Singel og lei.

[Gjest g21]

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men siden jeg ikke vet det, kan jeg vel likeså godt ta det fra starten av. Nå skal det sies at jeg skal gjøre 2 ting jeg ikke er spesielt glad i, skrive, og å snakke åpent om meg selv.

 

1989 var året jeg ble født, født inn i en kristen familie med gode verdier, og mor og far som sørget for en fin og trygg oppvekst med mye lek og moro. Mor og far er av den gamle skolen, og liker å gjøre ting litt annerledes enn dagens foreldre, og siden jeg hadde stor respekt for dem, gjorde jeg stort sett som dem sa. En av de tingene var å la være å ha kjæreste til jeg var i hvertfall 18 år, for alt før den tid var bare unødvendig og sørget bare for en masse bagasje som man dro med seg videre i livet.

 

Jeg hadde da noen sånn tullegreier på barneskolen, men i tidlige tenårene ga jeg egentlig sånn passe faen. Nå i de senere årene har jeg gjort litt mer normale ting, jeg drikker som alle andre, har hatt perioder hvor jeg røyket fast, og har prøvd å finne ei søt jente. Men for meg, skjer det samme gang, på gang, på gang... Jeg finner ei søt jente/dame, blir kjent, de begynner også å vise interesse, så begynner jeg å få følelser for personen, og så bare trekker de seg unna. Har hørt alle mulige grunner. Selv har jeg gjort meg noen tanker...

 

Noen tilfeller har selvsagt hvert forståelige, men i andre så får man så blandede signaler at man kan bli gal. Selv lurer jeg på om det er det at jeg aldri har vært i noe forhold, som skremmer jentene bort, selv om jeg aldri nevner dette mer enn nødvendig. Eller så kan det være det at jeg er jomfru? Det har jeg når jeg tenker meg om aldri sagt til noen. men det forstår de vel?

 

Jeg har prøvd alt mulig, gå sakte fram, andre ganger har ting bare gått fort av seg selv. Men hver gang, omtrent i det øyeblikket jeg vil tro det er naturlig å finne ut om man er sammen eller at det ikke funker, så bare trekker de seg unna. Som regel uten noen forklaring.

 

Har også lurt på om jeg rett og slett er for snill, har hørt at de er for redde for å såre meg bl.a. så de vil ikke mer. Andre ganger har de ikke vært klar for ett forhold, for så å innlede ett med noen andre, ikke så alt for lenge etterpå.

 

Virker som om dere jenter faller for de guttene som er badguys, de som ser på dere som sexobjekter og leketøy. Mens en som behandler dere bra, respekterer dere og ønsker et trygt og godt forhold uten unødvendig drama og tillitsproblemer, det vil dere ikke ha.

 

Selv vet jeg, (uten å være høy på pæra), at jeg er ett catch.

Sånn utseendemessig ser jeg helt normal ut, høy og slank, ikke noen store abs og muskler, men på ingen måte slapp som en fisk. (og har ikke den karakteristiske hvite pc-hud fargen). Jeg har selvtillit, jeg er selvstendig, velstelt (med unntak av sår og møkk og slikt på henda, blir sånn der jeg jobber), lett og prate med, underholdende, har nok av egne interesser og venner - så jeg ville aldri bli en sånn "fullstendig avhengig av dama - type"

 

Det seneste tilfellet var litt annerledes. Jenta fant telefonnummeret mitt og begynte å sende meldinger. Fortalte meg at jeg var utrolig kjekk osv. Gikk fort over til telefonsamtaler på godt over timen. Var hjemme hos henne en kveld hvor vi så film, hun sovnet med hodet i fanget mens vi holdt hender, som jeg forsåvidt trivdes godt med. 2 dager senere ville hun bare ha meg som en venn, og så skulle hun prøve på nytt med eksen.

 

Selv begynner jeg å bli dritt lei, dritt lei av å være singel, dritt lei av å bli stille avvist, dritt lei av å være jomfru.

 

Sexen kunne alltids blitt fikset på byen, har da hatt nok av tilbud, men der er jeg den som avviser. Jeg vil ikke at første gangen skal være i sørpefylla med en vilt fremmed person.

 

--

Ble litt hulter til bulter det her, men trøttheten tar overhånd snart nå. Vet egentlig ikke hva jeg ønsker å oppnå med den teksten her heller. Kanskje noen råd, forklaringer, oppklaringer.. Ikke vet jeg. Trenger bare å få luftet hjernen litt.

[Balthier]

Ved kun å ha skimmet gjennom innlegget ditt, kan jeg meddele at du er alt for fiksert på selve sexakten. Dette er to separate ting du må kunne differensiere, Sex og mellommenneskelige forhold.

 

For å komme deg videre må du finne ut hvilket av disse du virkelig er ute etter.

[Gjest g21]

Det kom ikke fram i hva jeg skrev, men det jeg ønsker er et forhold. Og jeg mener at sex hører til i et godt forhold hvor man er trygg på den andre personen, ikke utenfor. Kall meg gjerne gammeldags..

[Gavekort]

Det foreldrene dine hovedsaklig har gjort er å holde deg abstinent og redd for jenter. Den "bagasjen" de snakker om er noe de har lagt på ryggen din.

 

Men det er ikke bare å skylde på dem! Har du virkelig lyst på ei dame, så er nettdating utrolig god trening!

[Gjest g21]

Tja, delvis rett, delvis galt. Redd for jenter er jeg overhodet ikke, ikke noen problemer med selve pratingen og flørtinga i starten.. Men ofte jeg ikke vet hvordan jeg skal tolke enkelte signaler o.l. Føles litt handicapet ut egentlig. Hender jeg spør enkelte venner though, og de pleier å være enige i hva jeg tror.

 

Enten må det være noe jeg gjør feil noe sted rett før de brått stikker, eller så har jeg bare vært jævlig uheldig med hvem jeg har truffet.