Psykopat eller ikke?

[StinaStina]

Tankene går på hvem er psykopat?.... Og hva går under betegnelsen psykopat?

 

Jeg har en eks, skal flytte i fra han nå, funnet meg leillighet. Bor inntil videre sammen med eksen. Han vingler veldig nå, av og til sier han at han ønsker kanskje å fortsette men han vet ikke.

 

Alt er min feil ifølge eksen. Absolutt alt. Han har alt rett, jeg er bare en evneveik dritt sier han hele tiden. Slik var han hele tiden. Når han ser jeg sliter så blir han mer plagsom og kjeftende og gjør meg enda mer lei meg, slik har han alltid vært. Han har aldri tålt å sett meg le.

 

Han sier at jeg er psykopaten. Kan det være meg som er psykopaten, og ikke han?

Jeg på min side, prøvde å være hyggelig med han hele tiden, helt tilslutt så begynte jeg å møte andre menn siden han møtte andre damer.

 

Folk jeg kjenner sier at han er veldig veltalende og snill utad- det er han, så en jeg bedrodde meg til ble sjokket da hun hørte hvordan han var mot meg alene.

 

Uten at jeg ønsker det, går han etter meg å snakker negativt til meg hele tiden... plagsomt.... Er han normal? Er menn slik? Han sier at det er meg det er noe galt med og at alle menn ville behandlet meg sånn... Fortvilet, og deppa av dette.

[thomassit0]

Har ikke du drevet og lagd tråder om han i et halvt års tid nå?

 

SNL.NO: Typiske kjennetegn ved psykopatisk atferd

 

Flertallet av kjennetegnene må foreligge for at atferden skal kunne regnes som tilstedeværende.

– overfladisk sjarm, eventuelt glatthet

– selvsentrerthet, eventuelt storhetsideer om egen verdi

– kjedsomhet, stadig behov for nye impulser

– uttalt løgnaktighet, eventuelt bedrageri

– bløffing, manipulasjon

– manglende skyldfølelse og anger

– grunne følelser

– ufølsomhet; manglende innlevelsesevne i andres situasjon/verden

– snylting på andre, eventuelt utnyttelse av andre

– oppfarenhet, lav aggresjonskontroll

– promiskuøs seksuell atferd

– atferdsproblemer allerede før 12-årsalder

– urealistiske planer for fremtiden

– impulsivitet

– uansvarlig foreldreatferd hvis personen har barn

– hyppige ekteskap/samboerforhold

– ungdomskriminalitet før 15-årsalder

– bryting av prøvetid; gjentagelse av ulovlige handlinger som er domfelte

– ansvarsløshet

– ulike typer lovbrudd (f.eks. narkotika, frihetsberøvelse, seksuelle overgrep, vold)

[Gjest medlem-1432]

Han sier at jeg er psykopaten. Kan det være meg som er psykopaten, og ikke han?

 

Ut i fra innleggene dine vil jeg si at ja, det er meget sannsynlig.

[Jason P. C.]

Har ikke du drevet og lagd tråder om han i et halvt halvannet års tid nå?

 

 

Fikset

[vidor]

Ut fra det du skriver virker det som klare psykopatiske trekk. Poenget er å forsøke og bryte deg nok ned til at han har full kontroll over deg og tankene dine.

 

Anbefaler deg å bryte all kontakt med han og finne noen som genuint bryr seg om deg. Da trenger de ikke konstant å rakke ned på deg og de vil heller støtte deg og bygge deg opp.

[StinaStina]

Er man offer så blir man frustrert ja, og det ble derfor en del tråder, pga plagene ja...

Trenger jeg å være psykopat selv om jeg er stresset av det da?

[vidor]

Jeg tror mest av alt at dette er et resultat av den manipuleringen du har blitt utsatt for. Det virker som du har klart å bryte enkelte av mønstrene men manipuleringen som han driver på med deg gjør deg kanskje fremdeles usikker ?

Veldig bra at du har ordnet deg egen leilighet. Det står det respekt av.

 

Anbefaler at du holder deg langt unna han og søker hjelp av noen som har erfaring med å hjelpe folk på fote igjen etter å ha vært utsatt for psykopati. Det er ingen som forventer at du skal klare alt selv etter en sånn påkjenning, så jeg håper virkerlig du bestiller deg en time så fort som mulig.

Hvis han ikke respekterer de grensene du setter opp så kontakter du politiet som kan hjelpe deg videre i saken.

[Jason P. C.]

Er man offer så blir man frustrert ja, og det ble derfor en del tråder, pga plagene ja...

Trenger jeg å være psykopat selv om jeg er stresset av det da?

 

28 tråder om samme tema grenser til det unormale synes jeg ihvertfall (da regnet jeg sammen alle 3 brukerne dine)

 

Edit: Du trenger profesjonell hjelp, da tenker jeg psykolog. Husk at du har unger og, de kan ikke ha det godt hvis dette er alt du klarer å snakke om.

