Gjest Ask Skrevet 12. november 2010 Del Skrevet 12. november 2010 Dette er et sårt tema, derfor vil jeg ikke at dette skal bli gjenkjent på brukernavnet mitt. Jeg har ei venninne jeg har kjent i litt over et år, siden vi begynte på videregående. I løpet av dette året er vi blitt gode venner og har tilbrakt mye tid sammen. Jeg visste at foreldrene ikke bodde sammen. Jeg visste at hun bodde hos faren sin, og at han har kjæreste. Det jeg ikke visste, er at mora hennes er død. I dag pratet jeg, hun og en annen venn som har gått på barne- og ungdomsskolen med henne, om stipend. På et punkt sa hun "jeg får så mye i stipend". Jeg spurte om det er fordi foreldrene er skilt og faren ikke er gift på ny. Hun svarte ikke og vi ble avbrutt. Jeg og han andre gikk derfra. Han sa "Du vet at mora hennes er død?". Det kom som et sjokk, for det visste jeg ikke. Mora hennes døde nemlig av kreft for fire år siden. Og hun tok det veldig hardt. Jeg hadde aldri trodd at mora var død. Hun har fortalt meg om mora si. Hun har fortalt meg navnet og alderen hennes, for eksempel. Hun fortalte aldri at hun døde av kreft. Jeg kommer på mange tomannssamtaler da hun kunne nevnt det. For eksempel har jeg en bror som har hatt kreft, og det har jeg fortalt henne. Den nyfødte kusina mi døde i fjor, og det fortalte jeg henne. Det er greit at det er et sårt tema, og at hun ikke vil prate om det. Alle må få ha noen ting for seg selv. Problemet er at jeg er redd jeg har gjort noe dumt. Jeg har ikke vist meg som en veldig sympatisk person. Hun har spurt om jeg var lei meg da broren min hadde kreft og da kusina mi døde. Jeg har sagt nei. Jeg var ikke så berørt som kanskje mange andre ville vært og jeg ville egentlig holde følelsene for meg selv. Jeg ante ikke at hun hadde opplevd noe av det samme. Hvordan skal jeg forholde meg til dette? Hun er ei god venninne, så jeg er livredd for å trå feil nå. Jeg kan ikke bare la det ligge? Det er jo en risiko for at vi vil komme inn på et tema som har noe med dette å gjøre igjen. Vi prater ofte sammen. Lenke til kommentar
dkny Skrevet 12. november 2010 Del Skrevet 12. november 2010 Nei, du har ikke gjort noe galt, du visste det jo ikke, og sa jo ikke noe disrespektfullt om moren heller. Grunnen til at hun ikke sa noe er nok ikke på grunn av din uvitenhet, men at hun plutselig begynte å tenke på mora og kanskje fikk gråten i halsen og ikke ville vise det foran alle. Du finner sikkert en snedig måte å vise at du håper alt går bra med henne på... en koselig sms for eksempel. Lenke til kommentar
nebrewfoz Skrevet 12. november 2010 Del Skrevet 12. november 2010 Send en SMS og bare si at du er lei deg for at du sa noe dumt tidligere i dag. Du trenger ikke utbrodere det noe mer enn det. Vil hun følge opp tråden, så er sikkert ikke det noe problem for deg. Vil hun la det ligge, så har i det minste du vist at du tar hensyn. (Det er uansett noe man som mann kan ha nytte av å gjøre opptil flere ganger senere i livet. En kvinne vil alltid mene at hennes mann til stadighet sier ting som han burde be om unnskyldning for.) Lenke til kommentar
Gjest Ask Skrevet 12. november 2010 Del Skrevet 12. november 2010 Jeg er ikke redd for at jeg har gjort noe uetisk, men om jeg har skadet forholdet mitt til henne. Jeg bryr meg om henne og håper at hun har det bra. Jeg er lei for det hvis jeg såret henne. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal gå fram for å gjøre det riktig. Hun har sikkert sin grunn til at hun ikke har sagt noe før. Et så personlig tema kan slå veldig feil an. Jeg vil ikke minne henne på dette hvis hun kan bli lei seg. Hun har jo ikke sagt noe, så jeg vil ikke at hun skal tro at jeg eller andre baksnakker henne. Takk for svar. Lenke til kommentar
dkny Skrevet 12. november 2010 Del Skrevet 12. november 2010 Jeg er ikke redd for at jeg har gjort noe uetisk, men om jeg har skadet forholdet mitt til henne. Jeg bryr meg om henne og håper at hun har det bra. Jeg er lei for det hvis jeg såret henne. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal gå fram for å gjøre det riktig. Hun har sikkert sin grunn til at hun ikke har sagt noe før. Et så personlig tema kan slå veldig feil an. Jeg vil ikke minne henne på dette hvis hun kan bli lei seg. Hun har jo ikke sagt noe, så jeg vil ikke at hun skal tro at jeg eller andre baksnakker henne. Takk for svar. Altså, jeg tror ikke fokuset hennes var på DEG da du sa det om mora. Det er jo tydelig du ikke visste at hun var død, så hvorfor skulle hun tenke "oj, han såret meg der og mente det sikkert vondt!"? Ikke vær redd, du tenker nok mer på akkurat denne hendelsen enn hun gjør. Bare vær koselig mot henne fremover. Lenke til kommentar
Gjest Ask Skrevet 12. november 2010 Del Skrevet 12. november 2010 Ja, det stemmer nok. Men jeg vil også ha en løsning på dette, og snakke med henne om det. Jeg kan ikke alltid være redd for å komme inn på et tema om mora hennes. Jeg vil også ta det opp ansikt til ansikt. En sms består bare av tekst og kan bli oppfattet helt feil. Jeg får heller ikke se noen reaksjon eller reagere på den. Lenke til kommentar
Cpt Skrevet 12. november 2010 Del Skrevet 12. november 2010 lol. Du har jo ikke gjort noe som helst galt? Hva er problemet. Jeg ville ikke ha bedd om unnskyldning engang. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå