Starten på en novelle av noe slag

[jack_wolf]

Kjenner ikke igjen noenting nå. Og jeg kan merke at rottene haler seg innpå fra alle kanter. Det er ikke lenge til nå, før de gnager meg i filler. Plutselig kom jeg til å tenke på bakveien. En kjapp tur igjennom vestibylen og ned trappen til kjelleren. Vestibylen krydde av andre journalister og byråkrater. Paranoid som en tvangs-innlagt snek jeg meg igjennom mengden bak store svarte pilotbriller. Jeg visste at bilen min sto parkert rett utenfor hovedinngangen, så hvis jeg bare kunne komme meg dit, så ville alt bli bra. Jeg kom meg omsider ut av mengden og gikk i kappgang ned gangen. Men knuste en rute da jeg feilberegnet et spark i stor fart. Ingen tid til å rydde nå, tenkte jeg. Jeg kom meg ned kjellertrappen og igjennom enda en lang gang, og ut bakdøra.

 

Endelig fri. Jeg kastet et blikk over parkeringsplassen og fikk se den store svarte Ford’n. Etter litt fikling med nøklene fikk jeg til slutt satt meg inn, og starta opp beistet. Jeg satt bilen i første og la fra meg to lange svarte gummistriper på vei ut fra gårdsplassen. Litt lenger oppe tok jeg av til venstre, og ut på den lange, åpne, motorveien.

 

Jeg følte meg voldtatt. Ikke bare hadde pressefolka gjort det kjent i media at kampen for liberalismen var en stor vits, men de hadde også tillat å skrive et par linjer om meg, der de sier at en ravende avviker av en alkoholiker og stoffmisbruker ikke har noenting å gjøre på en valgvake. Som i og for seg er ganske sant, men jeg er ikke din vanlige avviker som du vil legge deg ut med, ihvertfall ikke med sånne ting som dette. For til tross for kjærlighet for stimulerende stoffer, er jeg faktisk en proffesjonel journalist, og ikke faen om dere bøllefrø vil komme dere unna dette. Til mitt forsvar kan jeg si at de mediene som var tilstede under denne grusomme dagen av en valgvake, besto av evneveike kontor-rotter hvor det eneste som ble gjort - bortsett fra historiedikting -–var å jabbe som en gjeng nazister på amfetamin. Og en hel del inntak av ekslusive champagner og tørrvin som jeg aldri overhodet vil klare å uttale navna på. Så i bunn og grunn er de like alkoholikere som de hevder jeg er, men disse bladfykerene er kun en gjeng amatører og bedragere, som ikke har den minste peiling på rett og galt. Folk spørr om hva som er galt med det landet her, når vi har bløffere som dette som bringer nyheter.

 

Jeg smallt gassen i bånn, og hadde vel 160 km/t over Sarpebrua og videre langs Tunejordet. Nok en dag med patetisk møl unnagjort. Nå var det bare å ha klampen i bånn hele veien hjem til Oslo. Jeg hadde et oppdrag utgitt av GateAvisa, hvor de hadde sendt bud på en historie om gateopptøyene i Oslo, som skjer i forbindelse med bombingen på Gaza-stripen. Og jeg har en mistanke om at det kommer til å bli en lang helg.

 

Dette er da en start på en novelle av noe slag. Litt oppdikting og litt fakta. Grunnen til at jeg poster det er at jeg vil at folk skal lese det og kansje komme med tilbakemeldinger, på godt og ondt. Jeg setter stor pris på alt av feedback jeg evt måtte få

 

Hilsen Wolf

Endret 11. november 2010 av jack_wolf

[jamelia]

Interessant tema, kunne tenkt meg å lese videre.

 

Avsnitt, avsnitt og avsnitt!

Studerer nordisk og leser mye, men en så lang tekst på skjerm uten avsnitt, det funker dårlig og blir slitsomt å lese

 

Sjekk over språket ditt, du har noen formuleringer som ikke helt fungerer.

"Jeg er ikke fyren du vil kødde med, med slike ting"

"På en måte sant, men jeg er ikke din hverdagsvanlige avviker."

 

Se også litt på bruken din av bindestreker. "presse-folka" skal være pressefolka. "tørr-viner" tørre viner eller tørrviner.

 

Noveller er språkets sjanger. Språket må være sylskarpt.

[jack_wolf]

Interessant tema, kunne tenkt meg å lese videre.

 

Avsnitt, avsnitt og avsnitt!

Studerer nordisk og leser mye, men en så lang tekst på skjerm uten avsnitt, det funker dårlig og blir slitsomt å lese

 

Sjekk over språket ditt, du har noen formuleringer som ikke helt fungerer.

"Jeg er ikke fyren du vil kødde med, med slike ting"

"På en måte sant, men jeg er ikke din hverdagsvanlige avviker."

 

Se også litt på bruken din av bindestreker. "presse-folka" skal være pressefolka. "tørr-viner" tørre viner eller tørrviner.

 

Noveller er språkets sjanger. Språket må være sylskarpt.

Takker og bukker for tilbakemelding, det betyr masse for en som streber etter skrive-egenskaper. (<-- vet ikke om den funker jeg.. hehe) Artig at du kunne tenke deg å lese videre også Kommer sikkert til å poste fortsettelse ettersom jeg blir ferdig med mer:)

 

Og forresten er det noe som kjennetegner slutten på et avsnitt? Jeg tenker at det ikke bare er å kutte av helt tilfeldig i teksten. Eller tar jeg feil?

