Har vi en sjel eller er vi en sjel? Er sjelen udødelig?

[TheaLinnea]

Hva er opprinnelsen til læren om at menneskesjelen er usynlig og udødelig?

Vanskeligheten ligger i at de forestillinger folk vanligvis forbinder med ordet «sjel», ikke stammer fra De hebraiske skrifter eller De kristne greske skrifter, men hovedsakelig fra oldtidens greske filosofi, altså fra hedensk religiøs tenkning.

 

Ifølge den greske filosofen Platon skal for eksempel Sokrates ha sagt: «Om no sjela fer bort rein utan å dra noko av kroppen med seg . . . går ho ikkje da bort til det som liknar henne sjølv, det usynlege, guddomlege, udødelege og kloke? Og når ho kjem dit, får ho ikke da vere sæl, fri for vildring og tankeløyse og otte . . . og anna menneskeleg vondt, og . . . i sanning leve saman med gudar for alltid?» – Fra Kriton og Faidon, oversatt til nynorsk av Anfinn Stigen, Oslo 1973/1995, s. 95, 96.

 

I direkte motsetning til den greske læren om at en psykhẹ (sjel) er immateriell, ikke håndgripelig, men usynlig og udødelig, viser Bibelen at både psykhẹ og nẹfesj, når disse ordene blir brukt om jordiske skapninger, sikter til noe som er materielt, håndgripelig, synlig og dødelig.

 

Hva sjelen er ifølge Bibelen

Det hebraiske ordet som er oversatt med «sjel», er nẹfesj, og det forekommer 754 ganger i De hebraiske skrifter. Hva betyr nẹfesj? Det «sikter som oftest til hele det levende vesenet, til hele individet,» sier en ordbok. (The Dictionary of Bible and Religion)

 

Dette blir bekreftet av Bibelens beskrivelse av sjelen i 1. Mosebok 2: 7: « Gud gikk i gang med å forme mennesket av støv fra jorden og å blåse livspust inn i hans nesebor, og mennesket ble en levende sjel.» Legg merke til at det første menneske «ble» en sjel. Det betyr at Adam ikke hadde en sjel; han var en sjel. Ordet «sjel» blir følgelig her brukt om hele mennesket.

 

Det greske ordet som er oversatt med «sjel» (psykhẹ), forekommer over hundre ganger i De kristne greske skrifter. I likhet med nẹfesj sikter dette ordet ofte til hele mennesket. Se for eksempel på disse uttalelsene: «Nå er min sjel urolig.» (Johannes 12: 27) «Frykt begynte å komme over hver sjel.» (Apostlenes gjerninger 2: 43) «Hver sjel skal underordne seg under de høyere myndigheter.» (Romerne 13: 1) «Tal trøstende til de nedtrykte sjeler.» (1. Tessaloniker 5: 14) «Noen få, det vil si åtte sjeler, ble ført trygt gjennom vannet.» (1. Peter 3: 20)

 

Det er tydelig at psykhẹ i likhet med nẹfesj sikter til hele mennesket. Ifølge ordbokforfatteren Nigel Turner betegner dette ordet «det som er karakteristisk for mennesket, selvet, det kjødelige legeme som Guds rûahò [ånd] er blitt pustet inn i. . . . Det som det blir lagt vekt på, er hele jeget».

 

I Bibelen blir ordet «sjel» interessant nok ikke brukt bare om mennesker, men også om dyr. I forbindelse med at skapningene i havet ble frambrakt, leser vi i 1. Mosebok 1: 20 at Gud gav denne befalingen: «La det i vannene vrimle fram en vrimmel av levende sjeler.» Og den neste skapelsesdagen sa Gud: «La jorden frambringe levende sjeler etter deres slag, husdyr og andre dyr som beveger seg, og jordens ville dyr, etter deres slag.» — 1. Mosebok 1: 24; jevnfør 4. Mosebok 31: 28.

