytte ned til min søster av økonomiske og helsemessige årsaker. Ingen av de hadde sertifikat og de bodde på en ås. Markedsprisen på leiligheter i byen er meget høy og de fikk leie til halvparten av markedspris hos min søster. Min søster bor sentralt i byen. Huset min søster bor i kjøpte hun 2 år før dette, det er et gammelt hus som trengte mye renovering. Hun var ikke kommet langt i renoveringen da det ble snakk om at mine foreldre skulle flytte dit og huset var ikke stort nok til å romme 2 familier (min søsters familie består av 3 barn og 2 voksne). Betingelsen for at foreldrene skulle flytte til min søster var at de skulle finansiere et tilbygg på 30 m2 i 2 1/2 etasje, det vil si ca. 80 m2. De inngikk en avtale, siden begge foreldrene mine var pensjonister, der de skulle betale ca. halvparten av markedspris i husleie inntil summen de hadde investert var brukt opp. Imidlertid ble det slik at når 450 000 var brukt var det slutt på pengene til mine foreldre, dermed ble min søster sittende igjen med et uferdig utbygg. Og hun måtte begynne å betale av egen lomme for å få det ferdig. Bygget står enda uferdig, pluss at renoveringen i resten av huset ikke er ferdig.

 

Men så dør min far helt uventet ca. 3 år etter de flyttet inn, alle trodde faktisk at min mor ville gå bort først, hun var sykelig og endel år eldre en min far. Min mor er da så syk at at hun må på instutisjon.

Jeg og min bror mener at min søster ovenfor oss må stå til ansvar for de den resterende summen av de 450 000 mine foreldre brukte på tilbygget. De rakk ikke å bo der lenge nok til at summen ble brukt opp. Om vi trekker fra den husleien mine foreldre har bodt for i 3 år vil det oppbrukte beløpet utgjøre 252 000 kroner, det vil si at 198 000 står igjen og skal tilbakebetales. Min søster mener at det er snakk om 100 000 kroner i følge markedspris. Men så mener hun i tillegg at siden de enda ikke har fått ferdig tilbygget og selv enda har masse utgifter for å få det ferdig, pluss at det enda gjenstår alt som har stått på vent i selve hovedbygg, at hun ikke burde betale tilbake noe. Hun mener at hun må bruke så mye ressurser på å få ferdig tillbygget hun egentlig ikke trengte, og at hun egentlig ville brukt penger på å få i stand huset for sin egen del. Men nå er hun i en taps situasjon der hun må få ferdig et uferdig tilbygg og samtidig er må resten av huset renoveres. Hun mener at hun sitter som en "SvartePer" uansett hvilken vei man ser det. Hun sier at de ikke er, og aldri har vært, interessert i å leie ut til fremmede, derfor vil de ikke få ekstra penger inn for tilbygget, et tilbygg hun ikke hadde startet på om det ikke var for at mine foreldre ville flytte til henne. Hun mener at vi ikke kan kreve noe penger tilbake av henne.

 

Jeg mener at vi har krav på å få den summen mine foreldre betalte til de som forskudd på arv. Her tenker jeg og min bror at min søster kan si fra seg 100 000 av den arven vi vil arve da den gjenlevende av mine foreldre går bort. Det er snakk om ca. 300 000, så da vil jeg og min bror dele denne summen og min søster burde si fra seg sin del av arven. Hun på sin side mener at hun har havnet i en knipe på grunn av dette og at hun aldri hadde startet utbygging i huset om det ikke var for at mine foreldre ønsket å flytte ned til henne. Hun mener at vi er urettferdige og at moralskt sett burde glemme dette. Dessutten sier hun at hun ikke har mulighet for å ta mer lån og at hun kommer til å bruke mange år og mange penger på å få ferdig huset. Men rett skal være rett, synes vi, uansett. Hun har fått hevet verdien på huset, i alle fall når det er ferdig, og det er ikke riktig at vi ved tap av arv skal være med å finansiere huset hennes.

 

Har dere noen synspunkter på dette?

[Gene]

La det ligge. Det er bare penger. Hva så om dere ved tap av arv er med på å finnansiere dere søsters hus? Det er ikke som om pengene går fra deres egen lomme. Ta den arven som kommer som en bonus, og del de 300 000 likt mellom dere som søsken. Det er ihvertfall mitt synspunkt. Men så setter jeg også forholdet til mine søsken høyere enn en liten sum penger som uansett ikke kommer til å gjøre meg mer lykkelig. Men igjen, hva vet vel jeg?

