Problemer, urimelig forelder?

[Gjest ::::::::::::::::::::::::::]

Rett til saken;

 

Eg har gode karakterer, 6 i første prøve, så 5st så 6 igjen og deretter enda en 6er.

La meg legge til at eg er i ganske god fysisk form, eg spiser så sunt eg kan (men litt godteri på lørdag er greit!! ) og eg har 5st i gym, alt eg må jobbe med er utholdenhet og litt teknikk.

Hverdagen min går vel med til å dra på skolen, gjøre lekser i halve friminuttet også vere med venner etterpå. Hjem, fortsette på programmeringskurset og lere litt mer, hvor innimellom når det blir kjedelig å jobbe så spiller eg SC2 eller BC2. Det eg må slite mest med er vel venner og sosial omgang(? lol høres sååå feil ut..). Men eg har venner, ganske gode også, stiller opp for meg uansett hva faen, og de har samme interesser som meg. Går forresten i 10, 15 år gammel. Eg gjør aldri noe galt, folk som er med meg sier at eg har så god humor og eg synes vel egentlig det selv. Tok en test på Mensa.no og eg scoret 140 på en 18års test. (rettere, 139, men 140 er bare en ifra og høres mye bedre ut! =D).

 

Problem;

 

Mine foreldre tok dataen min, altså, eg får ikke gjort lekser, eg får ikke fortsatt med programmeringen, eg får heller ikke spilt. Vanselig, men hvordan løse problem? De sier eg måvere mer sosial.

[Isbilen]

Hva slags løsning er det? Du må jo få tilbake maskinen før eller senere. Hvis du mot formodning skulle være mer sosial som følge av denne sanksjonen, hva skjer når du får den tilbake? Hva mener de med mer "sosial"? Det holder ikke at de bare slenger ut et slikt begrep og overlater til deg å finne ut hva de mener.

[Neppe]

Høres mer ut som en skrytetråd spør du meg.

[Gjest ::::::::::::::::::::::::::]

Ikke skryt, men situasjonen er fastlåst, hviss det oppfattes som skryt så beklager eg

[Isbilen]

Du har ingenting å beklage. Det må være like legitimt å bygge et selvbilde rundt intelligens som alle andre ferdigheter.

[Lindoniel]

Dette har vel noe med hvor mye tid du bruker bak skjermen kan jeg tenke meg. Hadde vært greit å høre detaljene i historien; uansett hjelper det deg vel ikke om noen her på forumet syns det ene eller det andre. Anbefaler deg å ta dette opp med foreldrene dine og snakke om det på en ordentlig måte. Kanskje det er mulig å komme frem til et kompromiss ang. pc og tidsbruk?

[Axl91]

Vel har hatt litt den der situasjonen selv. Problemet er vel at dere ikke kommer til å spille brettspill sammen lengre. Så er du mer sosial eler sitter hjemme så kommer du til å få litt klager.

 

I din alder vil jeg si meg enig at det er viktig å lage seg en god omgangskrets. Men dette vil uansett komme av seg selv neste år. Og ser ut som du har dine gode venner fra ungdomskolen. De andre(bekjente) vil du enten miste kontakten med eller få bedre kontakt med på vgs.

 

Spør dem om om det er dette med programmeringen som får dem til å reagere, stemple deg som nerd eller hva nå det enn er. Har selv fått spørsmålet om jeg ser meg selv som en nerd og du blir ikke støtt vekk uansett hva du svarer. Er enig i både nafanua og Isbilen. Vi her kan ikke hjelpe deg konkret, men spør dem hva de mener med dette. Driver du med organisert idrett, hvis ikke så kan du jo foreslå at du (HVIS du vil,) vil starte med dette? Bare ikke true med å gå ut å drikke deg drita i helgene. Hjelper lite.

[€uropa]

Ta til deg det foreldrene dine sier. Kutt ned på pc-bruken og tenk mer på å pleie vennskapene dine og skaffe nye. I dag finnes det mange venneløse voksne mennesker som sitter og angrer som en hund på at de mistet det sosiale livet sitt til pc-en eller en annen besettelse.

