Håpløst deprimert

[majiiis]

-

Endret 5. desember 2010 av indiska

[Pliscin]

Slettet, fordel å lese hele teksten først.

Endret 17. november 2010 av Pliscin

[-Léon-]

wow, var mye dette.

Kan forstå at du ikke føler at flaksen har vært på din side, vet heller ikke hvor gammel du er men tipper mellom 20-30 år og da har du mye igjen av livet ditt.

Hva med å flytte og begynne på nytt et annet sted i landet eller finne deg en ny kjæreste (om du er klar for det).

 

Har ikke så store kunskaper angående ME og PTSD

Men googlet litt og fant noen artikkler.

Wikipeida PTSD - Medisinering

 

Symptomforebygging: potensielt nyttige medisiner [rediger]

Noen medikamenter har vist nytte i å forebygge PTSD eller i å redusere forekomsten da de har blitt gitt i nærheten av en traumatisk hendelse. Disse medikamenter inkluderer:

 

Sympatikushemmere. Anekdotiske rapporter om virkning ved å bruke klonidin ("Catapresan") for å redusere traumatiske stress symptomer [65] tyder på at det kan ha nytte i å forebygge PTSD.

 

Beta-blokkere Propranolol ("Inderal») kan på samme måte som klonidin være nyttige dersom det er betydelige symptomer på "over-aktivering". Disse kan hemme dannelsen av traumatiske minner ved å blokkere adrenalins effekter på amygdala. [66]

 

Glukokortikoider. Det finnes dokumentasjon som tyder på at administrering av glukokortikoider umiddelbart etter en traumatisk opplevelse kan hindre PTSD. Flere studier har vist at personer som mottar høye doser hydrokortison for behandling av septisk sjokk, eller etter operasjonen, har en lavere forekomst av og færre symptomer på PTSD. [67] [68] [69]

 

Opiater. I en retrospektiv analyse av kampskader for amerikanske tropper i Irak, ble det funnet at de som fikk morfin i de tidlige fasene av behandlingen, hadde signifikant lavere forekomst av påfølgende PTSD, sammenlignet med dem som ikke fikk morfin på det aktuelle tidspunktet. [70]

 

Lommelegen:

Forebygging og behandling

Det viktigste med PTSD er å gjenkjenne det. Det kan være vanskelig, særlig dersom symptomene kommer lang tid etter hendelsen, og personen selv ikke opplyser om mareritt og gjenopplevelser når de er hos legen.

 

I terapien er noe av det viktigste man kan gjøre å skape et miljø av trygghet, bekreftelse og rom for å prate ut. PTSD er en spesialistoppgave og bør helst behandles av psykiatere eller psykologer som er erfarne på området. Det kan være mange veier til målet her, det viktigste er at man kommer til behandling. Det finnes flere psykoterapeutiske teknikker som har vist relativt gode resultater.

 

Samtidig er det viktig å ta fatt i de mange aspektene rundt personen som lider under følgende av PTSD. Familien bør tas med, familie- eller ekteskapsterapi kan være nyttig. Det er også viktig å sørge for at personen beholder arbeidet.

 

Behandling med medisiner er ikke standardbehandlng av PTSD. Medisiner kan likevel være et mulig behandlingstilbud til voksne som ikke ønsker psykologisk behandling.

 

Jeg antar du har prøvd de alternativene som stod på wikipedia, men ikke gi opp. Har du en god fastlege/psykolog så vil han/henne gi deg den støtten du trenger for å forsette.

 

Venninnen du nevner i tråden din, vet hun nøyaktig hvordan du har det eller blir det bare "(jenter skravler), "? Eller er det en du kan åpne deg litt ekstra for?

Hvor lenge har du gått på de diverse medisinene for depresjon? Du er sikkert klarover at det er noe som bør gå over flere mnd før du merker noe virkning.

 

Du kan også ta deg en tur innom denne tråden om du vil finne noen å snakke med. Lette på sorgen din med.

[majiiis]

wow, var mye dette.

Kan forstå at du ikke føler at flaksen har vært på din side, vet heller ikke hvor gammel du er men tipper mellom 20-30 år og da har du mye igjen av livet ditt.

Hva med å flytte og begynne på nytt et annet sted i landet eller finne deg en ny kjæreste (om du er klar for det).

 

Har ikke så store kunskaper angående ME og PTSD

Men googlet litt og fant noen artikkler.

