Hvordan slå opp?

[Silje89]

Hvordan kan jeg fortelle mannen jeg har vært sammen med i 3 år (om fem dager..) at jeg ikke føler noe kjærlighet for han lenger?

Jeg er glad i han, kan vel kalle ham min første skikkelige kjærlighet, og vi har hatt det godt, men for å bruke den typiske klisjeen, vi har vokst fra hverandre. Eller jeg har vokst fra han.

Han er godt fornøyd med å sitte hjemme dag ut og dag inn, spille på dataen, og ikke ha et sosialt liv, utenom de han spiller med online. Såvidt han gidder å bli med på butikken lenger.

Får tilføye at han er arbeidsløs, og har vært det i et år i desember. Ikke har han prøvd å søke jobb eller noe å gjøre på de siste 6-7mnd.

Selv tror jeg han lider av endel sosial angst, men jeg får ikke det fram til han. Prøvd å foreslå at han kontakter fastlege, eller snakker med meg, eller hva som helst, uten videre hell.

Vi har som sagt vært sammen i 3år, bodd sammen nesten like lenge, og vært forlovet i 2 år. Jeg er forresten 21år, og han er 26år. Ja jeg var ung når vi ble sammen, og Ja det gikk fort fra når vi ble kjent, til vi ble sammen og flyttet sammen.

Men det har aldri vært noe problem.

 

Vi har felles økonomi, og leier en leilighet sammen. Jeg har tenkt endel på det økonomiske, vi har aldri skrivd en kontrakt av noe slag så kan bli litt slit der.

Vi har hvert vårt kredittkort, mitt på 10tusen og hans på 20tusen. Som vi har brukt sammen(seng, vaskemasking, depositum osv osv, og uvettig bruk det skal jeg ærlig innrømme), så det er Vår gjeld. Jeg er ikke ei som vil stikke fra vår felles kredittkortgjeld. Og akkurat nå, på en fast inntekt og hans dagpenger har vi ikke råd til å nedbetale så himla mye på en gang. Jeg har også studielån fra før, som betales hver 3de mnd.

 

ca inntekt tilsammen i mnd er: 16000. -3500(husleie),-500-1000(strøm, har ikke fyring, -900 i kredittkort,samlet trekk fra begges kredittkort.-1000 til mobil(overdrevent tall, men just in case tall.)internett 500pr mnd. 4000-5000i mat.(vi er ikke så veldig økonomiske i matveien) -500 i spill(WoW-kontoer) -1100 i studielån pr mnd.

Hvis vi regner grovt, tar litt høye tall for sikkerhets skyld i de "usikre" tingene, mobil osv, så har vi 2500kr igjen pr mnd, som jeg/vi har planer om å bruke på å betale ned kredittkortene.

 

 

En ting til jeg tenker på er leiligheten, hva vi gjør. Hvem blir igjen, hvem flytter.. flytter begge? Jeg tenker at siden jeg er den som faktisk har en jobb i nærheten, jeg som fant leiligheten, og kontaktet husverten for visning, burde være den som "får bli" i leiligheten, men vet ikke om det blir rettferdig i forhold til at han da evnt må flytte til venner/familie som er rimelig langt unna. Da utleie-marketet her er grusomt akkurat nå.

 

Uff føler jeg høres veldig egoistisk ut her, meg meg meg, men man må vel tenke litt på seg selv også?

 

Uansett, synspunkter er velkomne, for jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal gå fram her.

Takk

Endret 6. november 2010 av Silje89

[Magiii]

Har egentlig ikke noe godt svar å gi deg, ettersom jeg aldri har vært i samme situasjon, men har du ikke følelser for han så må du bare fortelle han det.

 

"Han er godt fornøyd med å sitte hjemme dag ut og dag inn, spille på dataen, og ikke ha et sosialt liv, utenom de han spiller med online. Såvidt han gidder å bli med på butikken lenger.

Får tilføye at han er arbeidsløs, og har vært det i et år i desember. Ikke har han prøvd å søke jobb eller noe å gjøre på de siste 6-7mnd."

 

Skjønner deg. Når det gjelder leiligheten og diverse, så blir dere nok enige om det etterpå. Dere er begge voksne.

[Silje89]

Har egentlig ikke noe godt svar å gi deg, ettersom jeg aldri har vært i samme situasjon, men har du ikke følelser for han så må du bare fortelle han det.

