Hvorfor ødelegger kjærlighet?

[Gjest Imejkoib]

Hvorfor er det slik at en som er i ferd med å miste noen han er glad i, som et resultat av det, utfører handlinger som gjør at akkurat det han er redd for skjer?

 

Han forteller henne hvor glad han er i henne, maser på henne og klenger seg på henne som en mygg. Noe som selvsagt gjør at hun drar fortere enn fy. Mens om mannen hadde gitt faen, og ikke brydd seg, hadde det ikke skjedd.

 

Se for deg et scenario hvor en mann er redd for å miste dama. Redd for å ødelegge forholdet på grunn av at han er usikker, og har vanskelig for å slappe av når han er med henne. Dette fører til at han blir enda mer redd, situasjonen blir verre. Dette virker naturlig nok ødeleggende for forholdet, og dama drar fordi mannen bryr seg om henne og forholdet. Hadde fyren vært drittsekk og gitt faen, og ikke brydd seg om hva han sa/gjorde, ikke brydd seg om hva dama mente, da hadde han vært selvsikker som bare juling, og dama hadde blitt hos han. Hos fyren som ikke bryr seg.

 

Hvorfor er naturen så urettferdig?

 

Jeg har også et eksempel med min egen far. Han er utrolig glad i meg. Men mange ganger når han skriver natta-meldinger, bryr seg om meg, sender meldinger og spør hvordan det går, kjenner jeg bare at jeg syns han maser, og blir nesten litt irritert.

 

Jeg er utrolig glad i faren min, men er enda et eksempel på at det man gjør av kjærlighet, har presis motsatt effekt av hva man ønsker.

[Kaymeerah]

Jeg ville ikke sagt at kjærlighet ødelegger, men mas gjør ofte det.

 

Hvis man er veldig glad i noen og veldig redd for å miste noen, så gjør man usannsynlige dumme ting i desperasjon hvis man tror man holder på å miste han/henne.

 

Det å mase på at man elsker eller er glad i noen funker dårlig, da de blir lei av å høre det, og eventuelt irritert. Det er merkelig hvordan mas for at noen bryr seg irriterer en person, men det ødelegger ikke ett forhold eller vennskap hvis forholdet/vennskapet er solid.

 

Kjærlighet er forøvrig den mest destruktive følelsen i verden, siden kjærlighet kan lede til hat du ikke kan forestille deg, eller ekstrem sjalusi.

[Knife]

Despersjon er en uting. Jenter liker, og er programmert fra naturen sin side å like gutter som er selvsikre, altså gir faen.

 

Det finnes betamales og det finnes alphamales, og det finnes noe rett i mellom der. Forskjellen på beta og alpha er at alpha er selvstendig, selvtenkende og utrolig selvsikker til hver sittuasjon. En beta må ta verdi for å føle seg bra, stoler ikke på seg selv og bryr seg om hva andre tenker om han. Problemet med dette er at beta er kjedelig og masete, mens alpha er utfordrende og tiltrekkende. Ja, det er helt motsatt av hva vi tenker om ting idag. Meen, vil ikke jenter ha en fyr som spanderer på henne og sier go go ting til henne? Jenter må ha en mann som kan beskytte dem og bringe gode følelser i dem og selfølgelig gi dem tilfredstillende gogo sex. En alpha er istand til å gjøre alle disse tre tingene, en beta er kun i stand til å gjøre en av tingene.

 

Så har vi jo også dritsekker. Drittsekker slår fortsatt høyere enn beta, fordi disse er emosjonelle utfordrene. De har den egenskapen å få emosjonelle utbrydd i jenter, som anger og glede. Og som mange vet, så styres jentens handlinger av følelser. Men drittsekker slår fortsatt lavere enn alpha.

 

Et annet konsept, som Kaymeerah nevnte, Sjalusi.

