Problemer med foreldrene til en venn.

[Gjest Gjest]

hei

 

Jeg har kommet opp i en kjip situasjon med faren til en god venn. Vi har vært venner lenge, over ett år, og jeg har vært mye hjemme hos dem, spist middag der osv, men tror aldri han har likt meg noe særlig. Han er veldig sær, og hilser aldri på meg,selv om jeg hilser først, snakker nesten aldri til meg i det hele tatt. Jeg har riktignok aldri brydd meg så mye med det, da han er slik mot de fleste vennene hennes, så trodde ikke det var noe personlig, bare at han var litt rar. Han har jo gjort meg noen tjenester før også, så trodde liksom han bare var en far som ikke involverte seg med vennene til datra si.

 

 

Moren derimot er veldig hyggelig mot meg, og er utrolig søt og passer alltid veldig godt på meg. Hun sier hun er glad i meg, så har ikke hatt noe problemer der, hun har et veldig godt intrykk av meg.

 

Uansett, det som skjedde var at jeg ble med hjem til hun på kvelden og vi satt og så på et tv program i stua, mens foreldre(kanskje bare faren) satt nede i kjellern. Plutselig kommer han opp og peker mot meg og sier han må snakke med meg med en skikkelig morsk stemme. Jeg skjønte ingenting, men går bort til han, og da sier han bare "du skal ut, nå!". Jeg står der som et stort spørsmålstegn og lurer på hva det er for noe, og han mumler noe om at jeg har vært veldig uhøffelig mot han, og at jeg ikke hadde tatt telefonen når han hadde ringt, jeg prøvde jo å forklare at jeg var tom for strøm, men han babler i vei om at jeg ikke lenger er velkommen i hans hus og at alle tingene som lå hjemme hos meg som tilhørte henne skulle jeg ta med tilbake dagen etter. Jeg ble rett og slett helt sjokkert, og skjønner virkelig ikke hva jeg har gjort galt her.

 

Jeg sjekket telefonen min seinere og da så jeg jo at han hadde ringt, og jeg hadde fått en melding der det stod at hvis jeg ikke ringte opp igjen eller at venninna mi var hjemme til klokken 6 skulle han komme opp til huset mitt og hente henne slik at jeg skjønte konsekvensene. Det var skrevet på ganske dårlig norsk, men tror det var det han mente. Grunnen til at han ringte meg var jo fordi venninna mi hadde glemt tlf sin hjemme og han skulle ha tak i henne, men det er virkelig ikke mitt ansvar at hun kommer seg hjem når han vil, og jeg er da for faen ikke pliktig til å ta telefonen når han skal ha tak i datra si? Han har ringt meg flere ganger før og jeg har alltid tatt telefonen, men den ene gangen her hadde jeg faktisk gått tom for strøm, og han kan da ikke forvente at jeg skal være tilgjengelig til enhver tid for at han skal få tak i datra si?

 

Jeg vet ikke om det er mer som ligger bak, men alt han sa var at jeg var uhøflig og at jeg ikke tok telefonen, jeg skjønner at han kan bli litt redd, men det her er litt drøyt syntes jeg. Jeg har aldri kommet noe på kanten med andre foreldre og de fleste får et veldig godt inntrykk av meg og synes jeg er en super fyr.

 

Jeg synes det hele var utrolig ubehagelig, og jeg kommer neppe til å ha noe særlig lyst til å dra tilbake dit, det er en veldig god venn så dette ødelegger jo ganske mye, kommer vel neppe til å få noe unnskyldning heller.

 

Han er russer så mulig de har litt andre regler der han kommer fra, men uhell skjer, og det er egentlig ikke mitt ansvar at han ikke får tak i henne, jeg har alltid respektert han og prøvd å gjøre som han sier..

 

Ikke har jeg fått pratet med henne heller, så jeg vet heller ikke så mye, men har egentlig ganske lite lyst til å ringe henne akkurat nå. Han trodde ihvertfall før at det var noe mellom oss, men etter ett år trodde jeg han hadde skjønt at det ikke var slik..

 

Hun er forøvrig 17, jeg 19..

[torboe]

Unskyld meg, men hva er det du lurer på her egentlig?

[dkny]

Det er jenta sin far, og derfor ikke ditt område, men hennes.

 

 

Om jenta faktisk har lyst til å være venn med deg, er det HENNES ansvar å snakke faren til fornuft. Han kommer til å høre på henne, fremfor deg.