Endret 11. november 2010 av jack_wolf

[jack_wolf]

Del 2 av novellen

 

Vel hjemme i Oslo. Kåken så ut som om den var rasert av aper. Gulvet var dekket med vann. Jeg sto med vann helt opp til anklene. Overalt lå det matrester og klær og knust glass....og badet var fullt av ketchup, smurt ut over veggene så det hadde tørket til en hard skorpe. Stanken var uutholdelig. Hva faen har skjedd? tenkte jeg. Jeg har ikke vært hjemme på flere uker, så noen må ha brutt seg inn og mildt sagt følt seg som hjemme. Gjort som de ville. Jeg har hørt om dem. De som raver rundt fra sted til sted og raserer alt og hiver innpå alt de kommer over. Nulltolleranse for de. Ikke når de har tatt stedet mitt. Nei. Plutselig kom jeg til å tenke på opptøyene. Eureka. Selvfølgelig. Jeg smallt igjen døra og forsvant derfra. Det var absolutt førsteprioritet å komme meg ut til redaksjonen å forklare situasjonen. Jeg kan ikke jobbe fra noe som så ut som en forlatt krigssone. Jeg trenger fred og ro. Et hotell, og da er redaksjonen de rette å snakke med.

 

Jeg satte kurs mot sentrum. Redaksjonen lå i downtown Oslo, og jeg måtte være der før fire for å skrive under oppdragskontrakten og diskutere arbeidsbetingelsene. Trafikken er ren kaos i disse tider, og jeg ble forsinket da et begravelsesfølge hadde kjørt over en fotgjenger. Jeg var framme ti på fire. Jeg rev meg igjennom folkemassene og inn på kontoret til redaktøren. "Yes sir," sa han. "Hotellrom vil bli tatt hånd om. Jeg ringer Oslo Plaza og reserverer en suite i beste posisjon. Du vet, for best dekning." sa han, mens han fiklet frem kontrakten. "Bare skriv under her så har vi en deal." Hørtes bra ut, så jeg skrev under. "Ikke vær redd sjef, historien er så godt som i boks. Jeg hører fra meg på Mandag." sa jeg, og tok av.

 

Ute på gatene igjen var det fortsatt full kaos. Oslo er ikke byen for folk med dårlig hjerte. Spessielt nå som opptøyene er i full marsj. Sjansen er stor for hjerteattakk. Det var kaos i alle retninger. Du kunne skimte brente gjenstander overalt. Og nå og da kom de flygende over hodet ditt som en prosjektert missil fra ingenmannsland. Jeg må vekk herfra, tenkte jeg. Eneste problemet var at hotellet jeg skulle bo på var jo, tross alt, Oslo Plaza, midt i øyet av opptøyene. Men jeg visste jeg måtte sjekke inn. Jeg fant fram den gamle stridshjelmen min som jeg alltid har liggendes bak i bagasjerommet, og spant rundt hjørnet ved HENRY's og opp igjennom KIRKEGATA. Det var vandalisering overalt. På begge sider av veien. Ruteknusing og flaskekasting, mens kallesen på bilen ikke ville lukke seg. Faen heller, da får vi kjøre for pull pinne. Bånn gass igjennom all bråket og røyken og ut på SMEDGATA og videre ut til utkanten av sentrum. Ting roet seg ned, og jeg hadde en sterk trang til å ødelegge noe. Jeg hadde en ting jeg måtte ordne, før jeg tok siste etappe inn til Oslo Plaza.

 

Dette er da del 2 av novellen. Jeg har noen stedsnavn som jeg vet ikke stemmer, men det er fordi jeg ikke har peiling på noen som helst steder i Oslo. Alt er bare for å skape et bilde av hendelsen.

[jamelia]

Et av de aller viktigste tingene når man skriver ting: Kunnskap. Har du fisket i 20 år, så skriver du om fiske. Har du bodd i Oslo og er lommekjent der, så skriver du om Oslo. Hvis ikke, så må du enten lage din egen by, droppe stedsnavn eller flytte det til et sted du kjenner

 

"Faen heller, da får vi kjøre for pull pinne"

Er det bare meg som ikke kjenner det uttrykket?

 

Ellers er du i god gang med å sette stemninga, men det virker allikevel ikke helt... Realistisk, på en måte? Mens resten av novellen har et mer realistisk preg.

 

Prøver bare å hjelpe!

[jack_wolf]

Et av de aller viktigste tingene når man skriver ting: Kunnskap. Har du fisket i 20 år, så skriver du om fiske. Har du bodd i Oslo og er lommekjent der, så skriver du om Oslo. Hvis ikke, så må du enten lage din egen by, droppe stedsnavn eller flytte det til et sted du kjenner

 

"Faen heller, da får vi kjøre for pull pinne"

Er det bare meg som ikke kjenner det uttrykket?

 

Ellers er du i god gang med å sette stemninga, men det virker allikevel ikke helt... Realistisk, på en måte? Mens resten av novellen har et mer realistisk preg.

 

Prøver bare å hjelpe!

hehe skjønner hva du mener med det fiske-greiene. Roger. Det er mottatt. Pull pinne ja! Skulle vel egentlig vært FULL pinne, liten skrivefeil der.

 

Takker for det, og jeg setter pris på hjelpen:) Må jo være åpen for kritikk skal det gå noen vei