 

Vi ser altså at ordet «sjel», slik det blir brukt i Bibelen, sikter til et menneske eller et dyr eller til det liv et menneske eller et dyr har. Bibelens definisjon av ordet «sjel» er enkel og konsekvent og ikke påvirket av menneskers innviklede filosofier og overtroiske forestillinger. Siden det er tilfellet, er det nødvendig å stille et viktig spørsmål: Hva lærer Bibelen om hva som skjer med sjelen når døden inntrer?

 

De døde er uten bevissthet

Forkynneren 9: 5, 10 viser hvilken tilstand de døde er i. Vi leser der: «De døde vet slett ingen ting. . . . For i dødsriket . . . er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom.» (Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85, NO) Døden er altså en tilstand av ikke-eksistens. Salmisten skrev at når et menneske dør, «vender han tilbake til sin jord; på den dagen går hans tanker til grunne». (Salme 146: 4) De døde er uvirksomme, uten bevissthet.

 

Da Gud kunngjorde dommen over Adam, sa han: «Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.» (1. Mosebok 3: 19) Før Gud formet Adam av støv fra jorden og gav ham liv, eksisterte ikke Adam. Da Adam døde, vendte han tilbake til den samme tilstanden. Straffen var døden — ikke overføring til en annen verden.

 

Hvordan gikk det så med hans sjel? I Bibelen sikter ordet «sjel» ofte til selve mennesket. Så når vi sier at Adam døde, sier vi at den sjelen som het Adam, døde. Bibelen sier: «Den sjel som synder — den skal dø.» (Esekiel 18: 4)

 

Men hva med det som står i 1. Mosebok 35: 18 om Rakels tragiske død da hun fødte sin andre sønn? Der leser vi: «Da hennes sjel var i ferd med å gå ut (for hun døde), gav hun ham navnet Ben-Oni; men hans far kalte ham Benjamin.» Betyr dette at det var et vesen inne i Rakel som forlot kroppen da hun døde? Slett ikke. Husk at ordet «sjel» også kan sikte til det liv et menneske har. I dette tilfellet siktet Rakels «sjel» helt enkelt til hennes «liv». Av den grunn sier andre oversettelser at «hennes liv ebbet ut» (Knox’ oversettelse), eller at «hun utåndet» (NO). Det er ingenting som tyder på at en mystisk del av Rakel levde videre etter at hun var død.

 

I 1. Kongebok, kapittel 17, leser vi om at sønnen til en enke ble oppreist fra de døde. Elia bad over gutten, og i vers 22 står det: «Til slutt lyttet Gud til Elias røst, slik at barnets sjel kom tilbake i ham og han ble levende.» Også her er ordet «sjel» brukt i betydningen «liv». Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85 sier at «gutten fikk livet tilbake». Dette stemmer med det Elia sa til guttens mor: «Se, sønnen din (hele personen) lever.» — 1. Kongebok 17: 23.

 

 

Kilde: Innsikt i de hellige skrifter, bind 2

Endret 12. november 2010 av TheaLinnea

[Tobben70]

Vi har ikke sjel!

 

Ikke som noe eget som kan leve utenfor/uavhengig av oss i hvertfall.

Det som mange beskriver som sjel, er bevissheten vår.

Dette er hjerneaktivitet, som er elektriske impulser i hjernen.

 

Når vi dør forsvinner disse.

Enkelt og greit

[TheaLinnea]

Vi har ikke sjel!

 

Ikke som noe eget som kan leve utenfor/uavhengig av oss i hvertfall.

Det som mange beskriver som sjel, er bevissheten vår.

Dette er hjerneaktivitet, som er elektriske impulser i hjernen.

 

Når vi dør forsvinner disse.

Enkelt og greit

Enig med deg Tobben70, vi har ikke en sjel.

Menneske er en sjel (1. Mosebok 2: 7)

Når vi dør så slutter vi å eksistere

Døden er det motsatte av livet.

Endret 12. november 2010 av TheaLinnea

[Tobben70]

Vi har ikke sjel!

