Jeg har Aspergers syndrom - noen spørsmål dere vil stille?

[Celestica]

Min forståelse er at Aspergers kan føre til mindre medlidenhet, og mangel på forståelse av andres følelser. -Stemmer dette? I så fall, hvordan er det å leve slik, jeg tror jeg lett hadde kommet frem til en konklusjon av at alle mennesker var roboter med slik tankegang. Dette har jeg alltid lurt på.

Man må skille mellom empati og medfølelse.

Empati: Evnen til å intuitivt forstå hva andre tenker eller føler.

Medfølelse: Medfølelse forutsetter at du først har funnet ut vedkommendes følelser (ved hjelp av empati).

 

Personer med asperger har redusert empati, men faktisk noe høyere medfølelse når de først skjønner hva andre føler (i undersøkelser sammenlignet med s.k. normale).

 

For å sammenligne vil en psykopat ha stor evne til empati (tolker andre godt), men ingen medfølelse, han bruker sin empati destruktivt.

 

Jeg forstår hva andre føler, men om jeg syns det er ulogisk at de føler det sånn så bryr jeg meg ikke. Vet ikke om det har noe med aspergers å gjøre da, men jeg tror kanskje det?

[Wassabi]

Fint at du gjør dette. Lurer litt på hva den høye IQ'n gjør med deg. Hva er det som du tar lettere enn oss med lavere IQ? Feks er det sånn at når du ser ett tall så kan du med en gang se alle faktorene i tallet osv?

 

Og med det sosiale, hva er det som er selve problemet? Er det at du ikke er så flink til å tolke kroppspråk ironi og sånt?

 

 

Takk Høy IQ merker jeg på den måten at jeg tar ting raskere enn folk flest, men typisk med meg er at jeg kan bli ekstremt fiksert på èn enkelt ting, og da blokkerer jeg ut alt annet. Matte er ikke noe jeg har behøvd å studere spesielt da ligninger bare dukker opp i hodet i form av bilder. Jeg ser altså bilder i stedet for tall.

 

Det sosiale har alltid vært problemet. Jeg har en tendens til å trekke meg unna folk, og i tillegg trenger jeg en viss tilvenningstid for å fungere optimalt blant folk. Hvis jeg f.eks. møter igjen noen jeg kjenner, men som jeg ikke har snakket med på noen dager eller gjerne timer for den saks skyld, så sliter jeg veldig med hva jeg skal si - føler meg rett og slett sjenert. Tror selv at jeg er flink til å tolke kroppspråk (selv om jeg bommer grovt noen ganger), og jeg har som oftest stor medfølelse for folk når jeg først innser hvordan de har det (hvis de har det vondt), og jeg er glad i hjelpe andre, men det sosiale gjør at jeg blir litt krøblet kan man si - jeg får ikke vist de følelsene jeg skulle ønske jeg kunne. Kanskje derfor jeg alltid har vært så glad i dyr, fordi de ikke snakker.

Endret 8. november 2010 av Wassabi

[Wassabi]

For det første så skrives det "ASPERGERS SYNDROM", og IKKE "ASBERGERS"!

 

For det andre så er det ikke en sykdom! Snakk om provoserende innlegg.

 

Hilsen en med ASPERGERS syndrom.

 

Så pirkete vi skulle være, fru Blom. Tror ikke du har noe i denne tråden å gjøre.

 

Jeg lurer også på dette med det sosiale. Hva er det som gjør det vanskelig? Nå er det vel ikke strengt tatt alle som sliter sosialt, men stebroren min har asbergers/aspergers syndrom og jeg ser at han er veldig tilbaketrukken og er nesten ikke sosial.

 

Skrev om det akkurat litt lengre opp. Kan være at han har vanskeligheter med å tolke andres følelser og dermed føle seg "inkompetent" i sosiale situasjoner. Løsningen er oftest å bare være med andre mest mulig, få sosial trening. Før jeg fikk samboer så satt jeg bare alene hjemme hver dag foran PCen, og bare det å handle mat var vanskelig, men idag fungerer jeg nesten normalt vil jeg si, selv om jeg har mine øyeblikk hvor jeg skulle ønske at alle mennesker forsvant fra jordens overflate.