[Ekko]

Først og fremst er jo dette en knallgod anledning for etterpåklokskap. Mange familier blir dessverre splittet rundt arveoppgjør, noe som kunne vært løst ved forhåndsavtaler. Men dette hjelper ikke dere.

 

Jeg er litt av den skolen at rett skal være rett. Man bør legge følelsene tilside og følge regler og lover slik at ingen kan komme og si at de har blitt urettferdig behandlet. Hvis nødvendig bør man få inne en objektiv 3. part som man retter seg etter.

 

Det kan være din søster kommer ugunstig ut av dette, men slik du legger frem situasjonen har hun satt seg selv i en vanskelig situasjon. Hun har indirekte brukt penger som ikke var hennes, og ut fra dine beskrivelser burde det vært mulig å forutsi at denne situasjonen kunne oppstå. Dersom det er et godt boligmarked i området er disse pengene uansett en verdiøkning på boligen hennes.

 

Du bruker litt forskjellige tall, bla. et tall på ca 200 000kr (198 000kr), som din søster mener er 100 000kr. Jeg forstår det som at det er disse 100 000kr (kanskje egentlig 200 000?) dere mener at din søster bør frasi seg.

 

Hvis jeg har skjønt det riktig vil din søster, hvis hun får det som hun vil, etter ditt regnestykke totalt ha arvet 300 000kr (200 000 i resterende leie+ 100 000 av arven) av dine foreldre, mens du og din bror arver 100 000 kr hver. Dette synes jeg høres feil ut.

 

Selv om jeg er enig i filosofien om at familie er viktigere enn penger, så er jeg ikke enig i konklusjonen til Gene. For noen er 50 000 (eller i dette tilfellet kanskje mer) en liten sum penger, for andre er det mye. Det kommer jo også an på hvilket søskenforhold dere ellers har. Det bør ikke være slik at den som griner høyest skal få viljen sin.

 

Om 5 år selger din søster huset sitt og tjener gode penger på tilbygget finansiert av deres arv. Dersom du da står der i en situasjon hvor 50 000 hadde vært sårt tiltrengt blir det vanskelig å komme å forlange rettferdighet for arveoppgjøret.

[Gene]

Jeg kan støtte det du sier, Ekko, hvis det er slik at TS og/eller broren er i økonomiske vansker. Da mener jeg at deres søster burde ha forståelse for dette, men om det er snakk om prinsipp, ser jeg ikke poenget.

[Thitorkin]

Søskenkjærlighet :love:

[nebrewfoz]

En ting er hva som er juridisk rett og galt i en slik situasjon. En annen ting er å vise litt fleksibilitet dersom det nå er slik at din søster kommer/er i pengeknipe pga. tilbygget osv.

 

Jeg kjenner jo ikke avtalen dine foreldre hadde med din søster, men hvis det nå er slik at hun sitter på midler som en domstol vil finne ut at tilhører alle dere tre, hva med å gi henne din og din brors andel som et langsiktig lån? Gi henne en sjanse til å bli ferdig med tilbygget etc. (Hvis det ender opp med å øke markedsverdien på huset burde hun jo ikke ha noen problemer med å få lånt 100000 (200000?) ekstra av banken for å tilbakebetale lånet til dere?

 

Hva med å forsøke å få henne med på at en arverettskyndig tredje part (en advokat eller noe) setter seg ned sammen med dere og forsøker å utgreie saken og så legger fram sin konklusjon? Det burde kunne gå an å løse opp i denne floken uten å bli nødt til å trekke saken for retten og/eller skape evig "hat" søsken i mellom.

 

(I forbindelse med arveoppgjøret etter en av mine tanter har jeg sett hvor lett det er for en søskenflokk å bli fullstendig splittet i løpet kort tid. Min far befant seg plutselig omgitt av søstre som ikke tålte synet av hverandre. Not a pretty sight. Og en tankevekker for meg og mine søsken - men så langt har det gått knirkefritt.)

[Gjest medlem-1432]

Jeg blir kvalm. Sitte å krangle om arv, mens moren deres enda lever. Skam dere!

[*F*]

Enig.

Aldri sett greia med det der, men er vist ganske vanlig.

[nebrewfoz]

Jeg blir kvalm. Sitte å krangle om arv, mens moren deres enda lever. Skam dere!

Så regelen er at kranglingen først kan starte når begge foreldrene er daue?