 

Det at hun ikke har gjort det alt er merkelig.

 

 

Si til henne at du ikke orker å bli terrorisert på mobil og bli kjefta på av hennes far, og om hun ikke kan snakke med ham om det, vil ikke vennskapet funke for deg.

Endret 8. november 2010 av dkny

[Sapere_aude]

+ 1 til dkny.

 

Om du, TS, vil løse det, må du snakke med venninnen din, slik at hun kan få avklart hva som er farens problem med deg. Keep us posted, interessant å vite hva som ligger bak en slik irrasjonell reaksjon.

[Gjest Gjest]

Hun har snakket med faren flere ganger før, fordi hun vil ikke at han skal ringe meg i det hele tatt, men de gjør det alikevel, og jeg har ikke brydd meg så mye siden det skjer ikke sånn veldig ofte, og somregel er det moren som har ringt og hun har jeg et godt forhold til.

 

Hun har selvsagt lyst til å være med meg, men faren hennes er ganske vanskelig, de har hatt ganske mange interne problemer i familien, blandt annet at hun ikke kommer hjem til de tidene hun skal, ikke alltid er tilgjengelig på mobil. Men de kravene han setter er ofte ganske urimelige og han viser til tider svært liten forståelse. Hun reagerte jo også når han kjeftet meg ned, men han reagerte ikke på det, og jeg gikk ganske fort uten å lage noe større krangel, jeg spurte bare hva jeg hadde gjort galt og da fikk jeg det at jeg var "uhøflig siden jeg ikke tok tlf"

 

Han holder meg ansvarlig for at hun ikke gjør som han sier, såklart får hun også kjeft, men han blander inn meg fordi vi har vært sammen når hun har kommet hjem forsent, og det har hun sagt ifra at ikke har vært greit før. Han overså henne i ett helt år pga av en krangel.

 

Vi har bare hatt to slike episoder, men den andre gangen tok han det opp med meg på en mer ordentlig måte selv om han først truet med anmeldelser og hele pakka, men vi kom ihvertfall til enighet, men nå skjelte han meg rett og slett ut, og jeg synes det var veldig ubehagelig.

 

Skal innrømme at hun kanskje ikke er noe englebarn, men hun er ikke noe værre en en normal ungdom, og jeg er faktisk ganske ansvarlig, har gode karakterer, tar bra utdanning, ansvarsfull osv. Og det med at han ringer har vært greit for meg, fordi som oftest har jeg bare gitt telefonen til venninna mi, og jeg er ganske flink med mobil så er somregel å få tak i, og at noe så lite skal utløse en så stor reaksjon synes jeg er rart.

 

Skal se om jeg får tak i henne seinere idag så finner jeg vel ut hva som har skjedd her..

[Torstein]

Høres ut som faren hennes er skikkelig psyko. Slutt å vær hos henne og vær heller hos deg.

[Gjest Gjest]

Det var vistnok at jeg ikke tok telefonen som utløste denne reaksjonen. Det var på en måte en missforståelse, fordi telefonen min hadde ligget i jakken med veldig dårlig strøm, også hadde den sloknet akkurat når han ringte, så han hadde først fått summetone, derfor mente han at jeg hadde lagt på med vilje.

 

Venninna mi hadde sagt at jeg ikke var pliktig på noen som helst måte for å ta telefonen når han ringte. Men det var han ikke enig i og hvis jeg ikke tok telefonen fikk vi ikke lov å ha kontakt med hverandre mer.

 

Moren og venninna mi har begge sagt unnskyld til meg og sagt at det var helt uakseptabel oppførsel av faren, og de hadde sagt klart ifra at han aldri fikk gjøre noe sånt igjen.

Jeg fikk forklart av venninna mi at han er vokst opp i en helt annen kultur en oss, og der er det veldig sånn at man skal respektere de eldre, og de eldre har alltid rett uansett, uten at de eldre nødvendigvis trenger å vise så mye respekt tilbake.

 

Utrolig sært, og jeg synes at når man bosetter seg i norge bør man kunne tilpasse seg litt, er ikke lett å vite hvordan man skal oppføre seg iforhold til en helt annen kultur en det enn er vandt til.

[Torstein]

Om man kommer til et nytt land skal man tilpasse seg, mener nå jeg. Om han vil være gammel og alltid ha rett kan han flytte tilbake til Russland. Jeg hadde hvertfall prøvd å tilpasse meg om jeg hadde flyttet til en forholdsvis ny kultur.