[Wassabi]

En laser er fokusert lys i en retning, en lyspæres lys er ikke fokusert i en retning.

 

TS: Hvordan sosialt fungerer ikke du så bra?

 

EDIT: Faen heller, 2 stykker som ninjaet meg jo.

 

Jeg var mye verre i oppførsel før enn nå. Jeg var mye mer opprørsk, dømmet folk raskt, gjorde hærværk, kastet bort muligheter til utdanning/jobb - ja, masse dumme ting. Venner har jeg nesten aldri hatt, men aldri savnet å ha det heller. Derimot har jeg alltid savnet å ha kjæreste og jeg var på mange dates over årene, men det fungerte aldri på grunn av at jeg ikke snakket spesielt og viste hva jeg mente - kvinner er jo generelt veldig følsomme på disse områdene som vi alle vet. Livet har generelt vært et helvete, men har blitt betydelig bedre på kort tid. Så jeg er en av de 20% som vokser det av seg med tiden. Vet ikke sikkert om jeg blir 100% frisk noen gang, men ting tyder på det.

Endret 8. november 2010 av Wassabi

[Wassabi]

For det første så skrives det "ASPERGERS SYNDROM", og IKKE "ASBERGERS"!

 

For det andre så er det ikke en sykdom! Snakk om provoserende innlegg.

 

Hilsen en med ASPERGERS syndrom.

 

Jeg glemte det tredje

 

Kan du dokumentere at 20% "vokser av seg" aspergers? Dette er TULL, det er en medført tlstand som ikke kan kureres!

 

Du kan finne deg en annen gruppe å hakke på, ditt forum troll.

 

Hjernen kan tilpasse seg det utroligste bare man prøver, det er ikke noe man MÅ leve med.

[Nesa_til_Nuffene]

Kommer akkurat ann på hva du gjør det til selv..

[Kaymeerah]

Jeg ville antatt at det er vanskelig for en med Aspergers å venne seg til sosialt, men ikke umulig om man vil få det til. Jeg tror ikke jeg har Aspergers, men hadde litt samme problemene for noen år tilbake som Wassabi beskrev ovenfor når han svarte meg.

[Nesa_til_Nuffene]

Blir som med en "Hvilken som helst" anna diagnose.. Du lærer deg og leve med den,og du lærer deg og mestre den på din måte.. Om du vil gjøre den til det bedre er opp til deg,selv om det er vanskelig,ikke at jeg er en super jente som klarer alt..

Men en må prøve å ikke gi opp.. Det gjorde jeg med ADHDen og den andre diagnosen og forhåndsreglene jeg måtte ta pga mulig asberger...

Og det funker fint selv om det er veldig vanskelig

[Inaktivbruker_101125]

Aspergers syndrom er en typisk diagnose der «alle» kjenner seg igjen… Men de færreste har det. Rundt én av 300. Så det er bare noen få promille som faktisk har det, selv om de fleste, som sagt, kjenner seg igjen. Hvorfor er det slik?

 

Vi har en skala som heter «the autism spectrum». Nå er det slik at alle befinner seg på denne skalaen, men de fleste på andre siden av det som er nødvendig for å stille en diagnose. Som sagt, én av 300 stiller diagnosen for Aspergers syndrom, og det er en mild form for autisme der de fleste klarer seg fint i hverdagen. Er man lengre ut på skalaen, finner man de virkelige autistene som har vansker med å leve et normalt liv. På skalaen finner man også de atypiske autistene.

 

Det er spesielt gutter som kjenner seg igjen i karakteristikkene av Aspergers syndrom. Men at man kjenner seg igjen i karakteristikkene betyr svært sjeldent at man faktisk har det – det må føre til betydelige problemer i hverdagen. Hele livet. Fra du var et lite barn til godt voksen. De færreste kan kjenne seg igjen i dette.

 

Angående dette med IQ – dette er helt feil. Vi har vanligvis ikke høyere IQ enn andre. Nei, vi er helt normale. Men siden vi ofte har veldig høy IQ i ett felt og lavt i et annet, kan det virke som om vi har høy generell IQ. Vi tenderer mot å skåre veldig høyt i ett felt og veldig lavt i et annet. Dette stemmer overrens med meg. Skårer høyt i «block design»-tester selv – som blant annet er den type test man finner på Mensas lokaler. Derimot skårer jeg meget lavt på mange av de resterende. Faktisk en god del under gjennomsnittet. Spesielt i matematikk sliter jeg. Dette fører til at jeg har en helt normal IQ, noe som betyr at jeg ikke er noe mer intelligent enn andre.