[Isbilen]

Tja. Noen er mer einstøinger enn andre og klarer seg med noen få, gode venner slik TS sier at han har. Spørsmålet er heller hvorfor man sitter for seg selv. Hvis man føler at man burde vært mer sosial, men blir sittende hjemme fordi det er tryggere, bør man ta seg selv litt i nakken. Uansett bør nok TS bygge seg opp en "buffer" med bekjentskaper nå og i de kommende årene og være ekstra sosial på videregående. Vennene man får der har man gjerne resten av livet, og etterpå blir det mange færre anledninger.

Endret 2. november 2010 av Isbilen

[€uropa]

Jeg vet ikke om du sier at du er uenig med meg eller ei, men jeg tror uansett det vil være sunt for ham å bruke mindre tid på pc-en, selv om foreldrene ikke hadde tatt den. Ingenting er så ødeleggende og innadvendt som dataspill. (Programmering kan være nyttig hvis han har ambisjoner om å jobbe med IKT.) Det er nok det han vil savne mest, for lekser skal være mulig å gjøre uten pc-en. Da jeg var ung, skrev jeg nemlig for hånd. Og jeg er to år eldre enn trådstarter.

[Niqābninja]

Mulig du gjorde det, Zarac, men for hvert eneste år flytter også skolene mer og mer over på plattformer so It's Learning og Fronter. Da blir det en utfordring å gjøre lekser uten PC, da en både får oppgavene og skal levere inn på nett.

[DNA]

Jeg håper ikke at du har 6 i norsk. Hvis det er faktum så har skolegangen blitt noe lettere iløpet av åra.

 

Som sagt før så ser det veldig ut som en skrytetråd. Ingen bryr seg hva du har i IQ, og du kan heller ikke basere din intelligens på en Internett test. Hvis du virkelig vil finne ut om du er smart så sett opp en avtale om en test hos Mensa.

 

Nå er det faktisk foreldrene dine som bestemmer over deg til du blir myndig. Hvis de sier at du ikke får sitte på PC hele dagen så får du ikke det. Jeg var vel som deg når det gjaldt data. Jeg brukte mye av tenårene til å sitte på PC istedet for å være ute med venner. Å sitte på data istedet for å være ute å leve livet er absolutt ikke noe liv, noe jeg har lært på den harde måten. Dette har også ført til at mine sosiale ferdigheter ikke er de beste. Så kom deg ut og deg få et liv, foreldrene dine vil deg det beste.

 

Hvis du må ha PC for å gjøre lekser så kan du ta det skikkelig opp med foreldrene dine så du ihvertfall får brukt PC til lekser. De forstår vel ikke like godt at PC blir brukt til lekser nå for tiden siden det ikke var noen Itslearning da de var unge.

Endret 3. november 2010 av DNA

[€uropa]

Mulig du gjorde det, Zarac, men for hvert eneste år flytter også skolene mer og mer over på plattformer so It's Learning og Fronter. Da blir det en utfordring å gjøre lekser uten PC, da en både får oppgavene og skal levere inn på nett.

 

Jeg har brukt både It's Learning og Fronter. Og aldri har det vært noe problem å levere oppgavene fysisk til læreren, for de som ønsker det. Skolen krever ikke at elevene har tilgang på en pc utenfor skolen.

 

Hvis han absolutt må ha pc for å gjøre leksene, så får han prate med foreldrene om det, men dataspill kan han kutte ut.

[Thitorkin]

Viste tråden til foreldrene mine og det er ingen grunn til å vere gjest lenger;

 

Eg måtte bare ha med all informasjon sånnn at eg ikke får slike tilbakemeldinger som "Gjør mer skolearbeid!", "La skolen kommer forann alt slik at du får deg en god utdannelse!", osv.

Eg har venner, rundt 5 er solide bestekompiser, har mange i klassen og skolen er full av folk som eg kan vere med uansett hva, de 5 er bare de som deler mine interesser, derfor er eg med de.