 

Sjalusi er en følelse vi alle mennesker har erfaringer med. Men hvorfor får vi dene følelsen og i hvilke sittuasjoner? De fleste mennesker går gjennom livet i en enveis vei, det vil si at de fleste går gjennom livet betrygdende etter at andre mennesker sier dem er verdt noe, noen typer mennesker må faktisk ha endeløs stimulasj av at folk sier dem duger for at de skal fungere bra i hverdagen. Dette styres av lav selvfølelse og følesen av at man er ubrukelig. Tror du alpha males opplever sjalusi? Nei. De vet at de er verdt MYE, det vet at de kan få hvilken som helst dame. Men problemet er at de fleste alpha males lager en identitet ut av det, og når ting ikke går som de hadde tenkt, så vil akkurat det motsatte skje, de vil bli klengegte og massete.

 

Jenter merker når en gutt er sjalu og dem merker at hun er mer verdt enn han (se det på som et tårn, beta males sine tårn er lavere enn jentene sine, mens alpha er likt eller større). Og da er det plutselig jentene som er lederen og den som er utfordrene. Naturen sier "BLI MANN, BESKYTT HENE! DIN OPPGAVE!", mens samfunnet sier "Vær snill og bamhjertlig. Vil du ha henne, kjøp ting for å dekke din lave selvfølelse!". Dessverre nok er det samfunnet som er mer dominerende enn hva naturen har lært dem.

 

 

PEACCE!

Endret 18. november 2010 av Knife

[NicolasDarvas]

Knife: Veldig godt innlegg, selvom jeg mistenker at du er litt på PUA siden

Men det er jo sant hva du sier.

 

TS: Du kan jo også tenke med deg selv. En ting som kan gi deg svar på mye er å prøve å forestille deg selv i den situasjonen du ikke kan få svar på. Snakke til deg selv og prøve å føle på hva du tror andre gjør om det du sier og gjør.

 

Hvis du kunne fått den jenta du ville ha med en gang, tror du det hadde vart lenge? Verdien på en gjenstand utgjøres på grunnlag av hvor vanskelig det er å få tak i den og hvor mange som vil ha den. Økonomi kan faktiskt sammenlignes med ganske mange ting her i livet forresten.

 

Samtidig, om en selger prøver å få deg til å kjøpe et produkt, en forbruksvare og du kjøper, deretter kommer det en annen selger og prøver å selge deg et produkt, da blir plutselig den forrige selgeren enda mer ivrig på å holde på deg som kunde, men han ser i sine egne øyne at hans produkt er dårligere og har ikke like stor tro på det lengre. Selvfølgelig mister du også troen på det da og kjøper heller det andre produktet fra en annen selger. (Sjalusi/Dårlig selvtillit)

[Knife]

Det kalles sosial dymnanikk Det tar for seg spesielt hva samfunnet og naturen har lært oss mennesker.

 

Men uansett, sant som du sier. En ting som er sjelden, eller en ting du har sjangs på, men må jobbe hardt for er mer utforedrene og morsom enn noe du kan få med å knipse på fingrene.

[Schwarzkopf]

Jeg vet hvor utrolig lett det er for andre å si hva du skal gjøre i en slik situasjon, og du vet nok logisk sett hva du skal gjøre også; problemet er at følelsene dine sier noe annet. Alt endrer seg den dagen du møter hun som tar deg med storm. Du vet logisk sett hva du bør gjøre(la være å sende meldinger til hun hver dag, ikke mase om det har vært gøy å være på butikken, dra på fest med gutta, i det hele tatt ha et liv utenom) Problemet er at følelsene dine sier noe helt annet(vi er ment to be, hun her er spesiell,sommerfugler,blomsterenger blabla)

 

En hver part i et forhold har et valideringsbehov som strekker seg langt utover hva motparten kan gi h*n. Derfor mener jeg det er sunt å flørte med andre, og derfor drar jeg på fest med gutta selv om hver celle i kroppen min ber meg om å tilbringe lørdagskvelden med henne. De er der for meg etterpå, det er ikke hun. Angående det å være en drittsekk og sjalusi: Etter hva jeg har sett så er det slik at jo mer sjalu du er, jo større sjanse er det for at hun er utro. Du setter henne i en rolle som en jente som ikke kan stoles på, og hun føler seg derfor ikke like ekkel dersom et utroskap oppstår. "Jaja, han tror jo jeg er utro uansett". Hun fyller bare en rolle du har gitt henne til å begynne med. Eventuelt så kanskje det glipper mer og mer, helt til det løsner når en supersmuud fyr prøver seg på henne og som veit hva han gjør.