 

Sitat fra Wikipedia-artikkelen:

 

Uta Frith, in her book Autism: Explaining the Enigma, addresses the superior performance of autistic individuals on the block design test. This was also addressed in this earlier paper. A particularly interesting article demonstrates the differences in construction time in the performance of the block design task by individuals with and without Asperger syndrome. An essential point here is that in an unsegmented version of the task, people with Asperger syndrome performed significantly faster than neurotypical individuals.

 

Gavekort beskrev dette fint: Hjernen vår er fokusert på ett område, eller noen få, der folk uten Aspergers syndrom vanligvis har diffunderte områder. Det er godt å få oppklart i dette, da folk gjerne tror at vi er en gjeng med genier. Dette er altså helt feil.

 

Selv har jeg fått en offisiell diagnose, og har skrevet og svart på en del spørsmål i en tråd vi hadde på forumet før. Så egentlig trenger vi ikke en ny tråd som dette.

Endret 8. november 2010 av Ishq

[Kaare_Jay]

Hvordan fungerer du i større folkemengder? Kan det å gå i kø, eks være på steder med mye folk føre til at du blir lettere nervøs/får angst?

[MRN]

Jeg har et spørsmål; Vil de med Asbergers syndrom ha en høyere tendens til å være deprimerte?

[Nesa_til_Nuffene]

Non-Verbale Lærevansker er også innen for asberger/autisme spekteret

[Wassabi]

Jeg har et spørsmål; Vil de med Asbergers syndrom ha en høyere tendens til å være deprimerte?

 

Ja det tror jeg, men det skyldes jo selvfølgelig ens dårlige evne til å passe inn og fungere normalt.

 

Hvordan fungerer du i større folkemengder? Kan det å gå i kø, eks være på steder med mye folk føre til at du blir lettere nervøs/får angst?

 

For min del varierer det veldig. Jeg har dager hvor jeg kan gå på kjøpesenteret alene og hygge meg, mens andre dager takler jeg ikke å se folk i det hele tatt. Men slik er det vel med mange uansett.

[AdNauseam]

Selv har jeg mild asberger, og føler meg vis jeg setter meg ned og tenker igjennom det, litt distantert fra meg selv.

 

Edit: Spørsmål, hvor distanter fra deg selv føler du deg? Har alltid vært litt nysjerrig på hvordan andre føler det.

Hva mener du med distantert?

[Wassabi]

Selv har jeg mild asberger, og føler meg vis jeg setter meg ned og tenker igjennom det, litt distantert fra meg selv.

 

Edit: Spørsmål, hvor distanter fra deg selv føler du deg? Har alltid vært litt nysjerrig på hvordan andre føler det.

Hva mener du med distantert?

 

Tror han mener... hvordan forklare det... at de fleste av oss styres jo at følelser og på den måten er vi en del av noe som vi ikke tenker spesielt over, men for oss med aspergers som ofte er veldig rasjonelle av natur, kan vi bedre se på oss selv, andre og omverdenen på en mer kritisk måte og virkelig fundere på hva vi egentlig er og hvorfor vi gjør det vi gjør osv. - noe som kan gjøre at man føler seg litt utenfor alt sammen... alt kan virke så meningsløst og rart på en måte, det er utenfor ens fatteevne. Når man tenker på det, så er det jævlig rart at vi bor på en sten blant andre organismer i et gigantisk univers - ja, folk har blitt gale av å tenke på enklere ting for å si det sånn.

Endret 8. november 2010 av Wassabi

[Budeia]

Er ikke dette med Aspergers litt flytende? Siden det kalles høytfungerende autisme er det egentlig en hel drøss med kjendiser (f.eks.) som kan ha mild Aspergers.

 

Så bortsett fra høy IQ, har du noen andre viktige trekk som klossethet, raserianfall ved endring av timeplanen, vanskelig for å lytte til andre, osv?

