The Shining 1980; hvordan har denne filmen blitt en grøsser-klassiker?

[Raijin]

Heisann,

 

på oppfordringer fra utallige topp 10 lister og venner som har hørt at filmen er skamløst bra,

satte jeg meg ned med en kompis i kveld for å se filmen. Jeg gledet meg og selv om jeg hadde høye forventninger bestemte jeg meg for å legge dem vekk og se filmen for det den er.

 

Sekundet man setter på filmen merker man at filmen er fra en annen tidsæra. Dårligere kvalitet på filmapparatene, svære, cheesy, turkise bokstaver som introduserer skuespillerene + tittel; Man merker rett og slett at filmer var strukturert og presentert på helt andre måter for tredve år siden.

 

Strukturen i filmen var noe jeg bet meg fast i. Filmen var strukturert som en bok. Delt inn i flere kapitler hvor vi blir opplyst om når hvert nye kapittel starter. Dette forhindrer en flytende opplevelse av filmen, men det kan sikkert fungere som et virkemiddel. I mine øyne gjorde det derimot ikke opplevelsen av filmen bedre.

 

Til skuespillet må jeg si at Jack Nicholson var og fremdeles er eksepsjonell. Jeg likte veldig godt hvor levende ansiktsuttrykk han klarte å produsere og hvordan han brukte dem til å vise forskjellige nyanser av den menneskelige psyke. Manuskriptet derimot syntes jeg ikke noe særlig om. For eksempel intervjuet i begynnelsen. Hele greia er bare merkelig og awkward; type "fint vær?"-samtaler. Dette gjentar seg også på hotellet. Jeg forstår selvsagt at det kanskje var meningen at det skulle være awkward, men jeg syns ikke det gir noen særlig underholdningsverdi.

 

Guttungen synes jeg ikke var så god til å spille, men han er jo bare en guttunge. I det hele tatt manglet rollefigurene dybde. Konen er også bare merkelig og midt i filmen går guttungen amok og tror han er en pokemon ved navn Redrum. Guttens ansiktsuttrykk gjennom filmen var dog priceless. Dessverre fordi de var så dårlige og overdrevet.

 

Til soundtracket: Jeg vet ikke om dette var trenden på 80-tallet, men steike så overdrevet det var! Musikk som man forbinder med når noen dør i moderne grøsserfilmen blir spilt hele tiden! Selv når det ikke skjer noe. For eksempel da den svarte kokken sitter på flyet.

Når musikken og lydeffektene blir brukt så ofte, og man ser det ikke skjer noe likevel, mister de sin kraft når ting virkelig skjer.

 

Vel, nå skal jeg innrømme at det ikke skjedde så mye i filmen. Med hånd på hjertet var det ikke et eneste øyeblikk i filmen hvor jeg var redd eller følte noe spenning i det hele tatt. Og jeg er en person som virkelig lever meg inn i filmer.

 

Filmen var utrolig slowpaced. Brukte ufattelig lang tid på det jeg kaller the setup: forberedelsene til når hovedplottet begynner. Greit, det var underholdende å se transformasjonen til Jack, men filmen mangler så til de grader spenning at det er utilgivelig. Med så mye tid brukt på den forberende fasen forventet jeg mye mer av hoveddelen.

 

Så var det jo også bare en person som ble myrdet i filmen. Og han var svart

 

For meg var The Shining crap. Ikke noe jeg vil anbefale. Dog, er jeg interessert i å vite hva som for dere gjør denne filmen så bra.

 

Cheers!

[Juleniss1]

Dårligere kvalitet på filmapparatene

Ja, nå har vi til og med digitalkameraer.

[Gjest Slettet+9817324]

(svære, cheesy, turkise bokstaver som introduserer skuespillerene)

 

Driter jeg egentlig i....paavirker ikke filmens kvalitet paa noe som helst vis.

 

Det at gutten sa at det var en gutt som bodde i munnen hans satt jeg aa humret av....utvilsomt noe for komikere aa parodiere , lulz.

 

Selv om en film er slow paced er den ikke automatisk crappy heller.....Kubrick har for vane aa ta seg god tid , ikke noedvendigvis rett paa sak med det samme men gradvis.