[Gjest TS]

Takk for gode svar! Jeg vet jeg er beta male, og akkurat nå kjenner jeg bare at jeg har lyst ti å drite i hele opplegget. Jeg kjenner jeg mangler ufattelige mengder energi for å være alpha. Jeg gidder rett og slett ikke. Har fått en agg mot hele opplegget, og egentlig alle jenter, selv om selv om jeg vet de ikke kan noe for at de er sånn.

 

Jeg er nemlig sammen med ei flott jente. Problemet er at jeg i det siste har blitt mer og mer usikker, og jeg føler jeg kjører forholdet langt ned i dass. Hun har bestemt seg for at jeg er den rette (lang historie). Men jeg klarer ikke gjøre noe annet enn å skyve henne fra meg. Hadde jeg vært alpha, hadde hun nok blitt hos meg for alltid.

 

Jeg har prøvd, som NicolasDarvas sier, å sette meg inn i andres situasjon. Og hver eneste gang blir jeg skuffet over hvor idiotisk jeg oppfører meg. Ikke klarer jeg å forandre meg heller. Klarer det kanskje akkurat da, men like etter er jeg tilbake som en tosk. Jeg har hørt at det ultimate er om man faktisk klarer å oppføre seg nøyaktig slik du vil andre skal oppføre seg mot deg. Med for meg virker veien dit sinnssykt lang.

[Knife]

Klart det er stress å være alpha! Tenk på det slik, la oss si du er 20 år gammel. Du har overlevd i 20 år akkurat fint, hvorfor så endre? Hjernen ser ingen grunn for å endre, og tanken er da ikke særlig motiverende.

 

Så lenge hjernen får dekket overlevese, så er den faktisk ikke noe mer motivert enn å få også sikret seg reprodusering. Alt etter det, blir hobby for hjernen.

 

Hjernen er heller ikke motivert til å skifte over fra komfortsonen til å bli en hardknekende alpha. Ikke bare vil kanskje bli mistlikt av enkelte også må passe på andre, altså mer ansvar, men det er faktisk en for stor endring som tar alt for mye energi og tid. Så sånn sett, så er du ikke motivert for å bli alpha på noen som helst måter. Bare om du selv vil det, virkelig vil..

 

Men en bok jeg kunne anbefalt er "How to become an alpha male" av en fyr med navn Alexander eller noe.

[Schwarzkopf]

En liten tommelfinger-regel er at de som går rundt og tror de er "alphamalez", som regel er den mest beta av alle sammen Folk skjønner når en fyr er en leder, som regel tenker ikke han over det selv engang. Nettopp det som gjør vedkommende til en god leder, ikke en svær biff på 110 kg som skal braute og bestemme hvem som er "kul" og ikke. Det er jævlig harry.

[NicolasDarvas]

Takk for gode svar! Jeg vet jeg er beta male, og akkurat nå kjenner jeg bare at jeg har lyst ti å drite i hele opplegget. Jeg kjenner jeg mangler ufattelige mengder energi for å være alpha. Jeg gidder rett og slett ikke. Har fått en agg mot hele opplegget, og egentlig alle jenter, selv om selv om jeg vet de ikke kan noe for at de er sånn.

 

Jeg er nemlig sammen med ei flott jente. Problemet er at jeg i det siste har blitt mer og mer usikker, og jeg føler jeg kjører forholdet langt ned i dass. Hun har bestemt seg for at jeg er den rette (lang historie). Men jeg klarer ikke gjøre noe annet enn å skyve henne fra meg. Hadde jeg vært alpha, hadde hun nok blitt hos meg for alltid.

 

Jeg har prøvd, som NicolasDarvas sier, å sette meg inn i andres situasjon. Og hver eneste gang blir jeg skuffet over hvor idiotisk jeg oppfører meg. Ikke klarer jeg å forandre meg heller. Klarer det kanskje akkurat da, men like etter er jeg tilbake som en tosk. Jeg har hørt at det ultimate er om man faktisk klarer å oppføre seg nøyaktig slik du vil andre skal oppføre seg mot deg. Med for meg virker veien dit sinnssykt lang.