 

Skoleproblemene oppstår nå, nettop vi fikk matte som skal gjøres på Excel eller OpenOffice sitt matteverktøy. Akkurat nå bruker eg en treg vista laptop med 1.75 ghz dual core, 2GB RAM og et skjermkort eg aldri har hørt om. Som ikke det var nok, det finnes ingen tilgjengelig administrator, win7 installasjonsdisk vil ikke bootes fra og BIOS er låst. Å installere Excel eller OO sin versjon kan bli noe problematisk. (Ta ut hardisk og tvangsboote fra Linux DVD/CD? neitakk..). Det var min far som satte admin passordet på, og nå husker han det ikke.

 

Eg bruker masse tid på data, de nermeste kretsene eg er i bruker også masse tid på data, den andre gjengen i klassen Drikker og snuse og røyker hele tiden mens de finner på faenskap. Eg holder meg helst til nerdegjengen. Som tidligere sagt synes eg ikke min databruk går ut over noe som helst, eg er god fysisk form, eg har godt kunnskapsnivå og egentlig skjønner eg ikke hvorfor eg skal bli fratatt noe. Eg har et liv, skulle/skal på LAN straks, noe som ikke går pga eg ikke har en brukbar data, og det blokker å vere sosial med de som ikke finner på faenskap og går rundt og sloss. EG føler mine sosiale ferdigheter er gode, og når alt kommer til alt så er det vel eg som betyr mest i denne samenheng? Ikke foreldre med vill råderett..

 

Vet at eg høres avhengig ut, sikkert, eg vet det, og mulig eg er det også, spiller 4 timer daglig om eg har muligheten, men skole går fremdeles forann PCen, eg skal ta Realfags utdanning og lere meg å programere, det er vel det eg skal jobbe som har eg tenkt meg, men eg får vel ikke lov av mine stormannsgale foreldre..

[Kjetil..]

Det virker som flere her i tråden har noen morsomme fordommer om dataspill, ødeleggende? Ingenting er godt for en hvis man overdriver, men dataspill er en geniun fin hobby som blir mer og mer aktuell. Ja den må begrenses, men nei den må ikke kuttes ut. Det er en likeverdig hobby med som tennis, basket, sjakk, origami eller hva som helst annet. Det er mange, mange som har et sunt forhold til spill og fint klarer å balansere jobb, venner, familie, dataspill og andre hobbyer uten at det går utover noe.

 

Dataspill er kanskje ikke den mest sosiale hobbyen, i forhold til fotball som sjelden spilles alene, men arrangement slik som LAN og lignende er ofte kjempehyggelige og man blir kjent med mange nye mennesker. I min vennekrets tar man ofte med seg et par venner som kunne tenke seg å være med på LAN'et og så gjør noen andre det også, å så plutselig blir man kjent med mange nye hyggelige folk. Har selv arrangert et LAN med ca 80'stykk som ble veldig sosialt med GuitarHero konkurranser og tegnekonkurranser i tillegg til de vanlige cupene i forskjellige spill

 

Men jeg vet ikke alt om situasjonen med dine foreldre, hvis du bruker skremmende mye tid for dataskjermen har de lov til å bli litt bekymret. Husk, de mener det bare godt for deg

Endret 4. november 2010 av Kjetil..

[Thitorkin]

EG bruker 4 timer, mer hviss eg kjeder meg eller ikke har noe å gjøre, mindre hvis eg får besøk eller har avtalt noe. Eg ser på dette som normalt for en spillinterresert, er det normalt?

[Axl91]

Unormalt er det ikke. Jeg kan fort bruke like mye tid. Men for å være ærlig syntes jeg dette er litt mye. Problemet er at hvis du hadde brukt like mye tid på å lese bøker hadde du ikke fått noen klager.

 

Du sier du ikke har noe å gjøre? Da syntes jeg spillene har tatt litt over. Tatt meg selv i å spille spill fordi jeg ikke har noe å gjøre. Da er det bare å ringe en kompis. Eventuelt spille med han, men da gjør man hvertfall noe sammen.

