Sliter utrolig på skolen, for 2 gang. Anyone?

[Gjest skolesmart]

Hei, jeg vil starte med å si at jeg oppretter denne tråden fordi jeg ikke vil ha den knyttet til brukeren min her på forumet.

 

Jeg sliter utrolig fortiden med skole, jeg er 20 år og går vg3 for 2 gang fordi jeg strøyk i mange fag når jeg gikk det 1 gang. Jeg tok et "friår" og var i militæret, noe som ikke hjalp i det hele tatt. Når jeg kom tilbake fra militæret og skulle starte med "blanke" kom jeg fort inn i rytmen jeg hadde før. Gjør aldri lekser, gjør bare det jeg absolutt MÅ gjøre av innleveringer og prøver og dropper noe og. Er ekstremt lite motivert for skole og kunne bare tenke meg å gjøre noe helt annet. Jeg var en veldig flink elev før. Hadde rundt 5 i snitt på ungdomskolen, i vg1 og vg2 hadde jeg rundt 4 i snitt. Vg3: strøyk i 4 fag og hadde såvidt ståkarakterer i de andre. Hva skjedde? Jo- jeg gikk rett og slett møkk lei av skole og lesing og pugging og alt det der. Jeg går studiespesialisering med følgende programfag: VG2: S1, KJ1, Bio1 og FY1. VG3: S2, KJ2, Bio2.

 

Jeg sliter skikkelig med fagene nå også, og er skikkelig redd for at jeg skal styrke i et par fag til sommern. Jeg orker bare ikke mer skole, og jeg kjenner jeg ikke klarer å motivere meg selv heller ved at jeg "kanskje" kommer til å stryke. Problemet er at jeg har låst meg siden når jeg går realfag så må jeg forsette med 2 programfag fra tidligere år, og disse sliter jeg med nå. Er det noen som kan hjelpe meg?

 

Målet mitt er bare å få generell studiekompetanse. Akkurat nå er snitt og sånt irrelevant, trenger den studiekompetansen på papiret for å komme meg inn i jobb.

 

Hadde vært super om noen hadde orket å hjelpe meg med noen ord.

 

takk.

[ChaosPredicted]

Dette var trist å høre. Det er mange som blir skoleleie før eller siden. Jeg er utdannet lektor, og har enormt mange skoleår bak meg, men jeg kjenner igjen følelsen, spesielt fra siste året på videregående. Jeg var heldig og tok ting lett, men jeg brukte minimalt med tid til lekser det året, muligens bare et lite kvarter om dagen, noe som ikke er bra. Jeg var heldig og endte opp med et greit snitt, men det kunne lett gått galt også.

 

Det er kun du selv som kan endre den vonde sirkelen du har havnet i, og det er kanskje spesielt vanskelig når du allerede har hatt et år "fri". I slike situasjoner trenger man en motivasjon for å endre seg, og i ditt tilfelle er det vel å få godkjent studiekompetanse. For å bruke motivasjonen til noe konstruktivt trenger mange også en strukturert metode for å legge om studievanene. Jeg vil kanskje anbefale å sette opp en slags timeplan, med faste tidspunkt for leksejobbing. Et forslag kan være slik:

 

08:00-14:00 - Skole

14:00-15:00 - Komme seg hjem

15:00-16:00 - Slappe litt av, lage middag.

16:00-16:30 - Spise middag.

16:30-17:00 - Stresse ned, gjør noe hyggelig.

17:00-18:00 - Jobbe med skolearbeid (Om du blir ferdig tidligere, repeter noe du vet du sliter med.)

18:00-21:30 - Vær sosial, gjør noe moro, se på tv eller vær med venner.

21:30-22:00 - Se over det du har jobbet med av skolearbeid, repeter det som er vanskelig.

22:00-sengetid - Slapp av og kos deg.

 

Dette er for all del bare et eksempel, men her ser du hvordan du ved hjelp av en timeplan kan gjøre 1,5 timers skolearbeid om dagen, og samtidig få tid til mye hyggelig. Skolearbeidet trenger ikke ta opp all din tid, men den siste halvtimen jeg har satt opp er ganske viktig. Om du repeterer eller går gjennom det du har jobbet med tidligere på dagen er det større sjanse for at det som sitter i korttidshukommelsen din faktisk setter seg bedre. Dette er en god teknikk som gjør at ting ikke går rett inn og ut igjen.