 

En "pussig" ting er at skytteren i Malmø har Aspergers. Siden det står i media vil nok mange tenke litt mer negativt om A. heretter, siden det trekkes fram at skytteren mangler empati med andre og har mange negative karaktertrekk. Han sykemeldte seg fra jobben fordi det sosiale ble for vanskelig, og gikk over til å bli snikskytter.

[Kaymeerah]

Tabloidmedia lever på å gjøre folk til narr, i dette tilfellet folk med Aspergers.

 

Hvordan er holdningen fra folk til deg?

[del_diablo]

Selv har jeg mild asberger, og føler meg vis jeg setter meg ned og tenker igjennom det, litt distantert fra meg selv.

 

Edit: Spørsmål, hvor distanter fra deg selv føler du deg? Har alltid vært litt nysjerrig på hvordan andre føler det.

Hva mener du med distantert?

 

Tja, det er som om jeg sitter 20-30 cm bak meg selv og ser på, selv om jeg tar alle handlingene.

Det er egentlig en dårlig beskrivelse, men det følels litt sånn. Dog, bare litt.

Jeg vil anta grunnen til at folk med "asberger" er mer rasjonelle er pga hva som forårasken denne følelsen, at vi ser mer av metanivået av en eller annen årsak. Eller så er det fokuset på et område som tillater oss å være rasjonele, for i og seg selv er vi ikke mer rasjonele en andre.

Hvorfor? Hvet ikke, antar vanelig folk ikke vil føle det. Antar selv om de setter seg ned å ransaker dette etter, vil de virkelig slite med å finne det.

F.eks for meg kom det ikke naturlig å lese igjennom folk, det måtte lære manuelt(dog, som med all læring: Du gjør fryktelig lite av det bevist). Men jeg antar jeg leser det på en litt annen måte en "vanelige folk" siden jeg ikke tolker de samme signalene, jeg irriterer meg fryktelig over personer som viser at de bryr seg on noe, men jeg ser at de egentlig ikke bryr seg. Litt som leger, sykesøstre, og andre. Uansett hvor mye de bryr seg, ser jeg innerst inne at de egentlig ikke er interisert, det er en job eller en lidenskap fra deres side, ikke en faktisk følelse av å bry seg.

Folk flest vil kjenne seg igjen i mangel på emptathy og mangel på forståelse, fordi selve ferdigheten må ville alle utvikle. Forskjellen ligger i at med asberger starter du med mindre ferdigheter i disse områdene, samt spesialområde hvor du er bedre i. Vis spesialområdet ditt er andre mennsker og relasjoner, så vil det blir vanskelig å oppdage I ekstreme tilfeller har du autisme...... dog de er de ekstreme, hvet ikke statestikken for fordelingen.

[Wassabi]

Mitt største problem er at jeg er for objektiv og rasjonell. Jeg ser blant annet at livet er meningsløst, vi er jo bare dyr, rettere sagt aper, som bor på en sten i et gigantisk universe - det kan til og med finnes flere univers. I tillegg er ikke følelser ekte, det er bare hormoner som får oss til å handle på en bestemt måte som gavner rasen/samfunnet som helhet. Føler meg ensom selv med venner fordi ingenting gir mening. Selv når jeg hjelper andre mennesker vet jeg at den eneste grunnen til at de vil ha hjelp i utgangspunktet er for å fremheve seg selv: en person som lykkes i livet vil føle seg på toppen av alt og dermed vil de som oftest ikke bryr seg så mye om andre. Men en person som har det vanskelig vil spille på medfølelsen til folk for å få hjelp, uten engang ofte å vite det selv.

 

Alt er meningsløst og ingenting er ekte objektivt sett. Det finnes ingen Gud, ikke noe liv etter døden osv., bare en evig meningsløs sirkel som vi kaller livet. Det er ikke dermed sagt man ikke kan ha det moro mens man lever, men man har i bakhodet hele tiden at alt ikke betyr noe. Sånn sett er det bedre å være et irrasjonelt følelsesmenneske som fortsatt tror at noe betyr noe.