 

Selv har jeg mer spill dager, enn å spille litt hver dag. Mener du 4 timer hver dag? Som kjetil sier. Hva man gjør på fritiden, det samme som man spiser, må varieres.

 

Vet ikke hvor åpne foreldrene dine er, jeg og mine prater mye sammen om omtrent alt. Kan jo være at de ønsker du var slik som dem (ute og drakk?) da de var unge? Ikke vet jeg. Men hva var responsen dems til tåden?

 

OT: Zarac, litt enig med deg. Skrev en lengre tekst for hånd idag. første gang på 6 år(91-årgang) var litt pinlig, jeg skrev stygt.

[€uropa]

Jeg tror ikke du ofte får mattelekser du må gjøre på pc. Hvis du ikke får gjort den ene leksen, så kan du snakke med læreren din. Læreren kan ikke kreve at du har tilgang til pc utenfor skolen. Du behøver heller ikke å lære deg programmering nå. Du går i 10. klasse, så du har god tid. Det er heller ingen som forventer at du skal kunne programmere før du har begynt på utdannelsen din.

 

Hvis du spiller 4 timer hver dag i snitt, da bruker du langt mer tid enn det som er sunt på spill. Jeg vet at spill er like greit som en hvilken som helst annen hobby, men jeg ville begrenset det til en time hver dag (hvis jeg drev med denslags).

 

Ikke bruk tid på spill fordi du ikke vil føle deg utenfor. Valget må ikke stå mellom å spille eller drikke og røyke. Uansett hva annet du interesserer deg for, så finnes det alltid noen som har noen av de samme interessene som deg eller som du trives i selskap med. Ikke spill fordi du ikke har noe annet å gjøre. Som Axl91 sier, ring en venn. Tenk langsiktig og legg planer. Pass på at du alltid har noe å gjøre. Du kan for eksempel trene eller lese en bok om noe du interesserer deg for.

 

Grunnen til at jeg så sterkt uttrykker at det er viktigere å ta vare på det sosiale livet sitt enn å spille, er at det er forferdelig vanskelig å komme seg opp av møkka når man først har gått på trynet. Du synes at spill er morsomt nå, men om noen år når vennene dine har flyttet eller gått hvert til sitt, så vil du ikke sitte og føle deg ensom fordi du aldri har hatt dame eller tatt deg tid til å skaffe nye gode venner (satt på spissen).

 

Hvis jeg noen gang får en unge, så kan han være både stygg og dum, men jeg skal i hvert fall sørge for at han alltid er travelt opptatt med sport og fritidsaktiviteter, men holder seg langt unna asosiale ting som dataspill. Jeg vil gjøre alt jeg kan for at han aldri skal føle seg deprimert eller ensom.

Endret 4. november 2010 av Zarac

[Kjetil..]

Hvis jeg noen gang får en unge, så kan han være både stygg og dum, men jeg skal i hvert fall sørge for at han alltid er travelt opptatt med sport og fritidsaktiviteter, men holder seg langt unna asosiale ting som dataspill. Jeg vil gjøre alt jeg kan for at han aldri skal føle seg deprimert eller ensom.

 

Jeg er enig i mye av det du skriver Zarac, men ikke akkurat den siste paragrafen. Jeg skjønner godt at du vil at ditt/dine barn skal være "sosial" i den forstand av ungen(e) er opptatt med sport og andre fritidsaktiviteter, men at dataspill er asosialt er jeg derimot ikke enig i.

 

Selve definisjonen på asosial er "mangel på evne eller lyst til å delta i det sosiale"^:-)

 

Å det har absolutt ingenting med dataspill å gjøre, selvfølgelig ved avhengighet vil man kanskje utvikle asosial adferd, men ikke den gjenomsnittelige spilleren.