 

"Han er godt fornøyd med å sitte hjemme dag ut og dag inn, spille på dataen, og ikke ha et sosialt liv, utenom de han spiller med online. Såvidt han gidder å bli med på butikken lenger.

Får tilføye at han er arbeidsløs, og har vært det i et år i desember. Ikke har han prøvd å søke jobb eller noe å gjøre på de siste 6-7mnd."

 

Skjønner deg. Når det gjelder leiligheten og diverse, så blir dere nok enige om det etterpå. Dere er begge voksne.

 

Ja, er klar over at jeg må fortelle han det, er bare hvordan. Jeg er utrolig dårlig på å få satt ord på hva føler og mener, og har lett for å bare slutte å snakke når det blir ubehagelig. Som sagt, jeg Hater å krangle. Men må nok bare få begynt på samtalen antar jeg, så kommer det mer naturlig...?

Joa vi er begge voksne.. Men selv voksne mennesker kan være utrolig tette i pappen når ting ikke går den veien de vil.

[-Léon-]

Ville det ha hjelpt om han fikk litt orden på livet sitt?

Du kan komme med et ultimatum med at hvis han ikke får seg en jobb eller slutte med å sitte så mye med dataen o.l. så vil du gå ifra han. Hvis han virkelig elsker deg så vil han nå forstå at han ikke vil miste deg og forhåpentligvis gjøre noe med situasjonen han har kommet seg i.

 

Ellers så kan du prøve å skrive det ned å gi det til han, at du har mistet følelsen for han og dere har vokst ifra hverandre.

Og synes du burde få bli i leiligheten ut ifra det du skriver.

 

(Bare et forslag, har aldri vært i den situasjonen du beskriver men forstår det må være fortvilende.)

[blured]

Tror du han har en anelse om at du tenker på å forlate ham? På meg virker det nemlig som om du har gjort det mange tanker i hodet, men i svært liten grad har formidlet hvor du nå er på vei hen. (Rett meg gjerne om jeg tar feil).

[Silje89]

Ville det ha hjelpt om han fikk litt orden på livet sitt?

Du kan komme med et ultimatum med at hvis han ikke får seg en jobb eller slutte med å sitte så mye med dataen o.l. så vil du gå ifra han. Hvis han virkelig elsker deg så vil han nå forstå at han ikke vil miste deg og forhåpentligvis gjøre noe med situasjonen han har kommet seg i.

 

Ellers så kan du prøve å skrive det ned å gi det til han, at du har mistet følelsen for han og dere har vokst ifra hverandre.

Og synes du burde få bli i leiligheten ut ifra det du skriver.

 

(Bare et forslag, har aldri vært i den situasjonen du beskriver men forstår det må være fortvilende.)

 

Ja, ville hjulpet han om han fikk orden på livet sitt, og jeg har prøvd ganske lenge nå å hjelpe han, hjelpe han å forstå at livet kan ikke bare være dataen og sitte hjemme hele dagen, og at han virkelig trenger å komme seg ut litt, og ikke minst søke jobb aktivt. Men det faller på døve ører føler jeg.

 

Kan hende en god idè det med et ultimatum, men selv tror jeg det vil ha liten innvirkning på han. Husker han sa til meg en gang, for lenge siden: at om jeg gikk fra han en gang, så ville han ikke kjempe for å få meg igjen, fordi det var sånn jeg følte, og at det var min rett...

Men ting kan jo forandre seg, uten tvil, men den kommentaren henger igjen i hodet mitt hvertfall.

hmm ja skrive ned hva jeg føler og hvordan jeg har det, kanskje det er en god idè.. Må tenke litt på den.

 

Takk

[Silje89]

Tror du han har en anelse om at du tenker på å forlate ham? På meg virker det nemlig som om du har gjort det mange tanker i hodet, men i svært liten grad har formidlet hvor du nå er på vei hen. (Rett meg gjerne om jeg tar feil).

 

Jo, du har helt rett i det, tror han er ganske uvitende om hva jeg går å tenker på, og er vel mere rettferdig for hans del om jeg faktisk forteller det. Men det er så utrolig vanskelig.. Hei kjære, vettu hva? Jeg føler vi har vokst fra hverandre og jeg vil ikke være dama di lenger.

Selvfølgelig hadde jeg aldri sagt noe sånt. Men jeg har vanskelig for å få frem hva jeg mener, spesielt når det er noe som er vanskelig å si. Det ender stort sett opp med at jeg bøyer meg unna konfrontasjoner og lar vær å si noe i det hele tatt.

Men får ta meg sammen tror jeg, og prøve å ha en samtale med han, om dette.

[NoxRy]

Tror du han har en anelse om at du tenker på å forlate ham? På meg virker det nemlig som om du har gjort det mange tanker i hodet, men i svært liten grad har formidlet hvor du nå er på vei hen. (Rett meg gjerne om jeg tar feil).

 

Jo, du har helt rett i det, tror han er ganske uvitende om hva jeg går å tenker på, og er vel mere rettferdig for hans del om jeg faktisk forteller det. Men det er så utrolig vanskelig.. Hei kjære, vettu hva? Jeg føler vi har vokst fra hverandre og jeg vil ikke være dama di lenger.

Selvfølgelig hadde jeg aldri sagt noe sånt. Men jeg har vanskelig for å få frem hva jeg mener, spesielt når det er noe som er vanskelig å si. Det ender stort sett opp med at jeg bøyer meg unna konfrontasjoner og lar vær å si noe i det hele tatt.

Men får ta meg sammen tror jeg, og prøve å ha en samtale med han, om dette.

Det er bra. Det er faktisk ganske ille å være den andre personen som er uvitende om hva du tenker å føler. Fordi den dagen du da har bestemt deg for å gjøre det slutt, vil det komme som en bombe for ham i stedet for at han VET hvordan du føler og kanskje kan rette seg litt etter det

[Silje89]

Tror du han har en anelse om at du tenker på å forlate ham? På meg virker det nemlig som om du har gjort det mange tanker i hodet, men i svært liten grad har formidlet hvor du nå er på vei hen. (Rett meg gjerne om jeg tar feil).

 

Jo, du har helt rett i det, tror han er ganske uvitende om hva jeg går å tenker på, og er vel mere rettferdig for hans del om jeg faktisk forteller det. Men det er så utrolig vanskelig.. Hei kjære, vettu hva? Jeg føler vi har vokst fra hverandre og jeg vil ikke være dama di lenger.

Selvfølgelig hadde jeg aldri sagt noe sånt. Men jeg har vanskelig for å få frem hva jeg mener, spesielt når det er noe som er vanskelig å si. Det ender stort sett opp med at jeg bøyer meg unna konfrontasjoner og lar vær å si noe i det hele tatt.

Men får ta meg sammen tror jeg, og prøve å ha en samtale med han, om dette.

Det er bra. Det er faktisk ganske ille å være den andre personen som er uvitende om hva du tenker å føler. Fordi den dagen du da har bestemt deg for å gjøre det slutt, vil det komme som en bombe for ham i stedet for at han VET hvordan du føler og kanskje kan rette seg litt etter det

 

Hmm ja det er nok ikke så himla kjekt når ting kommer som et bombenedslag, slik som dette kunne gjort. Har ikke snakket med han enda, må manne meg litt mere opp, og faktisk har jeg tenkt å vente til neste uke da jeg har 4 fridager sammenhengende. Slik at vi får satt oss skikkelig ned, og forhåpentligvis at ingen av oss "rømmer" scenen.

Må bare prøve å formulere meg mildt kanskje

[blured]

Tror du han har en anelse om at du tenker på å forlate ham? På meg virker det nemlig som om du har gjort det mange tanker i hodet, men i svært liten grad har formidlet hvor du nå er på vei hen. (Rett meg gjerne om jeg tar feil).

 

Jo, du har helt rett i det, tror han er ganske uvitende om hva jeg går å tenker på, og er vel mere rettferdig for hans del om jeg faktisk forteller det. Men det er så utrolig vanskelig.. Hei kjære, vettu hva? Jeg føler vi har vokst fra hverandre og jeg vil ikke være dama di lenger.

Selvfølgelig hadde jeg aldri sagt noe sånt. Men jeg har vanskelig for å få frem hva jeg mener, spesielt når det er noe som er vanskelig å si. Det ender stort sett opp med at jeg bøyer meg unna konfrontasjoner og lar vær å si noe i det hele tatt.

Men får ta meg sammen tror jeg, og prøve å ha en samtale med han, om dette.

"Rettferdig for hans del om jeg faktisk forteller det"? Akkurat det jeg mente; du klarer først å være tydelig ovenfor han når du selv har fattet konklusjonen om å gå ifra han. Hvorvidt han ville gjort noe som kunne vært med på å redde forholdet, hadde du formidlet til ham hva du har følt underveis/mye tidligere, er selvfølgelig en annen sak.