15,5 år, flytte hjemmefra?

[Gjest Christiane]

Jeg er en jente på 15 år, blir 16 i Mai. Jeg har i flere år levd alene med en psykisk syk mor, noe jeg gjerne kunne ha levd uten, men er likevel glad for de erfaringene/livserfaring jeg har fått, og jeg ser på meg selv som en mer voksen person enn andre på min alder. Jeg har lenge prøvd å ordne opp hjemme med mamma, men det funket rett og slett ikke at JEG er moren til min egen mor (det var jeg som trøstet mamma i alt, jeg som måtte roe ned mamma under diskusjoner og prøve å få henne til å ville snakke om ting isteden for å skrike og hive ting, osv. Noe som egentlig ikke funket..) Det tok noen år før dette kom fram hos psykologer osv, da jeg og mamma også har hatt fine stunder og jeg ville ikke sette henne i et dårlig lys.. Men nok er nok..

 

Så jeg bor nå hos pappa, noe som er bedre på den måten at han er ikke syk i hodet, og er veldig behjelpelig med ting som eks. skolearbeid. Jeg har alltid hatet stedet pappa bor på, men jeg hadde ikke noe serlig lyst å havne i fosterhjem.. Jeg har nå bodd her i 6 mnd, men jeg merker jeg virkelig savner stedet jeg kommer fra, som er i nabokommunen, ca en halvtimes kjøring med bil, tar litt lengere tid med buss som er transportmidlet jeg for det meste må bruke. Hvis jeg skal besøke venner el. må det planlegges godt med t-bane og busstider osv, og reisetiden for å besøke venner er ca en time.. Bruker også litt over en time hver vei til og fra skolen.

 

Jeg har absolutt ikke lyst å bytte skole, da jeg nettop har byttet men til naboskolen i samme kommune som mamma bor i, og der har jeg mange veldig gode venner og trives veldig godt. Det er også der jeg er født og oppvokst, og jeg er en person som ikke alltid er så trygg på forandringer om jeg ikke ønsker dem sterkt selv.. Jeg har slitt med trivsel på den forrige skolen jeg gikk på (byttet som sagt til naboskolen til den jeg gikk på, i starten av dette skoleåret) sleit jeg med trivsel, karakterer, ja alt, fordi jeg pga. depresjoner som sannsynligvis har oppstått pga. alt med mamma osv, rett og slett aldri orket skolen og følte meg syk og sliten hver dag. Det sier seg jo selv at når man ikke er på skolen, sklir man ut av miljøet.. Skolen jeg går på nå trives jeg veldig godt på, og jeg har veldig mange gode venner der, og karakterene går oppover.

 

Jeg vet jeg uansett kommer til å miste mange av mine skolevenner når jeg starter på vgs neste sommer, men noen har samme planer som meg, og når jeg bor såppass langt unna vil jeg i hvertfall ha kontakt med dem på skolen om jeg ikke får hatt det så mye på fritiden.. Jeg har heller ikke noe ønske om å gå på skole i mange år i kommunen pappa (og nå også jeg) bor i, jeg vil absolutt ikke "gi slipp" på stedet jeg vokste opp i. Men det ser ut som det er i ferd med å skje..

 

Er kanskje på tide å komme til poenget nå, jeg ville bare gi en god forklaring først slik at dere ikke med en gang tenker at "å, dette er enda en tenåring full av hormoner som krangler med moren sin om en bukse hun ikke får og på impuls sier hu vil flytte hjemmefra", for det er det langt i fra. Jeg er en person som holder ting litt for lenge inni meg, og de kommer ikke ut før de er alvorlige og gir stor påkjenning i livet mitt. Jeg har også litt "problemer" med pappa, men det ser jeg på mere som det dere ville kalt normalt, sånn som skjer i alle familier i blandt. Det er litt vanskelig pga. jeg har ikke noe nært forhold til pappa, og det var veldig merkelig og egentlig ikke planlagt å flytte til han. Skulle kun overnatte en helg, som ble til en måned, som nå har blitt til at han har foreldreretten og jeg har bodd her i 6 mnd..

 

Nå har dere fått et innblikk i livet mitt og grunnen til at jeg ønsker å flytte ut, så da lurer jeg på om det er noen som har peiling på om det er noen aldersgrense på å flytte for seg selv, om det er god nok "grunn" å flytte for meg selv (i leilighet i kommunen mamma bor i, og skolen min er.) pga. jeg ikke kan bo hos mamma, og at pappa bor langt unna skolen osv. Og om det er noen unntak om jeg bor med en myndig person, da jeg og min besteveninne på 19 vurderer å flytte i leilighet sammen. Veninna mi jobber for tiden i 3 forskjellige jobber, og en av dem er barnepass på et treningssenter, hvor hun sier de trenger folk. Alderen min er ikke noe problem der, da jeg vet de har hatt folk på min alder der for ikke lenge siden. Det tjener jeg helt greit; om jeg jobber én dag i uka vil jeg tjene litt over 2800,- i mnd, og jeg kommer jo selvfølgelig til å jobbe mer enn en dag i uka. Denne jobben er i gangavstand fra skolen min. Jeg har snakket litt med sosiallæreren på skolen, og han skal i et møte med alle "sånne folk" som kan "alt" (noe barnevernsgreier el.) Han nevnte at jeg kanskje kunne få noe støtte fra barnevernet(?), altså litt ekstra penger for å klare meg selv. Han var usikker, men møtet skal han ikke i før om to uker, så det hadde vært veldig fint om noen hadde noen svar her og nå =)

 

På forhånd takk

[Gjest medlem-1432]

Hei

 

Jeg flyttet for meg selv den sommeren jeg fylte 16 år, og det er ingen aldersgrense på det, så vidt jeg veit. Men siden du blir boende så nært din mor veit jeg ikke om du har rett på borteboerstipend.

[Gjest Christiane]

Hei

 

Jeg flyttet for meg selv den sommeren jeg fylte 16 år, og det er ingen aldersgrense på det, så vidt jeg veit. Men siden du blir boende så nært din mor veit jeg ikke om du har rett på borteboerstipend.

 

Okei takk for svar Nei sant det.. Er jo kanskje en mulighet pga. jeg ikke KAN bo hjemme hos mamma, at de gir meg støtte.. Men får se etter sosiallæreren har vært på det møtet, han finner sikkert ut litt av hvert der Men når du flyttet ut, måtte foreldrene dine skrive under på at det var greit da?

[Sk!ppy]

Det eneste å skrive under på er vel leiekontrakten. Du får nok borteboerstipend om du har en av tre; Mer enn 3 timer fra hjemmet, 40 min reisevei (usikker på hvor lang) eller spesielle forhold i hjemmet.

 

Du går nok under den siste.

[TheWankership]

Så lenge du teller med halve år når du sier hvor gammel du er så er du uansett ikke moden nok til å flytte hjemmefra.

[The Doctor]

Jeg flyttet hjemmefra når jeg var 17, riktignok for å gå på skole.

 

Men det er selvfølgelig visse faktorer som spiller med og det er som Sk!ppy sier at for å gå på f. eks skole og få borteboerstipend må du bo minimum 40 kilometer vekke om jeg husker rett ellers er det tilstander i hjemmet som gjør at du må flytte og derfra får stønad.

 

Min mor måtte ikke skrive under på noen leiekontrakt da jeg flyttet inn i leiligheten, det var det bare meg som gjorde.

[grovetussen]

Min bror flyttet alene til en annen by 30 mil vekk for å gå på skole når han var 15, det gikk fint.

[Gjest medlem-1432]

Men da er kontrakten ikke gyldig heller..

[The Doctor]

Men da er kontrakten ikke gyldig heller..

 

Meg du refererte til nå?

Jeg kan ikke reglene om sånt og fra det jeg husker nå i farten var det bare jeg som skrev under på noe, ingen verge eller noe slikt

[Nie]

Er du under 18 og underskriver på noe, er det ugyldig frem til vergen også har skrevet under. Du er ikke gammel nok til å ta den slags beslutninger fordi om du fyller 18 en måned etterpå, rent juridisk.

 

Jeg må for en gangs skyld si meg enig med wankership, når du fremdeles teller halve år høres du ikke så moden ut, TS. Men, jeg leste innlegget, om alt stemmer er jeg enig i din vurdering av deg selv som mer moden enn de fleste på din alder. Du skriver også at du er minimalt glad i forandringer, med mindre du virkelig vil dem selv. Vel, denne forandringen så har du bare skrevet at du har lyst på fordelene, ikke om du har tenkt over det som er negativt med forandringen.

 

Har det slått deg at ingen kommer til å plukke opp etter deg, får dere ikke oppvaskmaskin er det du selv som må vaske opp etter deg, det er du som må vaske, rydde, betale husleien, betale strøm, betale mat, osv. Du sier du kan få jobb, og ca 2800,- i måneden, i tillegg til stipend. Det er ca 6000,- i måneden. Nå vet jeg ikke hvor i landet du bor, så jeg kan ikke gi deg en ca husleie, men la oss nå ta verst tenkelig scenario. Vanlig pris for en leilighet med 2 soverom er 8000,-, i alle fall steder som bergen, stavanger og området rundt der. Det er 4000,- på deg i måneden. 2000,- igjen. Så er det strøm, la oss si 500,- i måneden. 1500,- igjen til å holde deg med mat, klær, godteri, transport-utgifter, osv.

 

Mitt alternative forslag er at du skaffer deg den jobben, blir boende hos faren din, og investerer i å skaffe deg egen transport. Moped for eksempel. Reisetiden blir kort igjen, og du kan fortsette å bli boende ett sted der du får anledning til å spare, og faktisk ha skikkelig råd når du faktisk flytter for deg selv. =)

[Sk!ppy]

Du kan faktisk inngå en juridisk kontrakt når du er umyndig, det eneste er at foreldrene dine kan gjøre den ugyldig intill du fyller 18.

[lillepy]

jepp du sparer masse på å bo hjemme hos faren din!

søstra mi flytta ut da hun var under 18.. fordi hun hadde psykiske problemer og det gikk ut over oss hjemme.. hun fikk ikke penger bare sånn helt uten videre til å betale leile osv.. hun var innlagt i noen år, for på en måte å analysere hvor ille det faktisk var, og etter det ble det mange mange møter og frem og tilbake om hun faktisk kunne få flytte i egen leilighet.

Så siden du faktisk har det MYE bedre enn henne, og kan bo normalt hos faren din, så tviler jeg på at det blir så enkelt for deg.. med mindre du klarer å tjene opp nok penger selv.

 

Bo hjemme så lenge du kan. Jeg bodde hjemme til jeg ble 21 (utenom ett år på folkehøgskole) og jeg bodde i GOKK. Måtte GÅ i en time for å komme til vennene mine.. ingen busser osv.. det var seff kjipt da, men livet starter ikke når du er 15..

 

godt forslag over her, ta den jobben, spar noen penger, kjøp deg moped/scooter...

[Stonescream]

Jeg flytta hjemmefra når jeg var litt over 16, det går fint det. En får borteboerstipend og i ditt tilfelle kanskje det er mulig med litt ekstra støtte fra NAV?

 

Istendenfor leilighet, så sjekk etter hybel. Avhengig av hvor du bor, kan dette koste fra 2000 og oppover. Alternativt sjekk etter bokollektiv og hør med folk du kjenner.