isprins Skrevet 2. november 2010 Del Skrevet 2. november 2010 Norge har lange tradisjoner med jakt og skytesport for «allmuen», og med norsk jakt- og skytetradisjon følger et grunnleggende syn på sivile våpen som redskaper for disse fredelige aktivitetene. Jakt, skyting friluftsliv, og en kombinasjon av disse, er blant de mest utbredte fritidssyslene i landet vårt. Justisdepartementet vedtok en ny forskrift til våpenlov som ikke bare setter meningsløse begrensninger og hindre i veien for aktive jegere og skyttere, men som også fratar denne gruppen grunnleggende demokratiske rettigheter. Da snakker jeg om hjemmebesøkparagrafen, denne strider i mot Grunnloven § 102 og EMK Art.8, selv om Høyesterett har slått fast det motsatte i Rt. 2004 s. 1723. Dermed omgår man det å måtte ha en rettslig kjennelse for å foreta en ransakelse bare man sender ut ett skriftlig varsel minimum 48 timer i forveien. Slik det er lagt opp til nå, kan forvaltningen forby ethvert våpen i forskrift, uten å legge dette frem for Stortinget. Dette har neppe vært intensjonen med våpenloven. Utkast til ny våpenforskrift ble sendt ut på høring i august 2005, med høringsfrist desember samme år. Bak utkastet lå et samarbeid mellom Justisdepartementet, Politidirektoratet, Våpenrådet og representanter fra jeger og skytterorganisasjonene i Norge. Hensikten var å sammenfatte daværende forskrift og en rekke rundskriv til en ny og enhetlig forskrift for blant annet å sikre jegere og skyttere i ulike politidistrikter lik behandling av våpensøknader. Fredag 11. juli 2008, i starten av fellesferien, vedtok Justisdepartementet ny forskrift til våpenloven — to og et halvt år etter høringsfristen og etter purringer fra jeger- og skytterorganisasjonene. At beslutningsprosessen rundt et så gjennomarbeidet dokument skal ta så lang tid fra Justisdepartementets side er én ting, en helt annen er hvordan forskriften ble kraftig omgjort uten at noen andre ble informert — før den tilsynelatende i all hast ble vedtatt. Her har man invitert til samarbeid med landets største faglige tyngde på feltet, lagt mye tid og ressurser i grunnlaget for å få et så rettferdig gjennomarbeidet regelverk som mulig, for så å forkaste alt uten så mye som en begrunnelse eller kommentar til alle som har deltatt i prosessen de ble invitert inn i. Hvorfor ble Stortinget som lovgivende forsamling tilsidesatt i en sak justisministeren selv hevder er så viktig? Det må være greit å anta at både regjeringen og Stortinget vil ha et så solid beslutningsgrunnlag som mulig i saker av så stor viktighet. Justisdepartementet har ved et pennestrøk gjort Politidirektoratet til lovgivende, utøvende og dømmende myndighet i alle sivile våpensaker. Dette er i strid med maktfordelingsprinsippet som all vestlig rettspraksis bygger på. Hvorfor skal ansvarsfulle og lovlydige borgere fratas demokratiske rettigheter som loven garanterer kriminelle? Legale norske våpeneiere er erklært lovlydige av myndighetene fordi erverv av våpen bare tillates for personer med god vandel. Det oppfattes som sterkt urettferdig og ikke i tråd med opplevd virkelighet at politi, politikere og forvaltende organ gjentatte ganger problematiserer «sivile våpen på avveie». Grepene som Justisdepartementet har tatt, gir direkte konsekvenser for flere hundre tusen jegere og skyttere. Er det virkelig slik at mange lovlig ervervede våpen kommer på avveie og brukes i kriminelle handlinger eller at personer med kriminelle hensikter søker om erverv av våpen til sine aktiviteter? Det er langt mer nærliggende å anta at våpen stjålet fra Forsvaret eller