Blir jeg kontrollert / manipulert av kjæresten?

[Gjest gutt20]

Ble sammen med ei jente for noen måneder siden nå, og selv om dette forholdet startet utrolig bra, med herlig forelskelse og god sex, har jeg begynt å føle meg ganske ulykkelig i det siste.

 

Har aldri vært personen som blir deprimert, er veldig positiv og vil si at jeg vanligvis har en ganske stor innsikt i andres intensjoner mot meg. Men i det siste har jeg faktisk merket at jeg er deprimert og tiltaksløs, og ikke vet hva som foregår.

 

I starten var virka hun utrolig flott, og ga meg masse komplimenter og fikk meg til å føle meg verdifull og glad.

Men etterhvert begynte hun å småpirke mer og mer på meg, og alt jeg gjorde var feil.

Det var bare små bagateller, som f.eks at jeg satte ting feil i kjøleskapet hennes, som hun tydeligvis hadde et system på.

Konstant småpirking på alt, som at jeg hadde lagt igjen sokkene mine på gulvet, og at jeg messa opp madrassen hele tida. Som sagt småting, men når jeg føler at jeg aldri gjør noe riktig går det jo utover selvtilliten min.

Og hun begynte å bli mer og mer alvorlig sint over småting.

Selv om det var uhyggelig tenkte jeg at det var greit, så lenge hun ikke var sinna direkte på meg.

 

Men nå i det siste har det sinnet begynt å gå utover meg.

Som når vi dusja her en dag, skulle jeg flytte et klesstativ som stod i dusjen pga lite plass, ut på badegulvet sånn at vi kunne dusje. Plutselig klikka det helt for henne, hun ropte et eller annet og puncha meg i magen. Ikke hardt, men uansett.

Jeg hadde visst satt det på feil plass eller noe sånt. Og når vi ser film og det var noe jeg ikke fikk med meg, begynner hun "hæ, fikk du ikke med deg det? da kunne vi ha dritt oppi å se denne filmen"

Og hvis jeg ikke har hørt om noe eller sett noe, sier hun "har du ikke sett den youtubevideoen? jeg blir nesten flau over deg!"

Kanskje det er mer en dårlig spøk, men ord som "flau over deg" setter seg i underbevisstheten.

 

Nå nylig kom jeg hjem til henne med en ny genser på meg, og det første hun sier med et disgusting blikk er "ta av deg den genseren!"

Prøvde å si at jeg ville ha den på, men hun begynte å komme med at hun er husets herre og bestemmer alt.

 

En gang ga jeg henne noe jeg mente som et kompliment, men som hun ikke tok som en kompliment.

Hun svarte med en stygg fornærmelse til meg. Selv om jeg ikke mente noe vondt mot henne.

 

Jeg føler for tiden at jeg trår på eggeskall rundt henne.

Det er så vanskelig å forklare alt og hvordan jeg føler det...

Hun har dog ikke hatt det så greit i livet sitt, og jeg følte i begynnelsen at jeg kunne være en som var der for henne.

Når hun ikke hadde det bra brukte jeg å komme til henne, selv om det var nesten på midt natta og jeg måtte kjøre skuter i regnet.

Har gitt veldig mye av meg selv til henne, men nå vet jeg nesten ikke hvorfor lenger.

 

Vi har nå vært sammen i noen måneder, og jeg har besøkt familien hennes flere ganger, og vært med på turer og restauranter.

Men hun har så langt ikke villet besøkt min familie. Og hun kritiserer meg for å besøke dem, siden de bor lengre vekk fra byen, noe hun kaller et gudsforlatt sted. Og hun påstår at de manipulerer meg for at jeg skal komme å besøke dem.

Jeg har også mest venner som er noen år yngre pga at jeg deler en interesse med dem, og det har hun også kritisert meg for.

 

Vi er hos henne hver helg. Hun har alltid planer hele uka, og derfor kan jeg aldri ta initiativ til å finne på noe med henne utenom helgene. Men så straks en plan hun har blir avlyst, sender hun melding om at jeg kan komme på besøk.