 

Samtidig blir jeg dårlig innvendig av alt det vonde som skjer rundt omkring i verden, og som har skjedd. Rasen menneske har egentlig ingenting å være stolt over historisk sett. Jeg skammer meg over å være en del av rasen. Tenk om en annen "intelligent" sivilasjon kommer i kontakt med oss: vi har ingenting å vise til som er positivt. Vi kriger og herjer på grunn av bagateller som religion. Vi bryr oss til og med om presidenten i USA er svart, akkurat som det har noe å si hvor godt man tåler solen. Håper ingen andre sivilasjoner finner oss noen gang for jeg ville bare vært flau.

Endret 16. november 2010 av Wassabi

[hfthomas]

Angående dette med IQ – dette er helt feil. Vi har vanligvis ikke høyere IQ enn andre. Nei, vi er helt normale. Men siden vi ofte har veldig høy IQ i ett felt og lavt i et annet, kan det virke som om vi har høy generell IQ. Vi tenderer mot å skåre veldig høyt i ett felt og veldig lavt i et annet. Dette stemmer overrens med meg. Skårer høyt i «block design»-tester selv – som blant annet er den type test man finner på Mensas lokaler. Derimot skårer jeg meget lavt på mange av de resterende. Faktisk en god del under gjennomsnittet. Spesielt i matematikk sliter jeg. Dette fører til at jeg har en helt normal IQ, noe som betyr at jeg ikke er noe mer intelligent enn andre.

 

Dette er jo akkurat det samme som hos "normale" mennesker, (hvis det finnes normale mennesker) bare i mye større grad.

alle har jo en viss grad mer aktivitet i den ene hjernehalvdelen enn den andre. Er man mest over på den logiske delen, er man god i matte f.eks

 

Så da vil det si at kanskje de med Aspergers bruker den delen som er mest aktiv i mye større grad enn den andre i forhold til de som ikke har aspergers, det vil si at de blir genier innenfor logisk tenkning hvis den logiske halvdelen dominerer.

 

Dette er ikke påstander, det er kun tanker jeg har rundt temaet.

Jeg kan ikke mye om dette, men prøver å lære.

 

 

 

Mitt største problem er at jeg er for objektiv og rasjonell. Jeg ser blant annet at livet er meningsløst, vi er jo bare dyr, rettere sagt aper, som bor på en sten i et gigantisk universe - det kan til og med finnes flere univers. I tillegg er ikke følelser ekte, det er bare hormoner som får oss til å handle på en bestemt måte som gavner rasen/samfunnet som helhet. Føler meg ensom selv med venner fordi ingenting gir mening. Selv når jeg hjelper andre mennesker vet jeg at den eneste grunnen til at de vil ha hjelp i utgangspunktet er for å fremheve seg selv: en person som lykkes i livet vil føle seg på toppen av alt og dermed vil de som oftest ikke bryr seg så mye om andre. Men en person som har det vanskelig vil spille på medfølelsen til folk for å få hjelp, uten engang ofte å vite det selv.

 

Alt er meningsløst og ingenting er ekte objektivt sett. Det finnes ingen Gud, ikke noe liv etter døden osv., bare en evig meningsløs sirkel som vi kaller livet. Det er ikke dermed sagt man ikke kan ha det moro mens man lever, men man har i bakhodet hele tiden at alt ikke betyr noe. Sånn sett er det bedre å være et irrasjonelt følelsesmenneske som fortsatt tror at noe betyr noe.

 

Samtidig blir jeg dårlig innvendig av alt det vonde som skjer rundt omkring i verden, og som har skjedd. Rasen menneske har egentlig ingenting å være stolt over historisk sett. Jeg skammer meg over å være en del av rasen. Tenk om en annen "intelligent" sivilasjon kommer i kontakt med oss: vi har ingenting å vise til som er positivt. Vi kriger og herjer på grunn av bagateller som religion. Vi bryr oss til og med om presidenten i USA er svart, akkurat som det har noe å si hvor godt man tåler solen. Håper ingen andre sivilasjoner finner oss noen gang for jeg ville bare vært flau.

 

 

Er helt enig, men jeg går ikke rundt og tenker på det for da blir man fort deprimert.

Går det an for deg å ikke tenke på det?

 

 

 

Fin tråd! Veldig greit at noen med sykdommen selv står fram og sier ting. Blir mye lettere for andre å forstå når vi ikke må lete fram svaret.