smuglet inn fra utlandet vil bli brukt i kriminelle handlinger. Det er ingen nyhet eller overraskelse at det er mulig å få tak i ulovlige våpen selv om det i realiteten er meget vanskelig, og det sporer enda en tanke: Hvorfor ser vi aldri tiltak mot våpen flyten i det illegale markedet og i kriminelle miljøer? Så langt har ingen forklaring på dette, utover en politisk nedprioritering, verken vært synlig eller sannsynlig. Vi har fått begrensninger og forbud mot bæring av kniv etter voldsepisoder og trusler der kniv har vært brukt, men fått en økning i omfang og utbredelse etter innskjerpingene. Siden tiltakene åpenbart ikke fungerer etter hensikten er det kanskje på tide å behandle årsaker, ikke symptomer. Problemene maskeres av et tilsynelatende friskt ytre, mens tilstanden på innsiden forverres. Fordelen er muligens at det ikke lenger er så synlig, og gir sikkert enkelte en bedre følelse. Om ikke annet. Akkurat det samme prinsippet er gjeldende for skytevåpen i privat, lovlig eie, som lenge har vært angrepet som et problem fra myndighetenes side, mens tilgjengelig statistikk peker i helt motsatt retning. Det er underlig at innsatsen mot våpenrelatert kriminalitet rettes mot en samfunnsgruppe som beviselig ikke forårsaker problemene. Den nye våpenforskriften ser ut til å være et produkt av en langvarig, bevisst fremmedgjøring av flere hundre tusen jegere og skyttere, uten at myndigheten har redegjort for grunnlaget og hvordan det er brukt i beslutningsprosessen. I beste fall strider dette mot prinsippet om at lover, forskrifter og reguleringer som ikke adresserer reelle behov, skal avvises. Det er kanskje derfor saken ble styrt utenom Stortinget, hastig vedtatt av departementet og presentert i media av justisminister Knut Storberget. Når militære våpen kan stjeles fra militærlagre og pistoler i følge medias skremselspropaganda kan kjøpes for noen hundrelapper på annethvert gatehjørne i Oslo, er det helt åpenbart at noe er ute av kontroll. Men det er ikke den gamle, norske våpenkulturen. Den er omtrent som før og arves fra generasjon til generasjon. Våpen behandles med forsiktighet og respekt. Derfor skjer det nesten oppsiktsvekkende få ulykker i forbindelse med jakt, til tross for at jegerne blir flere og flere og dessuten yngre og yngre. Men fordi våpenbruk i forbindelse med kriminalitet får så stor oppmerksomhet, er faren overhengende for at politi og myndigheter starter noe som ligner en kriminaliseringsprosess av våpen og våpeneiere generelt. Dette er meget uheldig, da jegere og skyttere blir mistenkeliggjort og fremmedgjort i forhold til befolkningen forøvrig. Det skapes et feilaktig og helt unødvendig inntrykk av at dette representerer et problem som man bør frykte og søke å begrense. Det er nærliggende å anse at jegere og skyttere er blitt til «den gode fiende», et samfunnsproblem politikere og byråkrater kan vise handlekraft mot og bruke ressurser på med bred støtte i en befolkning som for det vesentligste ikke berøres av reglene og som forledes til å tro at dette er et samfunnsproblem verdt å bekjempe. Slik avledes oppmerksomheten fra hovedproblemet: at det alltid vil finnes hensynløse og brutale kriminelle som skaffer seg midler til å gjennomføre sine voldshandlinger på tross av samfunnets innsats for å trygge borgerne. Samfunnet kan ikke garantere borgernes sikkerhet i en hver sammenheng og mot en hver fare, men ved å bekjempe den gode fiende gir man inntrykk av at det gjøres en stor og viktig innsats for å øke trygghet og velferd. Resultatet er at lovlydige borgere må tåle rettighetstap og tap