Wikipeida PTSD - Medisinering

 

Symptomforebygging: potensielt nyttige medisiner [rediger]

Noen medikamenter har vist nytte i å forebygge PTSD eller i å redusere forekomsten da de har blitt gitt i nærheten av en traumatisk hendelse. Disse medikamenter inkluderer:

 

Sympatikushemmere. Anekdotiske rapporter om virkning ved å bruke klonidin ("Catapresan") for å redusere traumatiske stress symptomer [65] tyder på at det kan ha nytte i å forebygge PTSD.

 

Beta-blokkere Propranolol ("Inderal») kan på samme måte som klonidin være nyttige dersom det er betydelige symptomer på "over-aktivering". Disse kan hemme dannelsen av traumatiske minner ved å blokkere adrenalins effekter på amygdala. [66]

 

Glukokortikoider. Det finnes dokumentasjon som tyder på at administrering av glukokortikoider umiddelbart etter en traumatisk opplevelse kan hindre PTSD. Flere studier har vist at personer som mottar høye doser hydrokortison for behandling av septisk sjokk, eller etter operasjonen, har en lavere forekomst av og færre symptomer på PTSD. [67] [68] [69]

 

Opiater. I en retrospektiv analyse av kampskader for amerikanske tropper i Irak, ble det funnet at de som fikk morfin i de tidlige fasene av behandlingen, hadde signifikant lavere forekomst av påfølgende PTSD, sammenlignet med dem som ikke fikk morfin på det aktuelle tidspunktet. [70]

 

Lommelegen:

Forebygging og behandling

Det viktigste med PTSD er å gjenkjenne det. Det kan være vanskelig, særlig dersom symptomene kommer lang tid etter hendelsen, og personen selv ikke opplyser om mareritt og gjenopplevelser når de er hos legen.

 

I terapien er noe av det viktigste man kan gjøre å skape et miljø av trygghet, bekreftelse og rom for å prate ut. PTSD er en spesialistoppgave og bør helst behandles av psykiatere eller psykologer som er erfarne på området. Det kan være mange veier til målet her, det viktigste er at man kommer til behandling. Det finnes flere psykoterapeutiske teknikker som har vist relativt gode resultater.

 

Samtidig er det viktig å ta fatt i de mange aspektene rundt personen som lider under følgende av PTSD. Familien bør tas med, familie- eller ekteskapsterapi kan være nyttig. Det er også viktig å sørge for at personen beholder arbeidet.

 

Behandling med medisiner er ikke standardbehandlng av PTSD. Medisiner kan likevel være et mulig behandlingstilbud til voksne som ikke ønsker psykologisk behandling.

 

Jeg antar du har prøvd de alternativene som stod på wikipedia, men ikke gi opp. Har du en god fastlege/psykolog så vil han/henne gi deg den støtten du trenger for å forsette.

 

Venninnen du nevner i tråden din, vet hun nøyaktig hvordan du har det eller blir det bare "(jenter skravler), "? Eller er det en du kan åpne deg litt ekstra for?

Hvor lenge har du gått på de diverse medisinene for depresjon? Du er sikkert klarover at det er noe som bør gå over flere mnd før du merker noe virkning.

 

Du kan også ta deg en tur innom denne tråden om du vil finne noen å snakke med. Lette på sorgen din med.

 

Er 19! Ung og pessimistisk.

Å flytte blir på mange måter vanskelig, ettersom jeg da må bytte behandlingsteam, og ordne det økonomiske med et nytt NAV-kontor. Trives også med å bo så nærme søsknene mine som bor i fosterhjem. Men sett bort i fra dette ville det nok hjulpet mye med en frisk start.

 

Venninnen min vet alt om meg, og vi besøker hverandre jevnlig. Men det blir som sagt vanskelig når det kun blir over telefon. Hun har også mange problemer, og jeg vil ikke bruke opp all telefontiden på å klage over mine problemer. Men når det er som verst, så ringer jeg hun (og omvendt, når hun har det på sitt verste). Det hjelper selvsagt mye.

 

Jeg har brukt hvert antidepressiva i minst seks måneder før det har blitt konkludert med at dette ikke har virkning. Bruker nå Tolvon, og har gjort det i to år. Den har virket bedre enn alt det andre, men ikke tilfredsstillende så vi har blitt enige om å kutte den ut.