 

Du trenger selvsagt ikke sette opp en så detaljert plan som eksemplet, det kommer an på hvor strukturert eller ustrukturert du er som person. Det viktige er å gjennomføre planen hver ukedag, hvis det sklir ut en eller to ganger, er det mye større sjanse for at du slutter å bruke den relativt raskt. Om du synes det er vanskelig å sitte hjemme med studiene (pga fristelser som tv eller andre ting du bare "må" gjøre, ta med deg bøkene til nærmeste bibliotek eller et sted du sitter i fred.

 

Studiekompetansen er gulroten som henger foran deg, husk at det ikke er altfor lenge du trenger å gjøre dette, og du virker som en intelligent person som i utgangspunktet skal kunne klare dette. Belønn deg selv for hver uke du klarer å gjennomføre planen, ta fri i helgene, det er viktig å få ting på avstand også.

 

Jeg ønsker deg lykke til, og vil følge med på tråden for å se om jeg kan gi flere råd.

[Ljóseind]

Er det ikke voldsomt mye å ta både vg2-pensom og vg3-pensum? Hadde det ikke vært bedre å få fordelt arbeidet litt?

 

Er det egentlig så mye å si når du allerede har sagt at du har:

*Låst deg.

*Ikke har motivasjon.

*Ikke greier å finne motivasjon.

*Lyst til å gjøre noe helt annet.

 

Da er det vel bare å legge seg ned og se på at karakterkortet går til helvete ...

 

ELLER så kan du få deg litt viljestyrke og jobbe med fagene. Ser ingen annen mulighet. Konsentrasjon og viljestyrke.

 

Hvis du mangler vilje, så ta og lag deg en kopp ordentlig bitter, usukret te, sett deg ned i yoga-stilling og pust inn og ut, tenk over situasjonen, og si til deg selv at ALT annet som du har lyst til å gjøre er irrelevant og ikke betyr så veldig mye.

 

Om du plutselig sitter og surfer på internett, i motsetning til å jobbe med et fag, kan du skru av internettet hjemme hos deg. Da er det problemet løst.

[Nihilist1]

Hei, jeg vil starte med å si at jeg oppretter denne tråden fordi jeg ikke vil ha den knyttet til brukeren min her på forumet.

 

Jeg sliter utrolig fortiden med skole, jeg er 20 år og går vg3 for 2 gang fordi jeg strøyk i mange fag når jeg gikk det 1 gang. Jeg tok et "friår" og var i militæret, noe som ikke hjalp i det hele tatt. Når jeg kom tilbake fra militæret og skulle starte med "blanke" kom jeg fort inn i rytmen jeg hadde før. Gjør aldri lekser, gjør bare det jeg absolutt MÅ gjøre av innleveringer og prøver og dropper noe og. Er ekstremt lite motivert for skole og kunne bare tenke meg å gjøre noe helt annet. Jeg var en veldig flink elev før. Hadde rundt 5 i snitt på ungdomskolen, i vg1 og vg2 hadde jeg rundt 4 i snitt. Vg3: strøyk i 4 fag og hadde såvidt ståkarakterer i de andre. Hva skjedde? Jo- jeg gikk rett og slett møkk lei av skole og lesing og pugging og alt det der. Jeg går studiespesialisering med følgende programfag: VG2: S1, KJ1, Bio1 og FY1. VG3: S2, KJ2, Bio2.

 

Jeg sliter skikkelig med fagene nå også, og er skikkelig redd for at jeg skal styrke i et par fag til sommern. Jeg orker bare ikke mer skole, og jeg kjenner jeg ikke klarer å motivere meg selv heller ved at jeg "kanskje" kommer til å stryke. Problemet er at jeg har låst meg siden når jeg går realfag så må jeg forsette med 2 programfag fra tidligere år, og disse sliter jeg med nå. Er det noen som kan hjelpe meg?

 

Målet mitt er bare å få generell studiekompetanse. Akkurat nå er snitt og sånt irrelevant, trenger den studiekompetansen på papiret for å komme meg inn i jobb.

 

Hadde vært super om noen hadde orket å hjelpe meg med noen ord.

 

takk.

Hvis du bare må ha generell studiekompetanse, så tenker jeg at det å ta så mange muntlige fag som overhodet mulig, og betale noen flinke studenter til å gi deg en kjapp innføring/noen privattimer er en grei deal.

 

Lærere som gir deg karakterer på skolen skal du aldri stille spm til, fordi hvert eneste spm som ikke er veldig smart, bidrar til å sementere inntrykket av deg som en svak person.

 

Du kan også lese med tanke på hva du skal putte ned i diverse jukselapper. Jeg har selv liten erfaring med å jukse (og angrer på det), men noen tips er f.eks i matte å kjøpe en texas instruments kalkulator som likner på TI-83, men som kan f.eks løse ubestemte integraler, og så har vaktene på eksamen ofte jævlig lite peiling.

 

Lærere er typiske flinkis-folk som er mer flinkis enn de er intelligente. Idioter, med andre ord. De får irriterende idiot-unger, og de tror de gjør elevene sine en tjeneste ved å være ambisjonerte på deres vegne, stille høye krav, og gi dårlige karakterer.

 

Dersom du ikke tar privatist-fag, men må pine deg igjennom skoledagen, så sørg for all del å peile inn læreren riktig psykologisk. Tenk på hva slags type humor læreren kan ha, tenk på hvilke partier hun stemmer på, tenk på hva hun bruker fritida til, og still noen spm som du vet er interessante, eller har tenkt ut kan være interessante på forhånd, og som du vet vil stille deg i et godt lys. Aldri still spm om ting som andre lett vet svaret på. Ta liten plass, og still få spm, men still interessante spm.

 

Biologi er selvfølgelig grusomt kjedelig. Det er utenatpugging av ting du ikke har mulighet til å forstå allikevel. Om du må snakke om membranpotensialer, så er det nok lurest å betale en biologi eller fysikkstudent til å fortelle deg dette. De fleste lærebøker er ræva når det gjelder å skulle forstå slike mer avanserte konsepter, og du er dermed totalt overlatt til hver enkelt drittsekk-lærers subjektive preferanser av hva som utgjør "forståelse." Forståelse er det jo ingen som kan ha, med mindre du kan voldsomt mye elektrofysikk, og kan resonnere deg til hvordan du mener ting bør være. Her tror jeg det er best å gi faen. Du har ikke mulighet til å lese spesialistsaker på videregående. Det er heller ikke gitt at du klarer å reprodusere de enorme mengdene du må lese.

 

Ellers er det viktig å ha riktige holdninger. Du er slem hvis du vil skyte ulv, osv. Se på dem som flokkdyr med kaffekopp og unger de liker å prate om i friminuttene. Det er ganske ufyselige vesener, det her. Men de er ikke nødvendigvis like ufyselige å peile inn.

[ChaosPredicted]

Hvis du bare må ha generell studiekompetanse, så tenker jeg at det å ta så mange muntlige fag som overhodet mulig, og betale noen flinke studenter til å gi deg en kjapp innføring/noen privattimer er en grei deal.

 

Greit råd i fag du virkelig sliter med.

 

Lærere som gir deg karakterer på skolen skal du aldri stille spm til, fordi hvert eneste spm som ikke er veldig smart, bidrar til å sementere inntrykket av deg som en svak person.

 

Dette er selvfølgelig bare tull, all den tid gode lærere ikke baserer karakteren på trynefaktor, men faktiske resultater. Om det er noe du lurer på eller er usikker på spør du selvsagt læreren, du er der for å lære, og læreren er der for å hjelpe deg med det, hverken mer eller mindre.

 

Du kan også lese med tanke på hva du skal putte ned i diverse jukselapper. Jeg har selv liten erfaring med å jukse (og angrer på det), men noen tips er f.eks i matte å kjøpe en texas instruments kalkulator som likner på TI-83, men som kan f.eks løse ubestemte integraler, og så har vaktene på eksamen ofte jævlig lite peiling.

 

Juksing er jo også et ekstremt dårlig råd, lær deg heller fagene skikkelig, samtidig som du får en arbeidsmoral som du får nytte av senere i livet også.

 

Lærere er typiske flinkis-folk som er mer flinkis enn de er intelligente. Idioter, med andre ord. De får irriterende idiot-unger, og de tror de gjør elevene sine en tjeneste ved å være ambisjonerte på deres vegne, stille høye krav, og gi dårlige karakterer.

 

Takk for at du kaller meg en idiot. Lærere er som regel mennesker som liker fagene sine godt, og liker å gi elevene sine de beste muligheter for å gå forberedt ut i arbeidslivet. Kravene de stiller står i forhold til målene i læreplanene (som ikke de personlig utformer), de flest lærerne hater også å gi dårlige karakterer, og gjør da det de kan for å motivere elevene til å gjøre sitt beste. Det virker som Nihilisten har dårlige erfaringer fra skolen, og det er beklagelig. Men jeg kjenner ikke igjen disse karakteristikkene fra mine år i skolen, hverken som lærer eller elev.