Hvis jeg ikke kan eller vil, begynner hun å spørre om jeg er lei av henne.

Og her en dag ville jeg hjem litt tidligere på kvelden, slik at jeg kunne fått gjort litt ting hjemme, og da begynte hun å grave om akkurat hva jeg skulle gjøre, og hvorfor.

Er da mulig å ha litt privatliv, eller generelt bare gjøre noe uten å bli kryssforhørt?

 

Hvis jeg får sms av ei venninne kommer hun med konspirasjoner om at jenta prøver seg på meg, mens hun selv har flere guttevenner som hun snakker med daglig.

Hun sier selv at hun hadde nektet meg å henge med tidligere sexpartnere eller ekser, om jeg gjorde det. Mens hun selv er mye rundt folk hun har hatt seg med, og en kveld kom eksen hennes og skulle snakke med henne, og da måtte jeg vente opp i leiligheten hennes i over en time.

 

Den kvelden var det forresten halloween, og vi dro etterhvert på fest.

Da var hun helt mongo, og ble drittsur fordi jeg tok meg en røyk på fest.

Hadde riktignok lovt å ikke gjøre det noen dager tidligere, siden hun var på medisiner eller whatever etter en operasjon og ikke kunne røyke selv. Men hun slutta på medisinene tidligere enn planlagt, og hun kunne derfor også røyke om hun ville. (Vi er begge festrøykere, røyker ikke til vanlig)

 

Hun ble dritsur da jeg skulle ut å prate med ei felles venninne.

Mens hun hadde tidligere på kvelden låst seg inn på dassen og pratet med en dude.

 

Faen, det ble mye, bare tok det rett ut av hodet etterhvertl. Jeg får slutte å skrive nå. Har flere episoder.

Men det får bli senere.

[Ekko]

Jeg ser ikke at hun manipulerer deg, og kontrollere deg gjør hun ikke uten at du lar deg kontrollere. Hun virker rett og slett bare som en lite hyggelig person med solid dobbeltmoral i mine ører.

[Winston Wolf]

Gtfo asap.

[Gjest medlem-1432]

Å herregud. En ting er jeg enig i, og det er ikke la sokkene dine ligge slengt rundt. Men hun der høres jo ut som en ufyselig frekk fittekjerring. Gå videre, det er mange andre snille og hyggelige jenter rundt om kring.

[Lindoniel]

Ble sammen med ei jente for noen måneder siden nå, og selv om dette forholdet startet utrolig bra, med herlig forelskelse og god sex, har jeg begynt å føle meg ganske ulykkelig i det siste.

 

Har aldri vært personen som blir deprimert, er veldig positiv og vil si at jeg vanligvis har en ganske stor innsikt i andres intensjoner mot meg. Men i det siste har jeg faktisk merket at jeg er deprimert og tiltaksløs, og ikke vet hva som foregår.

 

I starten var virka hun utrolig flott, og ga meg masse komplimenter og fikk meg til å føle meg verdifull og glad.

Men etterhvert begynte hun å småpirke mer og mer på meg, og alt jeg gjorde var feil.

Det var bare små bagateller, som f.eks at jeg satte ting feil i kjøleskapet hennes, som hun tydeligvis hadde et system på.

Konstant småpirking på alt, som at jeg hadde lagt igjen sokkene mine på gulvet, og at jeg messa opp madrassen hele tida. Som sagt småting, men når jeg føler at jeg aldri gjør noe riktig går det jo utover selvtilliten min.

Og hun begynte å bli mer og mer alvorlig sint over småting.

Selv om det var uhyggelig tenkte jeg at det var greit, så lenge hun ikke var sinna direkte på meg.

 

Men nå i det siste har det sinnet begynt å gå utover meg.

Som når vi dusja her en dag, skulle jeg flytte et klesstativ som stod i dusjen pga lite plass, ut på badegulvet sånn at vi kunne dusje. Plutselig klikka det helt for henne, hun ropte et eller annet og puncha meg i magen. Ikke hardt, men uansett.

