ingeniør

[Grankongen]

hva gjør man egentlig når man er en data eller elektro ingeniør?

hva slags jobb? vil gjerne jobbe med data og elektronikk men er det mye"papirarbeid" og teori når man er ingeniør?

Endret 2. november 2010 av grankongen

[Grankongen]

og er utdanningen: informatikk den samme som dataingeniør? bare det som dukker opp på utdanning.no....

 

går bare i 10. det jeg går nå har jo litt å si for hva jeg kan gå senere. vil ikke gå påbygging

[Grankongen]

Informatikk - bachelorstudium

 

 

blir jeg dataingeniør ved å ta dette studiet?

[ITOslo]

Nei, du blir ikke ingeniør, men du får en bachelorgrad (på samme måte som ingeniørene). Det er noen forskjeller på utdannelsene enda, ingeniørgradene (som ofte heter noe som bachelor i ingeniørfag el) har gjerne en del mer realfag i tillegg til IT.

 

Jobbmessig så har du stort sett like muligheter om du bachelor i informatikk eller ingeniør. Ingeniørstudentene som gjerne har hatt en del mer matematikk kan stille sterkere for noen jobber, men generalt ganske likt. Viktigere å ha studert ved en god skole og fått gode karakterer.

 

Elektroingeniør får noen andra svare på, men IT kan jeg si litt. En slik utdannelse er så generell at det er umulig å si hva du gjør etterpå, det er ikke som "snekker" der du som oftest havner som snekker etterpå. Dette er en generell IT-utdannelse som gjør deg kvalifisert for mange typer jobber innen IT. Med bachelorgrad så starter nok de aller fleste opp med jobber innen programmering, men også andre ting som: IT infrastruktur, avansert drift, forretningssystemer, databaseadministrasjon/utvikling etc.

[Horrorbyte]

Jeg kan legge til at det nok er mer vanlig for de som går informatikk å bygge på med en master umiddelbart etter bachelor, enn det er for høgskoleingeniører å bygge på til sivilingeniør. Her ved NTNU er det den generelle oppfatningen at en mastergrad i informatikk vil føre til at arbeidsgiverne står i kø for å drive hodejakt, mens kun en bachelorgrad egentlig ikke er så mye å skryte av. Svært mange av de som nå går første året på informatikk planlegger allerede master, for med en slik utdannelse vil man stille på lik linje med en siv.ing. Med kun en bachelor vil nok en høgskoleingeniør kunne trekke det lengste strået - avhengig av arbeidsgiver, selvsagt.

[tickinghd]

Jeg vil også si at man blir mer aktuell med master (5-årig høyere utdannelse). Spesielt når man er nyutdannet og skal søke jobb.

 

Men høgskoleingeniør er en også en god bachelor (3-årig høyere utdannelse) fordi det legges vekt på ingeniørfag og linjefagene er rettet mot hva som etterspørres (mer praktisk anvendelige fag). Det sies jo at ingeniører lærer å utføre en jobb, mens på universitetene lærer man hvorfor man gjør ting på den eller den andre måten.

 

Om man jobber med "papirarbeid" eller gjør mer praktiske ting kan man bestemme selv etter hvilken jobb man leter etter. Programmering eller driftjobber er gjerne ganske praktiske. Skal man lede prosjekter kan det bli mye "papirarbeid", møter og planlegging.

 

@grankongen: Du går bare i 10'ende klasse så du behøver ikke å bestemme deg om du vil gå ingeniør eller informatikklinje i år. Begge linjene er omtrent like bra om du vil jobbe med data. Du må bare begynne på gymnas (allmennfag) og prøve å få gode karakterer først også kan du velge ingeniør eller informatikklinje når du er ferdig med videregående. Da blir det spennende, masse å lære.

[Grankongen]

takk for svar! ble iallefall litt klokere på hva jeg skal i fremtiden

[OJ Doe]

Hvorfor vil du ikke gå påbygg? Det er langt bedre å gå Elektro-> Data og Elektronikk og så påbygg, såfremt du tar R1 som privatist på andreåret, og så tar du påbygg på tredjeåret, her slenger du inn Fysikk 1 i tilegg, dropper vanlig matte og tar R2. Da mangler du Fysikk 2, og så har du spesiell studiekompetanse, som er det samme som du kan ta på allmenfag, såfremt du VELGER dette, og du har i tilegg masse kunnskap om det du skal jobbe videre med.

[tickinghd]

Man treffer ofte to typer mennesker på yrkesfag. De som vil bli håndverkere og de som er lei skolen. De som tar påbygning har mye å ta igjen for å få generell studiekompetanse, i tillegg til å lære grunnleggende realfag må man altså ta fag som privatist? Jeg tviler på at man får noen fordeler av å gjøre det sånn som du foreslår. Det er tross alt mye morsommere å gå i klasse med andre som har planer om å studere videre, slik det gjerne er på allmennfag.

[OJ Doe]

Tja, en fordel finner du i siste setning av mitt inlegg: "du har i tilegg masse kunnskap om det du skal jobbe videre med. "

 

Det er påvist at ingeniører med yrkesrelatert erfaring gjør det bedre på studiene enn allmenfagelever, som kun har teoretisk kunnskap, og ikke kjenner til de daglige utfordringene. Du er ingeniør, men du vet ikke noe om de vanlige utfordringene. Jeg gjorde det som jeg beskrev selv, og det gikk helt fint. Det krever mer arbeid, og god oppfølging fra skolen, men det pleier å gå bra. En annen stereotypi er jo denne: På allmennfag treffer man dem som ikke vet hva de vil, og de som følger strømmen.

[tickinghd]

Man må da ikke glemme at de som går fra yrkesskole og melder seg på ingeniørutdannelse er veldig motiverte og har gjerne en bedre forståelse for hvilken karriere de har forran seg. Finner du en like motivert og moden gjeng fra allmennfaglig bakgrunn så gjør de det like bra eller kanskje enda bedre karraktermessig.

 

Den praksisen, og/eller arbeidserfaring som enkelte har bidrar nok først og fremst til at man får ett mer voksent forhold til det å studere. Det er iallefall sånn jeg tenker om det.