 

Jeg mener òg at når barn begynner og nærme seg tenårene så blir det umulig å styre alle aktivitetene barna dine driver med. Hva hvis barnas nærmeste venner driver på med slikt (la oss si i en alder av 14)? Skal du nekte ungen å være sammen med de fordi de har usunne interesser? Det ville ikke jeg, ikke ville jeg heller nektet min sønn/datter og spille dataspill hjemme heller. Klart jeg ville satt grenser, men ikke nektet, det blir for enkelt.

 

En annen ting, jeg misliker hvordan du setter deprimert og ensom setningen på slutten av "holde ungene mine unna dataspill" setningen. Den er virkelig feilplassert, mener du virkelig at alle som spiller dataspill er deprimerte og ensomme?

[€uropa]

Det avsnittet var satt på spissen, men det er hva jeg mener.

 

Nei, spilling behøver ikke å føre til langvarig asosial atferd i moderate doser. Jeg spilte både playstation og pc da jeg var yngre. Men det er en risiko for at det legger grunnlaget for en usunn livsstil. Da tenker jeg på livsstilen som selvutnevnte "gamere" og "nerder" lever. Det første bildet jeg får i hodet når jeg hører ordet "gamer" er et svett kvisetryne som ligger i en lenestol foran tv-en og dytter i seg potetgull og battery med den ene hånda mens han holder den andre hånden på joysticken sin, som er klissete av fett og skrittsvette (også satt på spissen). De menneskene tror jeg at det finnes ganske mange av i Vesten.

 

Det er en risiko for at et barn som bruker mye tid på spill og legger opp vaner rundt dette, ubevisst vil glemme å være sammen med andre barn og utvikle sosiale ferdigheter. Senere vil dette føre til at barnet i mangel på tilgjengelige venner eller annet å drive med, igjen setter seg ned med spill. Dette skaper en ond sirkel. Barnet spiller fordi han ikke får venner, og han får ikke nye venner fordi han bruker tiden sin på å spille. (Beklager lange og tunge setninger).

 

Andre barn liker å drive med sport og fysiske aktiviteter. Gjennom fotballtrening, for eksempel, vil et barn treffe andre barn og bli mer interessert i sport generelt. Skillet mellom de som foretrekker sport og de som foretrekker spill, blir mer markant med årene. Han som velger veien med sport og trening, vil være i god form, se bra ut, få muskler, ha selvtillit, være populær og få de damene han vil ha. Han som velger veien med spill, vil bruke de ledige timene sine foran en skjerm, være i dårlig form, bli innagert, være folkesky, bli uklok på andre mennesker, være alene, føle seg ensom og få depresjoner.

 

Dette er ikke virkeligheten for alle som spiller. Men jeg er redd dette er den ulykkelige skjebnen til mange av de som pakker sakene sine og drar til Vikingskipet hver påske. De fleste av disse liker nok det de driver med. Men en dag i fremtiden ser de kanskje tilbake og tenker "Hva skjedde med tenårene mine? Hvor ble det av alle barndomsvennene mine? Hvorfor ble jeg aldri invitert på fester? Hvorfor hadde jeg aldri dame?" Og når han finner hele livet sitt i form av spillhistorikk på en harddisk, vil han tenke "Var det verd det? Var den mørke kjelleren virkelig bedre enn alle sorger og gleder jeg kunne opplevd utenfor?"

 

Jeg minner på at jeg setter ting på spissen. Ethvert menneske er et individ. Dette er bare en grovinndeling i sportslige og spillkyndige mennesker. Det er ingen tvil om hvilken vei jeg ville ønsket for et eventuelt eget barn. Jeg vil holde barnet unna spill og alt som hører med. Jeg ville aldri nektet barnet mitt å spille eller tenkt vondt om ham for det, men hvis jeg får det interessert i fysisk aktivitet så tidlig som mulig og holder den interessen oppe, så håper jeg å redusere risikoen for at det bruker livet sitt på spill og til slutt ender opp ensom og deprimert. Sosiale ferdigheter er langt viktigere enn intelligens og gode karakterer for å få et suksessrikt liv.