[crowscout]

Ikke en film jeg har sett ofte men syns absolutt det var en guffen og gudsforlatt stemning i den, fikk litt sjokk da jeg leste at den kanskje langt på vei handler om indianere!

 

 

"But The Shining is not really about the murders at the Overlook Hotel. It is about the murder of a race -- the race of Native Americans -- and the consequences of that murder.

 

...The Shining is also explicitly about America's general inability to admit to the gravity of the genocide of the Indians -- or, more exactly, its ability to "overlook" that genocide. Not only is the site called the Overlook Hotel with its Overlook Maze, but one of the key scenes takes place at the July 4th Ball. That date, too, has particular relevance to American Indians. That's why Kubrick made a movie in which the American audience sees signs of Indians in almost every frame, yet never really sees what the movie's about. The film's very relationship to its audience is thus part of the mirror that this movie full of mirrors holds up to the nature of its audience."

 

http://www.visual-memory.co.uk/amk/doc/0052.html

 

 

Og han svarte som ble drept, ble ikke engang drept i boken? Så det var sikkert en fin overaskelse for noen.

[Raijin]

Elvis, jeg er enig i at slowpaced ikke betyr crappy. Men når det ikke har noen positiv effekt, stiller jeg spørsmål til hvorfor man gjorde filmen slowpaced til å begynne med.

 

Crow, interessant! Når du nevner det, så husker jeg at det var noen indianergjenstander rundt omkring.

[Crinderman]

Dårligere kvalitet på filmapparatene

Ja, nå har vi til og med digitalkameraer.

 

Synd at det bare er lov å trykke på +1 tegnet en gang : (

[Gavekort]

Jeg synes The Shining var en nostalgisk grøsser! Skuespillet til kona og ungen må jeg si meg enig i, det var smådårlig. Men plottet er genialt og filmen holdt en flott kurve med interessante ting som skjedde.

[Bluto]

Jeg synes argumentene dine for at filmen er dårlig er litt, ja, dårlige. Jeg mener blant mange andre (uten at det er noen fasit) at filmen er veldig god. Den gjorde et sterkt inntrykk på meg, mørk, urovekkende og klaustrofobisk.

 

- Gode kameravinkler og tempo.

- Spektakulære luftfotograferinger

- Nervepirrende og symbolsk bruk av farger, speil, labyrintbilder.

- God musikk

- God scenografi (om ikke fantastisk)

- Heldigvis hadde du ingenting å utsette på Jack. Jeg bryr meg lite om alt annet siden han gjør hele filmen.

 

Det kan være dagen du så den på? Jeg anbefaler at du ser den en gang til. Alene på natten?

[vikingkylling]

Ah, The Shining... jeg grøsser bare ved tanken. La meg først kommentere litt av førsteposten.

 

"Strukturen i filmen var noe jeg bet meg fast i. Filmen var strukturert som en bok. Delt inn i flere kapitler hvor vi blir opplyst om når hvert nye kapittel starter."

 

Ikke så rart da den er basert på en bok av Stephen King. Men det visste du vel?

 

"Til skuespillet må jeg si at Jack Nicholson var og fremdeles er eksepsjonell. Jeg likte veldig godt hvor levende ansiktsuttrykk han klarte å produsere og hvordan han brukte dem til å vise forskjellige nyanser av den menneskelige psyke."

 

Fyren er en meget dyktig skuespiller selv den dag i dag, og det merkes. The Shining, Gjøkeredet, Little shop of horrors, Batman, you name it. Han kan gjøre nesten hva som helst. Måten han går fra vanlig familiefar til sinnsyk psykopat i The Shining er helt utrolig å se.

 

"Guttungen synes jeg ikke var så god til å spille, men han er jo bare en guttunge. I det hele tatt manglet rollefigurene dybde. Konen er også bare merkelig og midt i filmen går guttungen amok og tror han er en pokemon ved navn Redrum. Guttens ansiktsuttrykk gjennom filmen var dog priceless. Dessverre fordi de var så dårlige og overdrevet."

 

Er enig i at hun som spilte kona ikke er av samme kvalitet som Jack Nicholson, men hun er ikke dårlig. Guttungen gjør også en svært bra jobb, og jeg skulle gjerne sett ham i en nyere film når han er mye eldre. Og btw, skriv Redrum baklengst...

 

Vel, nå skal jeg innrømme at det ikke skjedde så mye i filmen. Med hånd på hjertet var det ikke et eneste øyeblikk i filmen hvor jeg var redd eller følte noe spenning i det hele tatt. Og jeg er en person som virkelig lever meg inn i filmer.

 

Her tar du nok grundig feil. Dvs det er bare et eneste mord i hele filmen om jeg ikke husker feil, men det skjer veldig mye. Filmen er ikke en slasher som Friday 13th og Halloween, men en psykologisk grøsser der en vanlig familie blir innesperret i et hotell (riktignok frivillig) gjennom hele vinteren. Det i seg selv kan tære på dem, men rykter om at hotellet er hjemsøkt hjelper jo ikke. Spør deg selv hva som egentlig skjedde. Var hotellet virkelig hjemsøkt, eller var det bare de som trodde det? Jack Nicholson's karakter satt i baren og snakket med spøkelsene, men var det ekte spøkelser eller bare han som begynte å miste vettet? Gjennom filmen synker han mer og mer ned i galskapen helt til det går galt. Kona og ungen har også sitt å slite med, og selv om det ikke går så bra på slutten er det fortsatt mannen hennes og faren til ungen. Det er noe av det mest skremmende. Hva får en mann til å angripe kona og sønnen og forsøke å drepe dem?

[tjalla]

Folk er forskjellige. Enda godt du ikke er diktator og skal bestemme hvilke filmer menneskeheten skal få se. Ellers er jo denne litt morsom - linky

 

"Stanley Kubrick's The Shining, starring Jack Nicholson, has been named the perfect scary film, according to a new mathematical formula."

 

Raijin: For å ikke gjøre dette til en eneste stor facepalm-tråd; hva mener du gjør en skrekkfilm til en god en? Da uten å nevne filmer i første rekke.

Endret 5. november 2010 av tjalla

[vikingkylling]

Raijin: For å ikke gjøre dette til en eneste stor facepalm-tråd; hva mener du gjør en skrekkfilm til en god en? Da uten å nevne filmer i første rekke.

 

Det kan jeg svare på. *stolt nå*

 

En god skrekkfilm må som alle andre sjangre underholde oss. Er den ikke underholdende vil den slite med å engasjere oss, plottet virker teit, skuespillerne føles håpløse og så videre. Da er det like greit å bare slå av.

 

Men når det gjelder skrekkfilmer generelt er det først og fremst viktig å huske på at det er en hel rekke undersjangre. Vi kan ikke plassere The Shining, Saw, The Thing og Critters i samme sjanger, for eksempel. The Shining er psykologisk og fokuserer på den menneskelige psyke og hvordan ensomheten kan påvirke folk. The Thing er litt i samme bås, men her vet de at de blir jaktet på av en ukjent skapning som kan imitere hvem som helst - inkludert dyr. Det fokuserer derfor mye mer på en liten gruppe mennesker på et isolert sted som blir drevet til paranoia. De kan ikke stole på noen, og hvem som helst er ute etter å drepe dem. Saw er kun opptatt av å vise så mye blod, gørr og lemlestelse som mulig for å sjokkere. Critters på sin side handler om søte, små hårballer og noen dusørjegere på jakt etter dem. Det er på mange måter en komedie, men likevel nok skrekk til å kalle det en skrekkfilm. Alle er svært bra på sin måte, men de kan ikke sammenlignes mer en Star Wars og Star Trek.

 

Det som gjør en skrekkfilm bra er det samme som gjør alle andre filmer bra. De må holde seg til sin egen sjanger og påvirke seeren på måten de har ment. Om det er en komedie er det meningen å få seeren til å le. Om seeren kjeder seg har filmen feilet. En skrekkfilm vil ikke nødvendigvis skremme seeren, men den må få seeren til å virkelig føle noe for karakterene og håpe det går bra med dem. Selvsagt er det umulig at det går bra med alle, men noen bør i det minste overleve uten alt for store skader. Det bør også få oss til å tenke på hva vi ville gjort om vi var i samme situasjon (og glemme at det neppe kunne skjedd i virkeligheten). Selv om du vet Critters og Cenobitene fra Hellraiser ikke finnes i virkeligheten må de få deg til å tenke deg om to ganger før du går utendørs alene i mørket på et øde sted etter å ha sett filmene. Selvsagt finnes de jo ikke, men de må få deg til å tenke hva om... Om monstre ikke eksisterer, hvordan forklarer man da ting som Bigfoot, Sasquatch, Chupacabra og Nessie? Om det så bare er for en kveld har de gjort jobben sin.

Endret 6. november 2010 av vikingkylling

[Raijin]

Bluto, argumentene mine er selvsagt helt subjektive. Jeg kan bare si at jeg synes tempoet var forferdelig og musikken var horribel. Jeg forstår at et sakte tempo kan være et virkemiddel for å la publikum få tenke over hva som skjer, eller la inntrykkene synke inn, men her skjedde det ikke så mye at det var nødvendig. Memento er en treig film, men her har man mye å gruble over, så her går det fint. Jack var fantastisk. Han var eneste grunnen til å se filmen for min del

 

Kanskje det var tidspunktet jeg så den på, men for meg føltes det som at filmen var fra en annen tidsepoke; at jeg er vant til moderne filmer og at The Shining derfor ikke klarer å gjøre et så sterkt inntrykk på meg.

 

 

Viking,

 

Nei, jeg visste ikke at det var en bok. Det ante meg at det var en bok fra hvordan filmen var bygget opp. Dog, er det ingen unnskyldning eller en grunn til hvorfor en film skal være strukturert som en bok. En bok og en film er to helt forskjellige medier. En film ser man fra ende til annen på en gang. En bok derimot leser man gjerne over flere dager.

 

Kona gjorde ikke noe inntrykk på meg. Men da skylder jeg mer på manuset enn på skuespillet. Jeg syns rollegalleriet i filmen ikke var noe særlig spennende. Jeg skulle også gjerne sett at de greiet mer ut om hva the shining egentlig er. Duh, jeg vet at det er murder. Hvis man ikke skjønte det med en gang, fikk man det servert da det ble vist i speilet.

 

Jeg syns ærlig talt ikke det skjedde så mye. Og ja, det må jo ha vært ekte spøkelser. Hvordan ellers kom han seg ut av tørrlageret og ble en del av bildet på slutten. Merkene etter kveletaket på ungen hinter også til dette.

Du spør hva som får en mann til å ville myrde sin familie. Svaret på det kan være så mangt.

I "The Shining" klikket det for fyren. Hvorfor er det så skremmende?

 

Jeg ser du setter veldig pris på hans descent into darkness. For meg var det hele veldig forutsigbart og lite spennende. Fra det blir fortalt på intervjuet om den forrige fyren som gjorde dette, så vet vi jo at det kommer til å skje igjen.

 

 

Tjalla,

 

Selvsagt skal jeg ikke bestemme hva folk skal eller ikke skal se. Det var heller ikke poenget mitt. "The Shining" scorer høyt hos imdb og det er en grunn til at det er en grøsser-klassiker. Jeg syns ikke den burde score så bra. Derfor startet jeg tråden for å høre hvorfor folk synes den er så bra. Verken mer eller mindre

 

Jeg er glad du spør.

 

Jeg ser en film for å bli underholdt. Jeg ser en grøsser for å oppleve spenning, gjerne bli skremt. Så for meg, i en grøsserfilm, er det viktigste spenningen, atmosfæren. At det er en skummel spenning som bygger seg opp sakte, men sikkert. Jeg er ikke så fan av masse blod og gørr og filmer som baserer all sitt skremselpotensiale på et par kveppescener.

 

Hva bidrar til en skummel og spennende atmosfære?

 

Bra skuespill, god bruk av lyd og musikk, et sterkt rollegalleri, en engasjerende bakgrunnshistorie og noe som "The Shining" definitivt mangler: Overraskelser.

[dr.dr.]