 

Ikke som noe eget som kan leve utenfor/uavhengig av oss i hvertfall.

Det som mange beskriver som sjel, er bevissheten vår.

Dette er hjerneaktivitet, som er elektriske impulser i hjernen.

 

Når vi dør forsvinner disse.

Enkelt og greit

Enig med deg Tobben70, vi har ikke en sjel.

Menneske er en sjel (1. Mosebok 2: 7)

Når vi dør så slutter vi å eksistere

Døden er det motsatte av livet.

Men hva er da himmelen og det evige liv? Tror du ikke på dette?

 

Hva er vitsen med å tro da? Er det for å få det bedre i dette livet?

 

For meg er døden det samme som å ikke være født, men jeg har jo hatt intrykk av at du er en troende, og da også må tro på et evig liv?

[TheaLinnea]

Vi har ikke sjel!

 

Ikke som noe eget som kan leve utenfor/uavhengig av oss i hvertfall.

Det som mange beskriver som sjel, er bevissheten vår.

Dette er hjerneaktivitet, som er elektriske impulser i hjernen.

 

Når vi dør forsvinner disse.

Enkelt og greit

Enig med deg Tobben70, vi har ikke en sjel.

Menneske er en sjel (1. Mosebok 2: 7)

Når vi dør så slutter vi å eksistere

Døden er det motsatte av livet.

Men hva er da himmelen og det evige liv? Tror du ikke på dette?

 

Hva er vitsen med å tro da? Er det for å få det bedre i dette livet?

 

For meg er døden det samme som å ikke være født, men jeg har jo hatt intrykk av at du er en troende, og da også må tro på et evig liv?

Da Jesus Kristus fikk vite at hans venn Lasarus var død, sa han til disiplene: «Lasarus, vår venn, er gått til hvile, men jeg drar dit for å vekke ham av søvnen.»

 

Ettersom disiplene ikke skjønte med en gang hva han mente, sa han rett ut: «Lasarus er død.» (Johannes 11: 11, 14) Jesus gikk så til landsbyen Betania, hvor Lasarus’ søstre, Marta og Maria, sørget over brorens død. Da Jesus sa til Marta: «Din bror skal oppstå», gav hun uttrykk for tro på at Gud har til hensikt å oppheve dødens virkninger på menneskeheten. Hun sa: «Jeg vet at han skal oppstå i oppstandelsen på den siste dag.» —Johannes 11: 23, 24

 

Jesus sa til Marta: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som viser tro på meg, skal bli levende, selv om han dør.» (Johannes 11: 25) Jesus viste at Gud hadde gitt ham makt i denne forbindelse, da han gikk til graven til Lasarus og vekket ham til live igjen, enda han hadde vært død i fire dager. (Johannes 11: 38—44)

 

Ingen ville trenge å bli oppreist til liv igjen hvis de hadde en udødelig sjel som levde videre etter døden. Det ville i virkeligheten ikke være noen god gjerning å oppreise en som Lasarus til et ufullkomment liv på jorden igjen hvis han allerede hadde fått en storslått lønn i himmelen. Uttrykket «udødelig sjel» forekommer faktisk ikke i Bibelen i det hele tatt. Bibelen sier tvert imot at en menneskesjel som synder, dør. (Esekiel 18: 4, 20, Jakob 5: 20) Bibelen holder følgelig fram oppstandelsen som det virkelige håpet for de døde.

[Tobben70]

 

Da Jesus Kristus fikk vite at hans venn Lasarus var død, sa han til disiplene: «Lasarus, vår venn, er gått til hvile, men jeg drar dit for å vekke ham av søvnen.»

 

Ettersom disiplene ikke skjønte med en gang hva han mente, sa han rett ut: «Lasarus er død.» (Johannes 11: 11, 14) Jesus gikk så til landsbyen Betania, hvor Lasarus’ søstre, Marta og Maria, sørget over brorens død. Da Jesus sa til Marta: «Din bror skal oppstå», gav hun uttrykk for tro på at Gud har til hensikt å oppheve dødens virkninger på menneskeheten. Hun sa: «Jeg vet at han skal oppstå i oppstandelsen på den siste dag.» —Johannes 11: 23, 24

 

Jesus sa til Marta: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som viser tro på meg, skal bli levende, selv om han dør.» (Johannes 11: 25) Jesus viste at Gud hadde gitt ham makt i denne forbindelse, da han gikk til graven til Lasarus og vekket ham til live igjen, enda han hadde vært død i fire dager. (Johannes 11: 38—44)

 

Ingen ville trenge å bli oppreist til liv igjen hvis de hadde en udødelig sjel som levde videre etter døden. Det ville i virkeligheten ikke være noen god gjerning å oppreise en som Lasarus til et ufullkomment liv på jorden igjen hvis han allerede hadde fått en storslått lønn i himmelen. Uttrykket «udødelig sjel» forekommer faktisk ikke i Bibelen i det hele tatt. Bibelen sier tvert imot at en menneskesjel som synder, dør. (Esekiel 18: 4, 20, Jakob 5: 20) Bibelen holder følgelig fram oppstandelsen som det virkelige håpet for de døde.

Men da tror du altså på en legemlig oppstandelse?

Hva da med de som har et skrøpelig, gammelt legeme? Eller et lite barn som dør en barseldød?

Legemet råtner jo vitterlig også, blir det satt sammen igjen ved dommedag?

Endret 12. november 2010 av Tobben70

[oppvaskkost]

Ingen ville trenge å bli oppreist til liv igjen hvis de hadde en udødelig sjel som levde videre etter døden. Det ville i virkeligheten ikke være noen god gjerning å oppreise en som Lasarus til et ufullkomment liv på jorden igjen hvis han allerede hadde fått en storslått lønn i himmelen. Uttrykket «udødelig sjel» forekommer faktisk ikke i Bibelen i det hele tatt. Bibelen sier tvert imot at en menneskesjel som synder, dør. (Esekiel 18: 4, 20, Jakob 5: 20) Bibelen holder følgelig fram oppstandelsen som det virkelige håpet for de døde.

Sjelen forsvinner altså når vi dør, men dukker plutselig opp igjen fra intet ved oppstandelsen. Følgende spørsmål tvinger seg da fram: Er det egentlig den samme sjelen? Og husker den oppstandne noe som helst av det som skjedde med henne/ham før hun/han døde?

[TheaLinnea]

«For det går menneskenes barn som det går dyrene; den samme skjebne rammer dem; som den ene dør, så dør den andre . . . De farer alle til ett sted; de er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet.» (Predikeren 3: 19, 20)

 

Legg merke til at den samme bibelskribenten senere sier følgende om «ånden» eller livskraften, som Gud har gitt menneskene:

 

«Støvet vender tilbake til jorden og blir som det var før, og ånden vender tilbake til Gud, som ga den.» (Predikeren 12: 7)

 

Gud, som har en fullkommen hukommelse, kan huske nøyaktig hvordan et menneske var. Noe som illustrerer hvilken enorm hukommelse han har, er at det finnes utallige billioner av stjerner i universet, og han har gitt hver og én av dem et navn! (Jesaja 40: 26)

 

Det vil naturligvis ikke være vanskelig for Gud, Skaperen, som har en ubegrenset hukommelse, å gjenskape et menneske av jordens støv, innplante i det alle trekk ved dets tidligere personlighet og sinn og så på nytt gi det ånd eller livskraft, slik at det blir levende. Det vil ikke være vanskeligere for Gud å gjøre dette enn det var for ham å skape det første menneske. Og Bibelen forsikrer oss om at Gud «oppvekker de døde og gjør levende». — Johannes 5: 21.

[Kenny Bones]

Er du Kristen? Ser du referer til Jesaja 40: 26 angående det at Gud har gitt navn til alle stjerner. Så fordi det står i en gammel bok, skrevet at folk som hevdet at de snakket med Gud, så er det en fasit? Bibelen er en bok full av filosofiske tanker, ikke nødvendigvis fakta. Det er en måte å forstå livet og verden, et forsøk ihvertfall. I dag vet vi langt mer om hvordan ting egentlig henger sammen, så det bør komme i første rekke. Nei, vi har ingen sjel. Sjelen er en tanke som kommer fra vår egen egoisme. Vi tror at vi er spesiell bare fordi vi er klar over vår egen bevissthet. Det er ikke noe spesielt med det, det er bare evolusjon.

[Tobben70]

«For det går menneskenes barn som det går dyrene; den samme skjebne rammer dem; som den ene dør, så dør den andre . . . De farer alle til ett sted; de er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet.» (Predikeren 3: 19, 20)

 

Legg merke til at den samme bibelskribenten senere sier følgende om «ånden» eller livskraften, som Gud har gitt menneskene:

 

«Støvet vender tilbake til jorden og blir som det var før, og ånden vender tilbake til Gud, som ga den.» (Predikeren 12: 7)

 

Gud, som har en fullkommen hukommelse, kan huske nøyaktig hvordan et menneske var. Noe som illustrerer hvilken enorm hukommelse han har, er at det finnes utallige billioner av stjerner i universet, og han har gitt hver og én av dem et navn! (Jesaja 40: 26)

 

Det vil naturligvis ikke være vanskelig for Gud, Skaperen, som har en ubegrenset hukommelse, å gjenskape et menneske av jordens støv, innplante i det alle trekk ved dets tidligere personlighet og sinn og så på nytt gi det ånd eller livskraft, slik at det blir levende. Det vil ikke være vanskeligere for Gud å gjøre dette enn det var for ham å skape det første menneske. Og Bibelen forsikrer oss om at Gud «oppvekker de døde og gjør levende». — Johannes 5: 21.

Men hvordan oppstår kroppen og sjelen igjen?

På samme måte som når de døde?

Med skavanker både på legeme og sjel?

Og i den alder på kropp og sjel som de var i da de døde?

[abcdefghijklmnopqrstuvwxyz]

Det hjelper lite å sitere bibelen i en diskusjon om fakta...

 

Begrenset bevissthet er noe mange dyr har. Denne bevisstheten overlever ikke døden og forråtnelsen av nevroner i hjernen.

[chokke]

Det vil naturligvis ikke være vanskelig for Gud, Skaperen, som har en ubegrenset hukommelse, å gjenskape et menneske av jordens støv, innplante i det alle trekk ved dets tidligere personlighet og sinn og så på nytt gi det ånd eller livskraft, slik at det blir levende. Det vil ikke være vanskeligere for Gud å gjøre dette enn det var for ham å skape det første menneske. Og Bibelen forsikrer oss om at Gud «oppvekker de døde og gjør levende». — Johannes 5: 21.

Så, for at sjelen skal eksistere, krever det en gud? Og da må vi tre steg tilbake ved å forklare en ting med en annen.

 

Ang. temaet sjel. Kan jo ta opp det gode eksempelet på hva som definerer en sjel. La oss si, vi har en person bygget opp av en sammensetning av atomer kalt Y. Hvis vi kopierer denne sammensetningen ved hjelp av (maskin), så skaper vi en nøyaktig (!) kopi av Y. Deretter tar vi livet av den originale Y. Vi har da en person, som på alle måter er 110% lik som originalen, men som akkurat er skapt. Denne personen har da akkurat samme personlighetstrekk, samme utseende, samme minner, samme alt. Har denne personen også en sjel? Hvis vi tar livet av originalen, frigjør vi sjelen hans, men denne sjelen eksisterer også i kopien. Har vi da kopiert sjelen? Blir sjelen da kun en heldig sammensetning som i og for seg ikke er unik, men bare heldig sammentreff?

[abcdefghijklmnopqrstuvwxyz]

Så, for at sjelen skal eksistere, krever det en gud? Og da må vi tre steg tilbake ved å forklare en ting med en annen.

 

"Morlille er en sten"-logikk er en annen favoritt med teister

[TheaLinnea]

For å gi en person en oppstandelse må Gud vite alt om ham. Bare hvis han gjør det, vil han kunne gjenreise den samme personen med den samme personlighet, slik at vedkommende vil være seg selv og vite hvem han er. Det betyr at Gud må gjenskape enhver detalj hos denne personen. Det vil innbefatte hans utseende, hans nedarvede egenskaper, resultatet av den innflytelse hans omgivelser har hatt på ham, hans erfaring og alle hans erindringer.

 

Selv vi ufullkomne mennesker kjenner mange trekk hos en nær venn, slik at vi kan gi en temmelig nøyaktig beskrivelse av ham. Gud, som har langt større innsikt, kjenner imidlertid fullt ut ethvert trekk hos alle personer. Han vet hva som bor i alle menneskers hjerte. (Hebreerne 4: 13) Og selv om en person skulle ha vært død i mange hundre år, blekner ikke Guds minne om ham. — Job 14: 13—15.

 

Gud har følgelig i sitt sinn et klart bilde av milliarder av mennesker som nå befinner seg i graven. (Ordspråkene 15: 11) Også de som ikke er blitt begravd, men som har omkommet på havet, eller som er blitt brent eller tilintetgjort på annen måte, er like godt bevart i hans minne. — Åpenbaringen 20: 13.

 

Gud har gitt Jesus Kristus makt til å oppreise døde. Da han var på jorden, demonstrerte han ved flere anledninger denne makt. — Lukas 7: 14, 15; 8: 49—56; Johannes 11: 39, 43, 44.

[TheaLinnea]

Sjelen = en levende skapning

Bibelen sier i forbindelse med at Adam ble skapt, at «mennesket ble en levende sjel». Mennesket var altså en sjel; han hadde ikke en sjel i form av noe immaterielt, usynlig og uhåndgripelig som bodde inne i ham.

 

Apostelen Paulus viser at den kristne lære i denne henseende ikke skiller seg fra den tidligere hebraiske lære, for han siterer fra 1. Mosebok 2: 7 og sier: «Slik står det også skrevet: ’Det første menneske, Adam, ble en levende sjel (psykhẹn zọsan).’ . . . Det første menneske er av jorden og dannet av støv.» – 1Kt 15: 45–47.

[abcdefghijklmnopqrstuvwxyz]

For å gi en person en oppstandelse må Gud vite alt om ham. Bare hvis han gjør det, vil han kunne gjenreise den samme personen med den samme personlighet, slik at vedkommende vil være seg selv og vite hvem han er. Det betyr at Gud må gjenskape enhver detalj hos denne personen. Det vil innbefatte hans utseende, hans nedarvede egenskaper, resultatet av den innflytelse hans omgivelser har hatt på ham, hans erfaring og alle hans erindringer.

 

Er ikke definisjonen av den kristne gud at han er skaperen av universet og alle mennesker, allmektig, og altvitende? Her beskriver du ham nemlig omtrent som en Star Trek transportør-ingeniør med en energi-materie matrise.

 

Sjelen = en levende skapning

Bibelen sier i forbindelse med at Adam ble skapt, at «mennesket ble en levende sjel». Mennesket var altså en sjel; han hadde ikke en sjel i form av noe immaterielt, usynlig og uhåndgripelig som bodde inne i ham.

 

Hvor kommer alle sjelene ifra? Hvordan har det seg at det var et visst antall mennesker, og nå er det langt flere?

[IHS]

For å gi en person en oppstandelse må Gud vite alt om ham. Bare hvis han gjør det, vil han kunne gjenreise den samme personen med den samme personlighet, slik at vedkommende vil være seg selv og vite hvem han er. Det betyr at Gud må gjenskape enhver detalj hos denne personen...

Men hva hvis Gud gjør det på en annen måte, TheaLinnea ?

 

Stemmer de du sier da ?