Jeg hadde visst satt det på feil plass eller noe sånt. Og når vi ser film og det var noe jeg ikke fikk med meg, begynner hun "hæ, fikk du ikke med deg det? da kunne vi ha dritt oppi å se denne filmen"

Og hvis jeg ikke har hørt om noe eller sett noe, sier hun "har du ikke sett den youtubevideoen? jeg blir nesten flau over deg!"

Kanskje det er mer en dårlig spøk, men ord som "flau over deg" setter seg i underbevisstheten.

 

Nå nylig kom jeg hjem til henne med en ny genser på meg, og det første hun sier med et disgusting blikk er "ta av deg den genseren!"

Prøvde å si at jeg ville ha den på, men hun begynte å komme med at hun er husets herre og bestemmer alt.

 

En gang ga jeg henne noe jeg mente som et kompliment, men som hun ikke tok som en kompliment.

Hun svarte med en stygg fornærmelse til meg. Selv om jeg ikke mente noe vondt mot henne.

 

Du nevner flere episoder, og reaksjoner som i mine øyne heller mot det som kan kalles patetisk. At hun blir sint ol. for slike ting er helt på tryne. Dette burde du ta opp med henne. Kanskje det er noe som plager henne siden hun oppfører seg slik? Eller så kan det jo også hende at hun har "lurt deg i fella" før hun skiftet tilbake til sin dagligdagse personlighet. Uansett, ikke finn deg i slik behandling. Irritasjon over sokker som slenger på gulvet er en ting, disse tingene er helt på tryne.

 

Jeg føler for tiden at jeg trår på eggeskall rundt henne.

Det er så vanskelig å forklare alt og hvordan jeg føler det...

Hun har dog ikke hatt det så greit i livet sitt, og jeg følte i begynnelsen at jeg kunne være en som var der for henne.

Når hun ikke hadde det bra brukte jeg å komme til henne, selv om det var nesten på midt natta og jeg måtte kjøre skuter i regnet.

Har gitt veldig mye av meg selv til henne, men nå vet jeg nesten ikke hvorfor lenger.

 

Å gi av seg selv er jo en viktig ting i et forhold, så det må du ikke angre på; men er det imidlertid blitt slik at du tråkker "på eggeskall" hele tiden som du sier, så er jo ikke det en følelse som du burde gå rundt med. Du burde da vurdere hvor mye forholdet deres egentlig er verdt.

 

Vi har nå vært sammen i noen måneder, og jeg har besøkt familien hennes flere ganger, og vært med på turer og restauranter.

Men hun har så langt ikke villet besøkt min familie. Og hun kritiserer meg for å besøke dem, siden de bor lengre vekk fra byen, noe hun kaller et gudsforlatt sted. Og hun påstår at de manipulerer meg for at jeg skal komme å besøke dem.

Jeg har også mest venner som er noen år yngre pga at jeg deler en interesse med dem, og det har hun også kritisert meg for.

 

Her hadde jeg gitt blanke faen. Hun kan velge å ikke besøke familien din; noe jeg hadde blitt skeptisk til, fordi familie er viktig for de fleste som tenker seriøse forhold. Men at hun blir sur/irritert fordi DU vil besøke din egen familie, henger ikke på greip. Neste gang får du heller nekte å besøke hennes familie, og se hvordan hun reagerer? I tillegg får du også velge dine egne venner, det har hun ikke noe med.

 

 

Vi er hos henne hver helg. Hun har alltid planer hele uka, og derfor kan jeg aldri ta initiativ til å finne på noe med henne utenom helgene. Men så straks en plan hun har blir avlyst, sender hun melding om at jeg kan komme på besøk.

Hvis jeg ikke kan eller vil, begynner hun å spørre om jeg er lei av henne.

Og her en dag ville jeg hjem litt tidligere på kvelden, slik at jeg kunne fått gjort litt ting hjemme, og da begynte hun å grave om akkurat hva jeg skulle gjøre, og hvorfor.

Er da mulig å ha litt privatliv, eller generelt bare gjøre noe uten å bli kryssforhørt?

 

For meg så virker det jo som om det kan ha skjedd noe etter en stund. Du har aldri vurdert om hun er utro eller noe? (Bare en tanke.) Du får bare svare noe vagt slik at du får henne til å lure med vilje (når det kommre til kryssforhør). Når hun ikke får vite hva du skal hele tiden, så slapper hun kanskje litt av på det. Men igjen, snakk med henne om det.

 

Hvis jeg får sms av ei venninne kommer hun med konspirasjoner om at jenta prøver seg på meg, mens hun selv har flere guttevenner som hun snakker med daglig.

Hun sier selv at hun hadde nektet meg å henge med tidligere sexpartnere eller ekser, om jeg gjorde det. Mens hun selv er mye rundt folk hun har hatt seg med, og en kveld kom eksen hennes og skulle snakke med henne, og da måtte jeg vente opp i leiligheten hennes i over en time.

 

Ja, da får hun bare ha konspirasjonsteorier. Du velger selv hvem du henger med. Hun kan heller ikke nekte å henge med tidligere sexpartnere om du vil, selv om jeg personlig kanskje hadde vært litt forsiktig med det. (Kanskje ikke når det kommer til denne jenta). Hun må også godta at hvis hun gjør en ting selv, så må hun forvente at du kan gjøre akkurat det samme.

 

Den kvelden var det forresten halloween, og vi dro etterhvert på fest.

Da var hun helt mongo, og ble drittsur fordi jeg tok meg en røyk på fest.

Hadde riktignok lovt å ikke gjøre det noen dager tidligere, siden hun var på medisiner eller whatever etter en operasjon og ikke kunne røyke selv. Men hun slutta på medisinene tidligere enn planlagt, og hun kunne derfor også røyke om hun ville. (Vi er begge festrøykere, røyker ikke til vanlig)

 

Røyk av hjertens lyst sier nå jeg...

 

Hun ble dritsur da jeg skulle ut å prate med ei felles venninne.

Mens hun hadde tidligere på kvelden låst seg inn på dassen og pratet med en dude.

 

Faen, det ble mye, bare tok det rett ut av hodet etterhvertl. Jeg får slutte å skrive nå. Har flere episoder.

Men det får bli senere.

 

Kjenner jeg blir irritert av å lese dette. Du burde virkelig snakke ut om dette, enten er hun en drittkjerring, eller så er det noe annet som ligger under. Hadde nok vurdert om det ikke nærmet seg slutten på det forholdet. (Kanskje hun behandler deg dårlig med vilje, fordi hun er for feig til å slå opp?) Det finnes så mange ting det "kan" være, men i alle fall burde du komme deg ut av den onde sirkelen. Hjelper ikke å sitte å være misfornøyd hvis du ikke gjør noe med det.

 

EDIT: Rettet opp uforståelige skrivefeil.

Endret 11. november 2010 av Nafanua

[Kokobananas]

Hun prøver i alle fall helt tydelig å kontrollere deg, og sjansene for at dette problemet forsvinner av seg selv er rett og slett minimale.

 

Jeg ville ikke tolerert slik oppførsel, og hadde nok gjort det slutt. Jeg kan ikke fordra kvinnfolk som er på den måten.

 

Hvis du bestemmer deg for å gjøre det slutt, så bør du nok være forberedt på at hun lager et rent helvete og får det til å virke som det er du som har gjort alt feil, og at du har behandlet henne dårlig. Har flere kompiser som har vært borti slike damer, og det slår søren ikke feil.

 

(Jeg er forresten jente selv).

[Runar]

Vi minner om reglene for gjesteposting, som du finner i egen boks øverst i forumet. En eller flere poster har blitt slettet som følge av brudd på disse reglene. Husk at posting med gjestekonto er for innlegg av alvorlig og/eller sensitiv art. Vi oppfordrer alle til å respektere reglene, slik at vi kan beholde dette tilbudet for de som måtte trenge det. Grove misbruk vil medføre ip-sjekk.

 

Dette innlegget skal ikke kommenteres, da det er off-topic. Reaksjon på moderering gjøres eventuelt på pm. Tilbakemelding av generell karakter kan gjøres i Tilbakemeldinger om forumet.

[InToRv]

Gjør deg selv en tjeneste, løp. Løp fort og langt bort fra dette monsteret. Det finnes ingen i verden (kanskje Alba) som er verdt alt det der.

Hun kommer aldri til å bli bedre (People never change) og du kommer aldri til å bli mann nok til å sette hun på plass. Harde påstander, men det er dessverre litt for stor sjanse for at det er riktig.

[Pliscin]

Prøv en ting, vær iskald og ignorer henne fullstendig, og når hun ser som mest sint ut kritiserer du utseende eller oppførselen hennes på en arrogant frekk måte.

[Lindoniel]

Jeg ville nok ikke hørt på Pliscin. Ser ingen grunn til å oppføre seg som en drittsekk selv om andre kanskje gjør det. Det eneste du ender opp med da er at ting blir enda verre. Nei, vær så saklig som bare mulig er mitt tips.

[Gjest gutt20]

Høres fornuftig ut, har egentlig ikke lyst til å begynne med noe mind-games.

Har dog lyst til å se hvor langt hun går om jeg ikke går med på en ting. (Som jeg ikke har lyst til å gå med på, ikke på trass)

 

Det er godt mulig du snakker sant PaperWalls.

Om hun sier at hun vil forandre seg så skjer det sikkert i en liten periode, men så faller det vel tilbake på det gamle igjen.

Jeg vet ikke om det er det at jeg ikke er mann nok til å sette noen på plass, kanskje det at jeg ikke har lyst til å måtte sette folk på plass. Ser jo at folk oppfører seg på en god måte, og at jeg ikke trenger å gjøre noe spesiell innsats for at andre skal behandle meg bra, annet enn å stå for mine egne verdier.

 

Og når vi snakker om min manndom, da vi nettopp hadde møttes florerte jeg av selvtillit, og da hun f.eks spurte om hva vi skulle finne på fant jeg på noe spontant med en gang, og hadde veldig stor tro på meg selv.

Men når hun spør nå for tiden svarer jeg bare "vet ikke helt, hva vil du gjøre?"

Jeg tør liksom ikke lenger.

 

Vi har forresten vært sammen i litt over 3 måneder, og jeg er 19, (ikke 20).

(Ville ikke at tråden skulle være så altfor fristende å trykke på, sånn tilfelle hun skulle stikke innom her.)

 

Jeg vil ikke gå med på dette her noe lenger, men jeg er redd jeg kommer til å utsette det bare for å se om jeg ikke tar feil.

Hvis jeg bare skulle gjøre det slutt nå er jeg redd jeg muligens er paranoid når det gjelder kontrollerende mennesker, siden jeg har hatt episoder før med en person som har hadde altfor stor kontroll over meg. Jeg ser jo etterhvert mønsteret de bruker for å få det som de vil, og jeg finner baktanker med nesten alt de noensinne har sagt... Men kanskje jeg innbiller meg det også.

Kanskje hun f.eks ikke er så kontrollerende, bare har sterke meninger.

Jeg heller jo i en retning, men blir aldri sikker.

 

 

(Kanskje hun behandler deg dårlig med vilje, fordi hun er for feig til å slå opp?)

 

Virker ikke sånn, hun virker livredd for å miste meg, og hun har sagt at jeg er en av hennes få grunner til at hun vil være i live.

Men hun behandler meg ikke deretter. Og hun er veldig possesive.

 

Kan nevne at hun ikke har det helt bra med seg selv, og går for tiden til psykolog.

Er likevel av den oppfatning at dette ikke skal gå utover meg, man bør få orden på livet sitt før man inviterer noen så nære.

Dette er uansett faktorer som veier litt mot at noe av denne oppførselen rettferdiggjøres på sett og vis.

Men jeg skal snakke med henne om det, og ikke la meg selv bli tråkka på, så tar jeg det derfra. Denne helga er make or break.

[InToRv]

Høres fornuftig ut, har egentlig ikke lyst til å begynne med noe mind-games.

Har dog lyst til å se hvor langt hun går om jeg ikke går med på en ting. (Som jeg ikke har lyst til å gå med på, ikke på trass)

 

Det er godt mulig du snakker sant PaperWalls.

Om hun sier at hun vil forandre seg så skjer det sikkert i en liten periode, men så faller det vel tilbake på det gamle igjen.

Jeg vet ikke om det er det at jeg ikke er mann nok til å sette noen på plass, kanskje det at jeg ikke har lyst til å måtte sette folk på plass. Ser jo at folk oppfører seg på en god måte, og at jeg ikke trenger å gjøre noe spesiell innsats for at andre skal behandle meg bra, annet enn å stå for mine egne verdier.

 

Og når vi snakker om min manndom, da vi nettopp hadde møttes florerte jeg av selvtillit, og da hun f.eks spurte om hva vi skulle finne på fant jeg på noe spontant med en gang, og hadde veldig stor tro på meg selv.

Men når hun spør nå for tiden svarer jeg bare "vet ikke helt, hva vil du gjøre?"

Jeg tør liksom ikke lenger.

 

 

Okey.

 

Jeg liker hvordan du tenker, og du virker faktisk som en meget oppegående fyr! Men om hun gjør dette med deg, så må du nesten se på om hun gjør livet ditt bedre > beholde, eller dårligere> kaste. Man kvitter seg med alle man ikke liker, eller, man burde ihvertfall gjøre det. Det at du sier hun går til psykolog, betyr ikke at du skal være støttekontakten og pinjataen hennes heller..

Så bryter hun ned den selvtilliten du har, etter 3 måneder, det er bare ille. Etter 3 måneder skal dere pule rundt som kaniner og glemme alt annet i verden. Det er for tidlig for dere å leke ekteskap og helvete allerede. Så noe feil er det.

 

Gi hun en sjangse til å forbedre seg (1 uke) Gjør hun ikke det, så syntes jeg virkelig du skal ta å revurdere om livet ditt er bedre uten hun.

[Magnevv]

Du må ikke legge deg så flat, dersom du ikke liker hvordan hun behandler deg må du bare si i fra om det. Og helst ikke spar opp masse sinne og så bryt ut på den måten. Klikker hun på deg for noe småpiss, ikke bare ta det, men svar tilbake, men prøv å være fornuftig og ikke bli mer rasende, da kommer dere ingen vei.

[Gjest gutt20]

Jeg ble jo drittsinna når hun klikka på meg i dusjen, og sa at hun kunne få dusje alene om hun skulle oppføre seg slik. Skulle til å stikke ut av dusjen, men så holdt hun rundt meg og sa "ikke vær sint."

 

Og av en eller annen fucka grunn så var jeg ikke sint lenger, eller kanskje jeg bare stengte det inni meg. Ble hvertfall ekstremt forvirra.

 

Føler meg som en emosjonell punchingbag. Tror forresten jeg har fortrengt mye av det hun har sagt til meg.

 

Men hvor er jenta jeg er så glad i, lurer nå jeg på.

Og så er det jeg som får skylden for å ha forandra meg?

Besøkte henne på tirsdagen, med mange av disse her tankene i bakhodet, for det hadde akkurat da begynt å gå opp for meg.

Ble derfor litt distansiert, slik at det ikke ble så mye kos, og jeg prøvde også å ikke la meg kommandere av henne. Og hun sa: "så fæl du har blitt!"

 

Jeg har tenkt i hele dag, tror jeg må bør roe ned tankene.

Tusen hjertelig takk for all hjelp, skal holde dere oppdatert.

[kaninkoker]

Litt kjip sitvasjon du har kommet utfor her ja, men du har flere muligheter :)Det ser ut som dama di sliter med en ganske laber selvfølelse som kommer ut i aggresjon og sinne på en litt mer sofistikert måte.Hun liker ikke seg selv, og må da kontrollere andre mennesker rundt seg for å få opp selvtiltten. Det er ikke bra.

 

Her er Kaninkoker's fem tips.

 

1. Konfronter dama med problemene, men husk her er det vikig og ikke legge for mye følelser i det for da kan hun dra nytte av de til sin fordel, noe jeg har vært borti som er rimelig fælt. Da er det du som sitter og angrer deg etterpå.

 

2.Fortell henne med rolig og avslappet at du trenger en pause i forholdet

 

3. Tem henne. ta over kontrollen som en ekte AlphaMale. for min del liker jeg ikke denne metoden fordi den kan kan skape dårlige vibber for begge parter.

 

4. kom deg til helvette vekk!

 

5. Ignorerer henne fullstendig og bare gi henne oppmerksomhet hun du føler det nødvendig

 

Vel, det var det jeg kom på her og nå

[mariaK]

Dette er jo omtrent som å lese om et forhold jeg var i for en del år siden. Vi bodde i tillegg sammen. Jeg mista meg selv totalt, alt jeg gjorde var feil, typ klærne på tørkestativet var ikke hengt opp pent nok (hang en liten vask på annenhver snor for å få mer luft i mellom, men det så rotete ut!) Fikk flere ganger beskjed om at tingene mine kom til å stå på trappa når jeg kom hjem etc. Vedkommende fikk meg til å tro at jeg hadde et dårlig forhold til foreldrene mine, noe jeg aldri har hatt. Jeg ble beskylt for å være utro, når det var min daværende som hadde seg med en ex.

Da det ble slutt tok det lang tid før jeg fant tilbake til meg selv, endelig kunne jeg kle meg som jeg ville, sminke meg som jeg ville, og høre på musikk jeg liker, men det tok tid før jeg turte. Det tok ca 1,5 år før jeg følte meg klar for å prøve noe nytt forhold, jeg var redd for å bli så kontrollert igjen. Ting satt fast utrolig lenge. Det var ikke før en insident med min nåværende for et par år siden at den siste shiten begynte å gi slipp.

 

Mitt råd til deg er å komme deg ut fortere enn fy, og se deg ikke tilbake! Ingen har rett til å bryte ned et annet menneske som det jeg får inntrykk av at denne kjæresten din gjør. Du fortjener bedre enn som så.

 

Lykke til!

[Nik0]

Aldri la en jente kontrollere deg. Da får du heller prøve få overtaket selv, som da du skulle til å stikke ut av dusjen, og hun holdt deg igjen å sa "ikke vær sint". Helt riktig gjort. Hun er bare feig, hun vil kontrollere deg, men med en gang du ikke adlyder blir hun et lam igjen.

 

Bare å komme opp på hennes nivå, ikke vær bikkja hennes.

[Nator]

Akk o ve.

 

Støtter denne teorien til Nafanua

"Kanskje hun behandler deg dårlig med vilje, fordi hun er for feig til å slå opp?"

 

Det kan også være en slags forakt for at du ikke står opp for deg selv, at hun på en slags måte (kanskje noe ubevisst?) prøver å få en reaksjon ut av deg... Vil at du skal være slem mot henne (aka personlighetsforstyrrelse).

 

Du må slå opp med henne. (Si noe sånn som at du trenger pause). Hun kommer til å ringe og mase på deg (før eller siden), men du må bare kutte henne ut helt slik at hun til slutt skjønner at det er over og ut.

 

Good luck

Endret 11. november 2010 av Nator

[DNA]

Hun er jo bare knall, ser for meg et langt forhold med mange gode stunder

[Ingeniør]

Pell deg bort derifra, ikke premier beistet ved å bli.

Sånne ting kan få meg til å koke om det er over tid, personlig tar jeg føttene og bruker dem i alle andre retninger enn mot problemet om jeg lukter lunta.