astronomiske livsproblemer

[Gjest guui]

Hei.

 

Jeg søker seriøse råd til mine astronomiske problemer.

 

Mitt liv er helt fucked up, det er grunnet flytting i ung alder som gjorde at jeg mistet alle vennene mine (flyttet langt vekk) og ubrukelige, passive og tafatte foreldre som fremdeles tror at psykologi er voodoo.

Jeg greide aldri å få nære venner der jeg kom selv om jeg hadde en del overfladiske kompiser, men vi var aldri på samme bølgelengde.

Under slike forhold mistet jeg lysten til å leve og begynte å gi blaffen i alt og alle siden jeg ikke kunne se noen framtid i noe uansett hva jeg gjorde.

Jeg prøvde å si at ting ikke var bra men jeg ble ikke tatt på alvor.

 

Damer ble det aldri noe av selv om ganske mange var forelsket i meg over årene, men jeg var bare så utrolig ukomfortabel i mitt skinn der vi flyttet til at jeg greide ikke å gjøre noe med det.

Tydeligvis har jeg utseende med meg fordi mange var forelsket i meg der jeg flyttet fra også men de turte ikke å si det (vi var vel for unge) så de sendte meg brev etter at jeg hadde flyttet.

 

Hvis vi snakker om det å ta viktige avgjørelser og rådføring fra voksne så var jeg on-my-own fra jeg var 15 år, når man i tillegg mistrives i miljøet man er i trenger man ikke være noen professor for å skjønne at da kommer alt til å gå til helvete.

Jeg mener hvor mye kan man forvente av en tenåring som tar voksne beslutninger alene.

Nå er jeg i helvete over 15 år senere, og jeg har vært der lenge.

Jeg er meget ensom og har ingen jobb.

 

Hva kan jeg gjøre utenom å gjøre slutt på livet?

Hva kan jeg gjøre nå for å komme tilbake til noe som kan kalles for et liv der folk aksepterer meg og tar meg alvorlig fra en tilstand som min?

Alle tar alltid alt for gitt i livet og har dermed vanskeligheter for å skjønne hvorfor jeg er der jeg er idag.

Folk skjønner ikke hvor vanskelig det er å komme seg fra en vanskelig barndom.

Jeg kan jo ikke noe for at bestefar og bestemor var noen snyltende og løgnaktige alkoholikere f.eks, man velger heller ikke sine egne foreldre.

Men har det noe å si hvem som har skylda, jeg er jo her jeg er idag uansett og trenger fremdeles hjelp.

Selv om det kanskje ikke høres sånn ut ifra det jeg skriver mener jeg at jeg er en person med interessante egenskaper, integritet og styrke tross alt.

Men jeg vet ikke hvordan jeg skal bruke styrkene, jeg er en mann uten tilgang til informasjon og andre mennesker ute i samfunnet.

Jeg er så lei.

 

Grunnen til at jeg poster det her på samliv og relasjoner er at det er det som er nøkkelen til at jeg kan få et liv igjen, å treffe andre hyggelige mennesker, men jeg vet ikke hvordan.

Jeg vil ikke poste det under f.eks helse for å få oppmuntrende ord, det er bare deprimerende.

Jeg føler meg så uhyre sårbar at jeg har vanskelig for å gjøre noe som helst, som feks å poste dette her fordi det er alltid en eller annen spydig person som da vil ødelegge nok en dag for meg.

 

Håper du kan si noe smart til meg. Takk for at du leste alt.

[Tabris]

Du ville muligens ha nytte av å ta kontakt med psykolog, han kan hjelpe deg å få litt orden i dine tanker og gi deg nøkler som kan hjelpe deg til et bedre liv.

[lperik]

Psykolog kan være greit å gå til en gang imellom uansett hvilke problem eller spørsmål en går rundt med.

 

Litt mer konkret svar:

Hva med å prøve å gå på såkalte forumtreff? Ala dette: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1268501

 

Dukker stadig opp forslag til treff i offtopic delen av forumet. Der vil jeg tro man kan møte likesinnede og hyggelige mennesker

[€uropa]

Her finner du alt du trenger å vite: http://www.succeedsocially.com/

[klhegrlkhr]

Jeg har en god bestevenninne og en fantastisk kjæreste. Jeg føler meg heldig. Men jeg har flyttet mye, gått på forskjellige skoler og har ingen venner jeg har hatt lenge. Jeg er utadvent og alt det der, men jeg føler aldri jeg har funnet folk jeg har lyst å ha med meg videre som venner. Jeg har lest og sett mye tvserier og blitt veldig glad i karakterer jeg får følge lenge. (isfolket )

 

Jeg ble veldig imponert av Iperik sitt svar, og backer det, selv om jeg ikke har vist om at man kan avtale treff her på forumet. Hadde jeg vist om det for to år siden, så hadde jeg sikkert benyttet meg av det.

 

Hva kan jeg gjøre nå for å komme tilbake til noe som kan kalles for et liv der folk aksepterer meg og tar meg alvorlig fra en tilstand som min?

Alle tar alltid alt for gitt i livet og har dermed vanskeligheter for å skjønne hvorfor jeg er der jeg er idag.

 

Hvilken tilstand er det? Jeg fikk ikke med meg at det er noe galt med deg? Alle har mange problemer. Jeg har en fucked up familie, skilte foreldre, flyttet mye, en narkoman søster og en som tidvis har vært avhengig av forskjellige stoffer.

Livsproblemer er ikke noe som vises utenpå, alle har problemer, men man må finne inde styrke til å sette opp en fasade (nå høres jeg ut som en eller annen gud-er-med-deg (no offence til de som tror på gud) person, men det er jo ikke noen annen måte å si det på).

Begynn med å sette opp rammene i livet ditt, bo et sted du trives og skaff deg en jobb og så kan du forsøke på det sosiale. Du kan jo gå via kontaktannonser osv. Hvor skal man egentlig ellers treffe folk, og man vil jo ha noen man er på bølgelende med som du sier...