Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

The Mobbing is back! - Livet er håpløst.


Anbefalte innlegg

Vet ikke om det hjelper deg så mye å høre dette nå, men disse erfaringene vil med stor sannsynlighet være med på å gjøre deg til et sterkt og flott menneske når du aldres (mange opplever et helt nytt liv på vidergående), og blir ferdig med dette. Gikk igjennom noe av det samme selv (ikke så mye mobbing som du beskriver, men en del, i tillegg til veldig mye ensomhet).

 

For det andre, jeg stikker gjerne innom skolen din og tar gjerne en alvorsprat med de det gjelder, eller deler ut litt juling :) Mobbere er jævlige og fortjener intet annet enn det værste.

 

Til syvende og sist vil jeg be de anstendigst om å ikke ta til deg for mye av det som skjer rundt deg. Mobbere er forstyrret og de kunne like gjerne mobbet vennen din, eller hvem som helst annen for den saks skyld. Grunnen til at du ikke har så mange venner er heller ikke pga deg, det er fordi det er nettop deg som blir mobbet. Har med statusjag og shit. Mennesker er dessverre ofte så kalde at de bryr seg mer om seg selv, hvor "kule" venner de kan få og hvilke damer de kan score på enn menneskene rundt seg. Det er ingenting galt med DEG. Det er når en starter å tenke slike tanker at mobberne virkelig har vunnet.

 

:)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvis du ikke er redd for fysiske konfrontasjoner, så er det ingenting som hindrer deg i å ta igjen med samme mynt, enten mobberne slenger med leppa eller gjør noe helt annet. Til slutt er det alltid det sterkeste individet som tar lederstillingen.

 

Altså, med "å slå tilbake" mente jeg å ta igjen, ikke nødvendigvis fysisk.

Endret av Zarac
Lenke til kommentar

Jeg skal ikke påstå jeg har det spesielt bra, eller noe som helst - jentefronten, er jeg en total katastrofe. Med folk rundt meg er jeg en total katastrofe som oftest. Venner har jeg, og kan vell egentlig kalles å ha det greit. Men det har jeg ikke alltid hatt. Har hatt selvmordstanker, hatt det forsåvidt lenge. Men det ville jo egentlig løst noen ting, ville det? Jeg skal ikke komme meg noe svada om at livet er flott, også videre. For det er det ikke, langt ifra. Remember, you are not alone. Foreldra mine krangler også med hverandre, med meg og - Jeg vil nok si at jeg kan være ganske krass å ha med å gjøre. Men, du vet at du er bedre enn de mobberne noengang kan drømme om å bli, om de ikke reiser seg opp og finner ut at dette er feil.

 

Husk, vi virker kanskje bare som en simpel bruker her - som ikke skjønner noenting. Men, vi er her for deg - husk det. Life ain't fucking easy, but into each life some rain must fall - og paraplyen, for å hindre regnet? Den er der. Husk det kompis!

Endret av Quakecry
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-GlDE6z

Alt må være så tøft, vår jobb er å formere oss og alikevel greier vi og gjøre alt om til et helvete. Mobbing er overalt, skjer med de fleste. De på toppen er jo de "kuleste." Det er slik, havner en person i slåsskamp/ordkamp med en på toppen, så mister han mange venner. Derfor kan det bli utrolig vanskelig for en person å gjøre båndene til vennene sine sterkere, da andre personer viser at han er svak. Ekte venner blir igjen, andre går vekk. Uansett, så skjønner mobberene at på vgs og utover funker ikke den oppførselen så lenge. De blir regnet som idioter, da skifter de helt personlighet fordi de begynner å komme ned på den nederste ranken. De slutter med å snakke drit til alt og alle, og skjønner at hvis jeg skal kunne ha kontakt men andre levende vesener, må jeg behandle dem riktig. Hadde det bare vært slik på ungdomsskolen, da hadde mange personer spart å bli psykisk skadet.

 

Mobbere bør tas igjen med samme mynt, om ikke en større. Synd at skolen ikke hjelper noe særlig, sier du noe til en lærer blir man mobbet av flere, og mer. Det er egentlig den idiotiske veien ut av det.

 

Skole er noe dritt uansett, et ork hver dag.

Lenke til kommentar

Har vært gjennom en del selv (og som mobbeoffer ble jeg etterhvert til en mobber, noe jeg selvfølgelig angrer på den dag i dag, selvom jeg har fått ordnet opp i det med den involverte). Her er motivasjonen min som har hjulpet meg gjennom diverse depresjoner, selvmordstanker (ikke så veldig ureelle heller da jeg hadde en Glock 17 på den tiden) og også etterhvert også befalsskolen: Det er alltid noen som har det verre enn deg, uansett hvor jævlig du har det. For meg har som sagt dette fungert som motivasjon gjennom mange tøffe faser i livet fordi jeg da begynner å tenke i de baner at her sitter jeg, i verdens beste land, med masse muligheter, og selvom jeg kanskje ikke har det bra akkurat nå, er det mange som hadde gitt hånda si for å være i mitt ståsted og da er det bare jævlig egoistisk av meg å stå her og whine over hvor jævlig jeg har det når så mange andre har det verre. Anyways, håper alt blir bra til slutt. Enn så lenge har ihvertfall alt hatt en god slutt for meg, og uten å gå for spesifikt inn på mine forrige problemer: de var større enn dine. Bruk dette som motivasjon. Kom deg over kneika.

 

Forresten, siden jeg har stått der med glocken mot huet ett par ganger har jeg jo også utenom tenkte mye på selvmord og hva det betyr for meg og for andre og det er kun en ting jeg alltid har kommet fram til: Det er den mest egoistiske handlingen som finnes.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Mobbingen er over. Hvorfor? Jeg banka opp alle og enhver, en etter en. De tørr ikke mer. Jeg framstår akkurat som den jeg er. Jeg er ærlig. Det er DU, du som antyder ting. Det du sier er helt feil. Jeg gjentar meg selv: Jeg ville ikke ha noe fysisk bråk med de. Men sånn ble det. Ferdig med saken.

 

Jeg sa at hvis du viste litt fysisk styrke, så ville de slutte å mobbe deg. Det er akkurat det du har gjort nå, og mobbingen er over. Godt gjort.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...