 

(Må si at den første plussen kom før editen)

Endret 6. november 2010 av Jason Something

[StinaStina]

Det er ikke det samme tema det går i. Og dessuten jason, istedet for å fortelle meg om ting du ikke vet noe om, så kan du heller la vær å skrive noe innlegg. Du er ihvertfall ikke velkommen på mine tråder.

[Jason P. C.]

Jeg skjønner bare ikke dette, du spør om det samme gang på gang, du får svar, men det er ikke bra nok, så derfor lager du ny bruker og spør om det samme igjen, ikke fornøyd med svarene, lager så en tredje bruker, og jaja, ikke fornøyd med svarene her heller. Hva i all verden er det du vil?

[dag1234]

Jeg skjønner bare ikke dette, du spør om det samme gang på gang, du får svar, men det er ikke bra nok, så derfor lager du ny bruker og spør om det samme igjen, ikke fornøyd med svarene, lager så en tredje bruker, og jaja, ikke fornøyd med svarene her heller. Hva i all verden er det du vil?

 

Nei, det er gjerne ikke så lett å skjønne, Jason. Men det er mange som har det slik som StinaStina. De ber om råd, men svarene de får er nok ofte ikke vesentlig. De ønsker å fortelle sin historie og få støtte for at de har det vanskelig.

 

Ofte er de redde for forandring og har liten tillit til egne evner til å løse sine problem. Mange ønsker dypest sett ikke en endring heller, selv om det er det de verbal gir uttrykk for.

 

Dette er et velkjent fenomen, og ble forklart alt av Freud. Han kalte det sekundærgevinst, og forklarte det som sympatien og omtanken man får ved å ha det vanskelig. For mange er denne "gevinsten" så stor at en ikke ønsker/klarer å endre på problemene sine. Dette er ubevisste prosesser, og personen er ofte selv ikke klar over denne mekanismen.

 

Det fører sjelden frem å kritisere eller påpeke disse trekkene før det er en god nok relasjon til den du skal fortelle det til.

 

Mvh

Dag

[valentino]

 

 

Nei, det er gjerne ikke så lett å skjønne, Jason. Men det er mange som har det slik som StinaStina. De ber om råd, men svarene de får er nok ofte ikke vesentlig. De ønsker å fortelle sin historie og få støtte for at de har det vanskelig.

 

Ofte er de redde for forandring og har liten tillit til egne evner til å løse sine problem. Mange ønsker dypest sett ikke en endring heller, selv om det er det de verbal gir uttrykk for.

 

 

For meg er det uforståelige i denne saken at det er den samme situasjonen som blir tatt opp igjen og igjen, fra en litt annen synsvinkel hver gang. Det virker som trådstarter spammer ned forumet med denne saken bare for å høste sympati, og når sympatien uteblir er det plutselig de som svarer som ikke vet noe som saken. De som viser støtte har derimot tilstrekkelig informasjon for å ytre sin mening. I denne tråden er det jo gått så langt at en kritisk stemme blir fortalt at han ikke er velkommen i tråden, som om det har noe å si på et åpent forum. Hvordan trådstarter reagerer på kritikk kommer veldig godt frem i de andre trådene hun har laget, og jeg mener det er tydelig at hun trenger noe annen hjelp enn det en gjeng forumbrukere kan bidra med. At hun har det vanskelig hersker det vel ingen tvil om, men jeg stiller meg tvilende til at det er hennes tidligere partner som er årsaken til at dette ut fra deg jeg har lest i de andre trådene hennes.

 

Jeg tror du har et poeng når du sier at det mangler et reelt ønske om å endre situasjonen da alle trådene bare går ut på syting og klaging og ikke er spesielt løsningsorienterte. Jeg for min del håper hun får hjelp til å løse sine problemer, både for hennes egen del og fordi denne evige jamringen har passert grensen til det kjedsommelige for lenge siden. Det er uansett bra å høre at hun endelig skal komme seg ut av deres felles leilighet. Kanskje det er det rette sparket i baken for å komme seg videre?

[StinaStina]

Tror ikke folk som ikke har opplevd de samme situasjoner som det jeg har, har egentlig grunnlag og innlevelsesevne til å svare.

[ChaosPredicted]

Tror ikke folk som ikke har opplevd de samme situasjoner som det jeg har, har egentlig grunnlag og innlevelsesevne til å svare.

 

Om han (mot formodning) ikke har empati, har han i det minste sympati med deg. Han ønsker deg jo bare godt, men mener at dette muligens ikke er det rette stedet for deg å få skikkelig hjelp.

 

Forøvrig sier ikke innlegget hans noe som helst om hvorvidt han har opplevd det samme som deg eller ei, for alt vi vet har han hatt tilsvarende opplevelser, og verre til. Det er aldri bra å dømme på blindt grunnlag.

 

Innlegget ditt kan tolkes dithen at forumbrukere som ikke har opplevd det samme som deg heller ikke burde svare i tråden. Er dette formålet ditt med tråden, at kun de i samme situasjon som deg skal svare, mens alle andre bør holde seg unna? I så fall bør du kanskje oppdatere førsteposten din med dette kravet, all den tid det er et åpent forum.

Endret 7. november 2010 av ChaosPredicted