av frihet uten noen rasjonell grunn. Denne trenden har man sett en stund; to eksempler på dette er Politidirektoratets rundskriv som i praksis forbyr erverv av enhver rifle i kaliber 12.7x99, eller enhver pistol/revolver med kulekaliber over 11.25mm/0.455". Især dette siste rundskrivforbudet virker nokså meningsløst for mange sportsskyttere, siden slike ekstremt grovkalibrete enhåndsvåpen enten vil være gamle våpen kun av historisk interesse, eller vil være meget vanskelig å håndtere til og med for rutinerte skyttere. Det er også komplisert å få tak i ammunisjon til slike "håndkanoner". Ekstremt grovkalibrete og fysisk store kortvåpen er med andre ord særdeles dårlig egnet til voldsbruk sammenlignet med for eksempel en stjålet militær tjenestepistol og vil i praksis kun være egnet for sports- eller rekreasjonsskyting for spesielt interesserte. Det siste utslaget av trenden til å legge restriksjoner på lovlydige våpeneieres erverv av egnete jakt- eller sportsvåpen så man i forbindelse med fremleggingen av ny våpenforskrift den 11. juli i år. Et utkast til ny våpenforskrift ble sendt ut på høring i august 2005, med høringsfrist i desember 2005. Høringsutkastet ble generelt godt mottatt av jeger- og skytterorganisasjonene fordi det la grunnlaget for en mer enhetlig behandling av våpensøknader til ulike politikammer. Et moment i dette høringsutkastet var innføringen av en "jaktvåpengarderobe" på inntil åtte jaktvåpen for jegere innført i jegerregisteret, uten å dokumentere nærmere behov. Så lenge jegeren hadde den nødvendige kompetanse og var funnet skikket til å inneha våpen, var det jegeren selv som skulle vurdere sitt "behov" for egnete fritidsredskaper. Etter to og et halvt år og purringer fra jeger- og skytterorganisasjonene blir en kraftig justert versjon av forskriften vedtatt – på en fredag ettermiddag i sommerferiesesongen. Det føles lett å henfalle til konspirasjonsteorier. En av de viktigste endringene i forhold til det to og et halvt år gamle høringsutkastet er frafall av bestemmelsen om jaktvåpengarderobe etter første gangs våpensøknad. I de plutselig vedtatte forskriftene er det nå en øvre grense på seks jaktvåpen, med mindre man kan dokumentere "et meget kvalifisert behov". Legale norske våpeneiere er i utgangspunktet mer lovlydige enn gjennomsnittet av befolkningen fordi erverv av åpen kun tillates for personer med god vandel. Legale norske våpeneiere er også pinlig klar over at en voldsdom eller uhell med skytevåpen; med meget stor sannsynlighet vil medføre at eventuelle våpenkort blir tilbakekalt, og man vil da ikke kunne bedrive en hobby som for enkelte er en hel livsstil. Det oppfattes derfor sterkt urettferdig og ikke i tråd med opplevd virkelighet at politi og politikere gjentatte ganger problematiserer "sivile våpen på avveie". Enhver legal våpeneier i plikter i dag å oppbevare alle våpen i ett FG-godkjent sikkerhetsskap. Allerede i dag er med andre ord faren for våpentyveri fra personer med mange våpen betydelig lavere enn faren for våpentyveri fra en gjennomsnittlig eier av ett eller to jaktvåpen. Det er derfor meget vanskelig å forstå hvorfor en person som eier seks jaktvåpen skal være en større fare for samfunnet enn en person som eier åtte jaktvåpen. Jegere som eier "mange" (flere enn tre-fire) jaktvåpen er ivrige utøvere av sin fritidsaktivitet og vil – som personer med andre fritidsinteresser – være interessert i å kunne anskaffe sterkt spesialiserte verktøy for sin fritidsaktivitet, verktøy som egner seg særlig godt til smalt avgrensete oppgaver. Som et eksempel kan man bruke