The Shining følger skrekkoppskriften til punkt og prikke, og blir vel av den grunn kalt en klassiker. Jeg er heller ingen fan og syns at den er den kjipeste av de Kubrick-filmene jeg har sett. I mine øyne mangler den det som fascinerer meg med hans andre filmer (uten at jeg kan sette en finger på hva det er) og blir litt for «normal», med mangel på et bedre ord.

[Greysteel]

Jeg har sett få skrekkfilmer som har falt særlig i smak, men dette er en av de få jeg kan si at jeg setter skikkelig pris på.

 

Du spør hva som er så skremmende med denne fyren som klikker, og jeg synes vel ikke det er selve plottet som er mest skremmende, men den utrolig trykkende, klaustrofobiske følelsen som kommer krypende i løpet av filmen.

 

Jeg er dessuten enig med Bluto, som nevner filmens gode kameravinkler. Særlig gjelder dette når Danny sykler rundt i gangene på hotellet, og vi ser alt fra samme perspektiv som ham. Det føles ganske intenst å ikke vite hva som kommer rundt neste hjørne.

 

Tempoet liker jeg også godt. Jeg tror ikke at Jacks overgang fra en normal familiefar til gal drapsmann ville fungert særlig godt i et høyt tempo. Dessuten synes jeg at tempoet gjør stemningen enda mer nervepirrende.

[Skreifiskaren]

For å ikke gjøre dette til en eneste stor facepalm-tråd

For sent, dessverre. For min del måtte jeg ty til facepalming allerede når jeg leste overskriften, selv om det er bra at Raijin tar seg tid til å argumentere, i motsetning til de fleste IMDb-tullingene som alltid kommer med slike tråder.

 

Det er forøvrig fryktelig, FRYKTELIG rart at man klager på atmosfæren i denne filmen. Hvis ikke de tomme korridorene og den direkte onde bakgrunnsmusikken ikke er atmosfæriske nok for deg Raijin, har jeg veldig lyst til å høre hvilke filmer som faktisk oppfyller dette kravet.

 

Ellers er jeg uenig i omtrent alt du har skrevet, og jeg regner ikke engang filmen som en av Kubricks beste. Problemet er at det blir litt vanskelig å overbevise deg når argumentene kun er subjektive meninger om at du synes at filmen feiler der andre synes at filmen briljerer, uten å egentlig si hvorfor.

[Muggkaare]

Filmen har blitt en grøsser-klassiker fordi den er helsikes bra. Så enkelt er det faktisk.

[vikingkylling]

Jeg tror det har mye å si hvor moden man er, hva man er vant med og hva man er villig til å overse og godta. Som Raijin nevnte så han med en gang at det er en film fra en annen tidsæra. Det har han helt rett i. Den er faktisk over tretti år gammel, og dermed en del eldre enn svært mange av brukerhe her på forumet.

 

For å ta et fint eksempel kan vi se på de to første Alien-filmene. Den første har to aliens gjennom hele filmen, inkludert en facehugger. Facehuggeren gjør fint lite ut av seg bortsett fra å hoppe ut av et egg og klistre seg på ansiktet til en av mannskapet. Deretter ligger den bare der uten å gjøre noe annet enn å forsvare seg når den føler seg truet. Selv dette gjør den kun ved å stramme grepet rundt nakken på fyren den har klistret seg fast i. Når den ekte Alien dukker opp ser vi den bare i korte glimt før den dukker opp helt på slutten. Det gjør at filmen er ganske langdryg med relativt lite action.

 

I oppfølgeren er det bokstavelig talt flere dusin Aliens, og facehuggere, og selvsagt en dronning. I stedet for å surre rundt uten mål og mening mens de blir slaktet en etter en drar folkene på offensiven og prøver å utrydde Aliensene fra første stund. Det er dermed en helt annen film. Strengt tatt er det ikke en skrekkfilm som den første, men en krigsfilm.

 

Spørsmålet blir da hvilken film som er best? Begge handler om Ripley i kamp mot Alien, men der stopper likheten. Vil man ha sakte, intense skrekk er den første suveren, men vil man ha mye action er Aliens suverent best. Jeg tror det samme kan sies om The Shining. Den er en ekte klassiker innen skrekksjangeren, men den er ikke for alle.