 

Jeg var slik i det første langvarige forholdet jeg hadde, men etter det lærte jeg fort. På grunn av at jeg trodde jeg hadde møtt mitt livs store kjærlighet så var jeg livredd for å miste henne, og hva førte det til.. Jeg ble nesten paranoid og alt jeg tenkte ble en selvoppfyllende profeti. Det var bare en sosial jente som likte å henge med venner og være på fest, hvem gjør ikke det, spesielt når man er ung, og hvorfor skulle jeg kunne stille masse spørsmål rundt dette og lage opp sinnsyke tanker om at hun går bak ryggen min hver gang hun var ute.

 

Hvertfall, det jeg lærte er at det å være sjalu er utrolig lite voksent. Og hva så om hun var utro eller at det jeg trodde og tenkte stemte? Det er ikke noe poeng i å ta sorgene på forsskudd og det som skjer, det skjer for når det gjelder alt og alle andre enn deg selv så har du null kontroll, den eneste du kan stole 100% på og ha 100% kontroll over er deg selv.

 

Så da kan du jo tenke slik da, om hun så er utro (noe som helt sikkert er lite sannsynlig), så kommer hun likevel hjem til deg og gir deg et kyss og sier at ho er glad i deg osv, gjør fortsatt de samme tingene som gjorde at du falt for henne osv. Du må tenke på hva du har før du mister det. Det er lite sannsynlig at det eneste hun gjør er å gå bak ryggen din, om enn i det heletatt. Det er en person du er glad i også, du kan aldri la 1 + 1 bli 1, dere er to individer med hvert deres liv, ønsker og drømmer, nyt det sammen så lenge det gir dere noe positivt.

 

Jeg vet jo ikke hva som er det eksakte problemet i forholdet, om du stiller for mange spørsmål rundt det hun gjør e.l, men tenk på det som en test neste gang hun sier hun skal et sted f.eks, tenk på hvor glad du er i jenta og på hvor mye du ønsker at hun skal ha det bra og så sier du hva du føler og da håper jeg det ikke er sjalusi men ekte kjærlighet. Sjalusi er meget egoistisk, det er heller ikke snakk om en eiendel, men et selvstendig menneske. Ønsk at hun alltid skal ha det bra, for det hun gjør, det gjør hun ikke for å være slem mot deg, men fordi hun rett og slett ønsker det selv fordi det gjør henne glad. Og igjen, det er ikke akkuratt mange som blir glad av tanken på å være utro mot kjæresten sin. Er hun det, så er det jo selvfølgelig trist, men så dum er hun ikke med mindre du er så dum og TROR det. Sjalusi er jo nesten like bra som å si rett ut at du beskylder din høyt elskede for en sviker og bedrager, og det er jo et svik og bedrag i seg selv fra din side.

 

Du sier du ikke har energi til å være såkalt "alphamale" som det heter, men det høres nok mer komplisert ut enn det egentlig er. Bare gjør deg selv denne ene tjenesten og jeg kan ikke presisere hvor viktig det er.. legg det du tenker på hylla og begynn å sette pris på jenta de og alt hun gjør for deg. Vær lykkelig over at det finnes en person som valgte nettopp deg for den du er.

 

Vis at du er glad i henne (og det er ikke synonymt med å overdrive), og sett pris på hva hun gjør for deg, eller er det bedre å sitte igjen helt aleine med et knust hjerte for noe du TRODDE eller var redd for skulle skje? Gjør deg selv en tjeneste, det kreves ikke en kalori.

 

Et annet råd er å ha en lidenskap her i livet som står høyere enn noe forhold med en jente. Hvis du velger å tro at kjærligheten til en jente er det største og viktigste du har her i livet så kommer du til å falle dypt og hardt. Alltid ha noe å falle tilbake på.

Endret 18. november 2010 av NicolasDarvas

[Kaymeerah]

Knife, det har seg ikke slik at med en gang man er livredd for å miste noen er man beta male, man elsker/er veldig glad i noen. Det er veldig stor forskjell.

Endret 18. november 2010 av Kaymeerah