 

Min anbefaling er å ta tak i problemet og få det opp- og avgjort og lagt bak seg så fort som mulig. Hvis man går inn i saken med en innstilling om at man skal bli enige og ikke uvenner, så er det sååå mye enklere å leve med etterpå, for alle parter - inklusive mor, vil jeg tro. Men, penger er ikke enkelt.

[Ekko]

Jeg blir kvalm. Sitte å krangle om arv, mens moren deres enda lever. Skam dere!

 

For alt man vet kan familien ha kommet til en felles enighet om at arven skal utbetales nå. Med ene forelderen borte og andre på hjem så er det i realiteten ingen som trenger pengene. (Jeg sier ikke at det er slik, men uten informasjon rundt dette blir slike innlegg antakelser).

 

Gene:

Ordet prinsipp kan tolkes litt i denne sammenheng. Jeg mener det burde være prinsipp å legge følelsene utenfor og gjøre ting rettferdig nettopp for å unngå krangler eller at noen føler seg avspist med mindre. Jeg mener ikke at man som prinsipp bør karre til seg så mye som mulig på bekostning av andre. Så man burde først fordele pengene rettferdig, og deretter kan søsknene finne ut seg imellom om de vil omfordele på noen måte.

 

 

Et lån har vært foreslått, noe som i utgangspunktet er et konstruktivt forslag oppi dette, og en god ide dersom det virker. Men man er og tilbake til de problemene å låne penger mellom venner og familie kan gi. Men av to onder kan det være det minste.

 

 

Det skal dog sies:

Dersom søsterens tall (100 000kr) er riktig vil riktig fordeling av resterende penger (300 000kr)være:

TS søster: 33 000kr

TS: 133 000kr

TS bror: 133 000kr.

[Gjest Katharina]

Jurister vil se på dette som en livsdisposisjon, det vil si at TS har en meget dårlig sak. Disse foreldrene ga ikke de pengene i gave, de brukte de for å sikre seg et sted å bo livet ut. Et sted der de ville få hjelp og trygghet, skal søsteren betale for dette i form av økte utgifter og attpåtil betale til TS og hennes bror? Det blir sagt at hun ikke er interessert i å leie ut og at de ikke har planer for å selge, da vil det ikke være noen verdiøkning å snakke om. Jeg går her utfra at det TS sier stemmer. Tilbygget er ikke ferdig, det er enda ingen verdiøkning, den vil ikke være der før søsteren selv har lagt ut for og betalt for å få det ferdig. Og det var vel et tilbygg hun bygde kun for foreldrene, hvorfor skal hun måtte betale først for å få det ferdig og så betale til sine søsken?

 

 

Uansett hvor de hadde bott hadde de måttet betale leie, om markedet er så stivt ville det de betalte for tilbygget (som enda ikke er ferdig vel å merke)kanskje vært brukt opp på de 3 årene de bodde der, da de leide til halv markedspris. Men var ikke avtalen at de skulle betale hele tilbygget? TS sin søster har, slik jeg kan se, havnet i en kjip økonomisk knipe på grunn av dette, hvor riktig er det? Og om foreldrene hadde blitt boende der i mange, mange år og en av de ble alene og ikke kunne ebtale stort for seg, hadde TS og hennes bror da blitt skyldig søsteren penger kanskje?

 

Tror ikke TS har noen sak her da disse pengene ble brukt avforeldrene for sin egen del, de var ikke ment som en gave, men ment for å sikre seg selv og sin alderdom.

 

Fy skam dere

[Chrizzy]

Jeg kan kanskje, om jeg anstrenger meg ekstremt hardt og kliper meg på et vondt sted samtidig, forstå TS rent prinsippielt, men moralskt synes jeg hun og broren oppfører seg som gribber. Det er jo ikke dine penger TS? Hvorfor har dere ikke reagert på dette tidligere og fikk i stand noen avtaler da? For meg virker det som om dere kun er ute etter penger og det på bekostning av deres søster som var villig til å ta seg av foreldrene deres?

 

Mener du virkelig at hun skal betale deg, din bror og i tillegg betale for å få ferdig et tilbygg hun ikke ønsket for seg selv?

Det koster faktisk å ha større hus og, om hun ikke leier ut vil hun tape på dette på sikt, slik jeg ser det taper hun uansett, og det var for at hun gjorde en god ting, nei, dette synes jeg var urettferdig. Del likt og vær venner, det er mitt forslag.

[Ekko]

Jurister vil se på dette som en livsdisposisjon, det vil si at TS har en meget dårlig sak. Disse foreldrene ga ikke de pengene i gave, de brukte de for å sikre seg et sted å bo livet ut.