storviltjakt. En rifle spesielt tilpasset postjakt etter hjort om kvelden og morgenen vil gjerne ha en tung pipe, stort og lyssterkt kikkertsikte og kanskje en lyddemper for å skåne omgivelsene og jegeren for støy. En slik rifle vil egne seg særdeles dårlig til reinsdyrjakt, der jegeren ofte kan måtte gå mange kilometer hver dag og bære tungt. En optimal reinsdyrrifle vil dermed være relativt lett, med et moderat kikkertsikte og kan gjerne være kamret for et flattskytende kaliber. En rifle særdeles tilpasset jakt i tett skog – enten for en hundefører ved elgjakt med hund eller for en enslig smygjeger – bør være kort, hendig, utstyrt med grove, raske siktemidler og gjerne kamret i et grovt kaliber med moderat hastighet. Vi ser altså at en jeger som jakter på kun to arter storvilt kan se et behov for tre ulike storviltrifler. For en ivrig jeger vil derfor seks spesialiserte jaktvåpen kunne være et meget lite tall. Vi jegere og skyttere føler oss mistenkeliggjort og gradvis redusert til useriøse og kriminelle — bare fordi vi jakter og skyter og ikke er til sjenanse for noen. Det mest uhyggelige er at vi faktisk diskrimineres i forhold til alle som velger å ikke holde seg på riktig side av loven. Hadde vi derimot begått en kriminell handling, ville vi vært sikret alle demokratiske rettigheter i forhold til lover og forskrifter vi ikke får som lovlydige borgere. Det er bekymringsfullt at samfunnet vi lever i og bidrar til, utvikler seg slik. Det er den tunge kriminaliteten som må tas tak i, og de alvorlig kriminelle får tak i våpen enten våpnene hentes fra utlandet eller militære lagre. Mot dem hjelper hverken registreringsplikt eller hjemmeundersøkelser hos lovlydige våpeneiere. Det hele handler om å styre, regulere og kontrollere. De færreste mennesker som har en opplevelse av å være frie individer liker tanken på å bli kontrollert. Det lar seg være i trafikken, i forhold til naturen, skytevåpen eller andre ting som gir oss en opplevelse av glede. Likevel aksepterer vi kontroll hvis vi har en opplevelse av at den beskytter oss mot fare. Hvis man ikke har et forhold til jakt og skyting vil jeg tro at det ikke skal mye propaganda til før man oppfatter våpentettheten i Norge som en trussel. Og selv om man ikke oppfatter det som en direkte trussel kan man likevel velge å finne en strengere kontroll fornuftig. Sånn for sikkerhets skyld. De fleste gir uansett blaffen i om vi får anledning til å drive med jakt og skyting fordi det ikke angår nettopp dem. Lenke til kommentar
del_diablo Skrevet 2. november 2010 Del Skrevet 2. november 2010 Fryktelig fryktelig mye unødvendig tekst her, så jeg fant ikke ut hva du ville si Så hva er det med den nye forskriften kontra den gamle? Lenke til kommentar
The Avatar Skrevet 3. november 2010 Del Skrevet 3. november 2010 Enig med del_diablo, her var det mykje tekst som nemner litt om korleis det er i dag og korleis trådstarter ønsker at det skal være i framtida, men lite informasjon om nøyaktig kva du refererer til. Eit google søk på "hjemmebesøkparagrafen" gir meg berre 5 treff, der 3 er fra forum der trådstarter har skrevet, 1 treff som er bloggen til trådstarter og 1 treff på ei svært enkel side som kaller seg Norsk Våpeneierforbund. Altså ingen troverdige tredjepartskilder som vi kan bruke til å gjere oss opp ei meining om denne "hjemmebesøkparagrafen" faktisk er grunnlovsbeskridande (noke den per definisjon ikkje er når høgsterett har bestemmt seg for det). Så litt meir diskusjon rundt tema og litt mindre lufting av fustrasjon takk. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå