Mister min aller beste venn. :(

[Gjest fortvila]

Hei

 

Ifjor fikk jeg ei venninne jeg virkelig klaffet godt med. Vi ble veldig gode venner, hun var alltid veldig entusiastisk til å finne på ting med meg og hun var en veldig god humørspreder. Jeg trivdes veldig godt i hennes selskap, hun var ei jente som var med på alt, og det var veldig godt å ha en venn jeg kunne dele alt med og som jeg kunne prate med i timesvis uten å gå lei.

 

Vi var veldig mye sammen, møttes alltid etter skole og var sammen hele dagen, samme hva vi skulle, og det gikk sjeldent en dag uten at vi hørte noe fra hverandre. Hun var med andre ord en stor del av hverdagen min, og jeg mistet litt bånd med andre venner da de sjeldent fikk møte meg aleine. Slik varte det vel litt over et halvt års tid.

 

Så begynte det å gå litt nedover, vi kom i en alvorlig krangel og falt bort i fra hverandre en liten stund. Men vi fant da tilbake til hverandre og prøvde å snakke om det slik at vi skulle unngå å komme i en slik krangel på nytt. Det gikk jo greit, vi var ikke like close som før, men det fungerte greit.

 

Men etterhvert merket jeg at hun begynte å love ting hun ikke kunne holde, skjule ting, lyve osv. Hun deler ikke lenger intime personlige ting, noe som i for seg er greit, men jeg vet at hun slet litt med depresjoner og familieproblemer i den perioden vi kranglet og at hun hadde begynt å gå til psykolog uten at jeg fikk vite så veldig mye mer om det. Hun begynte også og røyke hasj, noe hun gjorde før også men kun en sjelden gang. Men nå begynte det ifølge meg å gå litt over styr. Hun lovte mange ting som f.eks at hun røyket fordi det var sommerferie og at hun skulle slutte før skolen startet osvosv.. noe som aldri skjedde. Det ble faktisk bare værre og værre. Skolen gikk veldig dårlig også, hun fikk veldig mye fravær og hasjrøykinga ble en daglig ting tilslutt. Vi var fortsatt endel sammen, men hun røyket alltid etter hun dro hjem og om morgenen i tillegg til at hun ville ha meg med på det også, noe jeg var skeptisk til..

 

Hun skjulte det til en viss grad, sa hun ikke gjorde det så ofte, løy om hvor hun var og slikt. Merket jo at hun aldri var på skolen mer også, og jeg vegret meg litt for å snakke med henne fordi hun for det første ikke er så veldig åpen rundt det og forteller lite i tillegg blir det lett krangler ut av det.

 

Før var jeg liksom en god venn hun brydde seg om, nå er hasjen prioritert høyere enn meg for å si det sånn, hun har sagt hun har innetider til klokka 9 pga skoleproblemene, men har jo funnet ut at hun har vært helt andre steder enn hjemme etter klokken 9.

 

Nå har jeg fått vite at hun skal flytte også i nærmeste fremtid også, muligens for alltid muligens for en periode, vet jo aldri om det hun sier stemmer lenger. Hun har vist det lenge og har ikke sagt et ord om det heller, og jeg føler jeg ikke betyr en dritt for henne lenger. Til meg sa hun at hun skulle reise til utlandet for en periode og så komme tilbake, så får jeg høre av andre at hun skal flytte til et annet sted her i landet, og de hadde fått vite det før meg og fått beskjed om å ikke si noe til meg. Og jeg blir så forvirra. Ingenting stemmer og det merker jeg jo..

 

Dere tenker sikkert at jeg burde bare drite i henne, men jeg synes det er veldig trist, og jeg savner det vennskapet vi hadde, da vi klaffet veldig bra og har hatt det utrolig kult sammen. Jeg er på ingen måte upopulær eller noe, men jeg har ikke så veldig mange gode venner per dags dato, og jeg kan fint si hun har vært min beste venn jeg har hatt hele livet. Hun kaller oss fortsatt bestevenner, men det føles jo ikke slikt og jeg blir så skuffet når ingenting virker til å stemme og jeg får vite ting hun har sagt som ikke stemmer med det hun sier til meg.

 

Måtte bare få det ut, jeg synes det her er utrolig kjipt, jeg prøver å henge med andre venner, men alle har egenskaper som jeg ikke liker og jeg sliter med å finne noen jeg kan slappe av med å bli ordentlig god venn med, og ihvertfall ingen jeg kan ha et så nært vennskap med. Jeg har venner jeg kan dele ting med og prate med det meste om, men felles for alle er at de enten er for gjerrige, prater for mye, prater bare piss, driver med ting jeg ikke liker, kjedelige osv.. Jeg har ikke alltid så lett for å komme i kontakt med nye folk heller.

[Kjetil..]

Det er nok ingen enkel løsning på dette her. Noen vil kanskje si "fuck henne, hun behandler deg som dritt" og andre vil si "støtt henne, det er nå du virkelig må vise at du er venn". Hvilken fungerer for deg? Den siste er tusen ganger tøffere vei enn den første, og selv da er det ikke sikkert du har fått oppnådd noe som helst. Og når hun flytter gjør det alt mye vanskeligere også..

 

Hadde jeg vært deg så hadde jeg.. ikke vist hva jeg skulle gjøre. Men eneste tipset jeg kan komme på er å snakke med henne og prøve å støtte henne. Husk at du kan være forskjellen på hvordan hun er om 10 år

 

ps: Jeg vet ikke hvor gammel dere er, men hasj å skole så tenker rundt VGS. Hvis du har et godt forhold med foreldrene dine så kan det hjelpe snakke med de, eventuelt rådgiver/lærer på skolen. Luft tankene dine

Endret 4. november 2010 av Kjetil..

[Gjest Gjest]

Sant som du sier, jeg vet absolutt ikke hva jeg skal gjøre. Vi går på vidregående ja, snakke med rådgivere eller lærere hjelper nok ikke da hun har hatt kontakt med dem allerede. Både bup, barnevernet, lærere, rådgivere og psykologer har vært innblandet.

 

Men hvordan skal jeg liksom klare å støtte henne? Prøver jeg å sjefe over henne blir hun bare sur på meg, og jeg føler egentlig ikke at det er min oppgave å bestemme hva hun skal drive med heller.

 

Hasjen er jo egentlig ikke så alvorlig i seg selv, men det at hun låner penger, lurer til seg penger av moren for å bruke det på hasj er litt drøyt synes jeg, men det største problemet er jo det at hun blir en stor del av miljøet og det blir mer en livsstil, nå røyker hun 2-3 ganger daglig og henger for det meste med andre som røyker, skole, jobb osv er ikke så jævli nøye.

 

I tillegg ødelegger hun vennskapet vårt sånn som hun holder på, og når hun velger bort meg selv så vet ikke jeg helt om jeg er villig til å bruke mer energi på å få henne på rett kjør igjen. Hun har vist hun skulle flytte lenge, og jeg synes egentlig det er en gangske vesentlig ting å fortelle en som tror at man forteller alt til hverandre? Vi har hatt et veldig nært vennskap og vi er/var utrolig glad i hverandre, derfor er det jævli kjipt å miste henne