Jeg leser det som at de hadde et fast leiebeløp i måneden, altså ikke gave, men at det fremdeles forelå en avtale knyttet opp mot at de betalte leie så lenge de bodde der. Jeg er ikke jurist, men jeg hadde trodd at disse pengene enten må tolkes som en del av månedlig nedbetaling eller som arv. Hvis ikke har man her et stort hull i arve-reglene slik jeg ser det.

 

Det blir sagt at hun ikke er interessert i å leie ut og at de ikke har planer for å selge, da vil det ikke være noen verdiøkning å snakke om.

En dag kommer huset til å bli solgt og da er det en reel verdiøkning. Enn så lenge kan de feks bruke nye takster til å refinansiere osv. Jeg er usikker på juridiske definisjoner, men at ikke det er en verdiøkning å få 80kvm ekstra areal i et nabolag med stive leiepriser høres feil ut.

 

 

Jeg går her utfra at det TS sier stemmer. Tilbygget er ikke ferdig, det er enda ingen verdiøkning, den vil ikke være der før søsteren selv har lagt ut for og betalt for å få det ferdig. Og det var vel et tilbygg hun bygde kun for foreldrene, hvorfor skal hun måtte betale først for å få det ferdig og så betale til sine søsken?

Her kan man jo spørre seg hva søsterens plan var i utgangspunktet. Hvordan planla hun å noengang få ferdigstilt detter dersom pengene fra foreldrene ikke en gang ville dekke tilbygget? Og hvor er pengene som hun skulle bruke til å pusse opp selv for? Har disse og gått i tilbygget uten at engen det strakk til? Dette høres for meg ut som dårlig planlegging og at hun således har satt seg i den situasjonen selv.

Hun har fått spyttet inn 450 000 kr i huset sitt og står dårligere i det enn hun gjorde i utgangspunktet?

 

 

Uansett hvor de hadde bott hadde de måttet betale leie, om markedet er så stivt ville det de betalte for tilbygget (som enda ikke er ferdig vel å merke)kanskje vært brukt opp på de 3 årene de bodde der, da de leide til halv markedspris. Men var ikke avtalen at de skulle betale hele tilbygget? TS sin søster har, slik jeg kan se, havnet i en kjip økonomisk knipe på grunn av dette, hvor riktig er det? Og om foreldrene hadde blitt boende der i mange, mange år og en av de ble alene og ikke kunne betale stort for seg, hadde TS og hennes bror da blitt skyldig søsteren penger kanskje?

 

En ting er jo hvor foreldrene har bodd i denne perioden. Hvor har foreldrene betalt "markedspris" for å bo disse årene hvis hverken huset eller tilbygget er ferdig? Og jeg vil jo si at om foreldrene betaler hele tilbygget og deretter bor der i "mange" år, så må dette bli en avregning på hvilken belastning dette er på søsteren (både økonomisk og ellers). Nok en ting det burde vært gjort en klar avtale på. Dersom de hadde blitt enige om at de skulle fortsette å betale leie måtte de jo bare gjort dette frem til formuen (nå arven) var brukt opp. Hvordan TS og broren skulle bli skyldig penger utfra dette ser ikke jeg.

 

Tror ikke TS har noen sak her da disse pengene ble brukt avforeldrene for sin egen del, de var ikke ment som en gave, men ment for å sikre seg selv og sin alderdom.

 

Fy skam dere

 

Ettersom du skråsikkert sier at jurister vil se på dette som en livsdisposisjon tør jeg ikke argumentere mot deg, jeg har som sagt ingen formell juridisk kompetanse. Jeg synes dog det er rart at foreldrene kan inngå en avtale hvor de gir bort deler av formuen sin til en av arvingene uten videre, både med hensyn til de andre arvingene og evt. arveavgift (som riktignok ikke vil slå inn for disse beløpene).

 

 

Mener du virkelig at hun skal betale deg, din bror og i tillegg betale for å få ferdig et tilbygg hun ikke ønsket for seg selv?

Mener du virkelig at TS skal sitte og se på at foreldrene bruker 450 000kr på søsterens hus, for deretter å få 100 000 til i arv? Det er klart at noen burde gjort avtaler på tidligere tidspunkt, men det er ikke TS og brorens ansvar i denne saken slik jeg ser det.

 

Det er vanskelig for oss utenforstående å vite noe om hvilken belastning det har vært for søsteren å ha foreldrene boende, men slik jeg ser det har de brukt 450 000 kr av sin formue på å bo der i ? år (hvor mange år har de egentlig bodd der?) om søsteren får sin vilje.

 

Og at hun ikke "trenger" tilbygget betyr ikke nødvendigvis at det ikke vil komme henne tilgode i stor grad. Jeg hadde gladelig betalt 450 000kr for 80kvm ekstra i mitt hus, selv om jeg klarer meg for øyeblikket.

 

Men på et mer personlig plan, TS, hvilke offer mener du søsteren din har gjort ved å ha foreldrene boende?

[Gjest TS søster]

Det forelå ingen avtale, det er det som er så irriterende. Ingen av oss trodde at noen av de skulle gå bort med det første. I alle fall ikke min far som var frisk og endel år yngre en min mor. Det var aldri snakk om hva som skulle skje om en av de gikk bort, det tenkte ingen på, vi trodde rett og slett at det ikke skulle skje. Nå har min søster takk kontakt med jusshjelpa og fått beskjed om at dette vil kalles en livsdisposisjon, fordi man står fritt til å gjøre hva man vil med sine egne midler mens man er i livet.

 

For oss var ikke avtalen et problem før de ble sånn at min far gikk bort.

Jeg synes ikke min søster har hatt rare strevet med å ta de av seg heller. At det kunne forandre seg med tiden synes ikke vi at vi skal betale for.

[Thitorkin]

For oss var ikke avtalen et problem før de ble sånn at min far gikk bort.

Jeg synes ikke min søster har hatt rare strevet med å ta de av seg heller. At det kunne forandre seg med tiden synes ikke vi at vi skal betale for.

 

Din søster som har to brødre mens du er den eneste søsteren waaaat?

[Gjest Katharina]

Jeg leser det som at de hadde et fast leiebeløp i måneden, altså få...............

De ville brukt penger på å bo uansett som jeg forstår, fordi de ble nødt til å flytte fra huset de bodde i. Om markedet er stivt og prisene høye, kunne det reelt vært mindre igjen en 100 000 til TS og broren i arveoppgjøret. Jeg har ikke mye peiling på husbygging, men 80 kvm i 2 etasjer koster langt, langt mer en 450 000, om foreldrene til TS brukte opp pengene slik at det ikke var mer igjen til tilbygg, ja, da ble det så klart vanskelig for søsteren.

 

Det forelå ingen avtale, TS og broren brydde seg ikke da avtalen ble inngått. Jeg tenker at de synes det er surt at de ikke får noe særlig med penger og da søsteren ikke "sleit" lenge nok med gamle og syke foreldre, mener de at det er riktig å få penger fra søsteren.

 

Jeg synes det er galt. Foreldrene var nødt til å finne seg et sted å bo, de var da nødt til å betale et sted. De ville bo hos søsteren, men det var ikke mulig på grunn av plass, da ble det bestemt å bygge et tilbygg (sikkert for utvidelse, soverom, ganger o. l. siden det var 2 leiligheter). Foreldrene brukte de pengene for sin egen del, ikke for å gi en gave. De kan bestemme over sine egne penger mens de e r i livet. Om TS og broren hadde hatt noe fornuftig å si om dette skulle de gjort det for lenge siden. Det virker bare griskt å komme nå. Slik ser jeg det.

[Gjest TS søster]

For oss var ikke avtalen et problem før de ble sånn at min far gikk bort.

Jeg synes ikke min søster har hatt rare strevet med å ta de av seg heller. At det kunne forandre seg med tiden synes ikke vi at vi skal betale for.

 

Din søster som har to brødre mens du er den eneste søsteren waaaat?

? Synes ikke jeg og min bror, om det var uklart. Vi er 2 søstre og en bror.

[Thitorkin]

Noe må ha gått meg forbi..

[Gjest TS Søster]

Det forelå en muntlig avtale om at foreldrene våre skulle bo der til halv markedspris inntill de hadde bodt for 450 000, etter det skulle de begynne å betale leie. Om de hadde rukket å bo der de 5 årene de skulle hadde ikke dette vært noe problem. Men det ble det altså på grunn av tragiske omstendigheter.

Det er rett og slett urimelig at jeg og min bror skal finansiere huset til vår søster.

[oophus_3do]

Vær de gode brødrene dere burde ha vært for lenge siden og hjelp søsteren deres med å gjøre ferdig prosjektet sitt. Det burde vell hjelpe dere "in the long run" også ettersom hu da ikke trenger å bruke så mye av disse pengene slik at noe av det kan falle hos dere når dere er ferdige.