 

Ellers er det viktig å ha riktige holdninger. Du er slem hvis du vil skyte ulv, osv. Se på dem som flokkdyr med kaffekopp og unger de liker å prate om i friminuttene. Det er ganske ufyselige vesener, det her. Men de er ikke nødvendigvis like ufyselige å peile inn.

 

Ja, lærere er egentlig demoner i forkledning, satt på jorden for å gjøre livet til et helvete for elevene.

 

Lærere er mennesker som alle andre, du kan finne et råttent eple der, som i alle andre arenaer i livet. Men de fleste er ålreite folk som er der fordi de elsker jobben sin, og brenner for faget sitt. Elever er også mennesker som fortjener respekt, og har krav på den oppfølgingen og hjelpen de trenger for å realisere sitt eget potensiale. Om en lærer i tillegg klarer å motivere dem til å yte sitt beste og oppnå sine drømmer her i livet, er ingenting bedre enn det.

Endret 1. november 2010 av ChaosPredicted

[Gjest skolesmart]

Setter stor pris på svaret ditt, og i og med at du sier du er lektor kan jeg knytte meg til svarene dine på en litt bedre måte. Jeg er ikke en person som tar ting veldig lett på skolebenken, såklart, i enkelte tilfeller går det glatt. I fag som kjemi, matematikk og biologi, programfag rett og slett må jeg virkelig jobbe for å få en god karakter. Problemet mitt er jo somsagt at jeg rett og slett har mistet gløden helt. Det er lett å skylde på at jeg har hatt et år fri (men jeg har jo vært "borte" et år, så når læreren sier "dette husker dere fra i fjor" så henger jeg ikke alltid med) fra skolen, men det burde ikke være noe unnskyldining.

 

Tror du har mye rett i at jeg trenger å komme meg ut av denne onde sirkelen jeg har brukt før, og som har resultert meget dårlig. Jeg har en sjelden gang jobbet på biblioteket i nærheten og da fått til mye mer enn hva jeg får til her hjemme.

 

Jeg tar ikke opp fag som privatist, jeg sitter altså på skolebenken og blir vurdert som hvilken som helst annen student. Jeg regner med at karakterene til jul nå blir ganske labre, bortsett fra fellesfagene hvor jeg regner med å få 4 og 3 som terminkarakter. Det er egentlig programfagene jeg er livredd for at jeg skal stryke i. Angrer veldig på at jeg ikke valgte noe lettere fag når jeg startet vgs. Har somsagt låst meg fast i disse fagene jeg hadde i vg2.

 

Tusen takk for et meget godt og hjelpende svar. Du aner ikke hvor takknemlig jeg er for at en slik høyutdannet person orker å skrive et så ordentlig svar.

 

Dette var trist å høre. Det er mange som blir skoleleie før eller siden. Jeg er utdannet lektor, og har enormt mange skoleår bak meg, men jeg kjenner igjen følelsen, spesielt fra siste året på videregående. Jeg var heldig og tok ting lett, men jeg brukte minimalt med tid til lekser det året, muligens bare et lite kvarter om dagen, noe som ikke er bra. Jeg var heldig og endte opp med et greit snitt, men det kunne lett gått galt også.

 

Det er kun du selv som kan endre den vonde sirkelen du har havnet i, og det er kanskje spesielt vanskelig når du allerede har hatt et år "fri". I slike situasjoner trenger man en motivasjon for å endre seg, og i ditt tilfelle er det vel å få godkjent studiekompetanse. For å bruke motivasjonen til noe konstruktivt trenger mange også en strukturert metode for å legge om studievanene. Jeg vil kanskje anbefale å sette opp en slags timeplan, med faste tidspunkt for leksejobbing. Et forslag kan være slik:

 

08:00-14:00 - Skole

14:00-15:00 - Komme seg hjem

15:00-16:00 - Slappe litt av, lage middag.

16:00-16:30 - Spise middag.

16:30-17:00 - Stresse ned, gjør noe hyggelig.

17:00-18:00 - Jobbe med skolearbeid (Om du blir ferdig tidligere, repeter noe du vet du sliter med.)

18:00-21:30 - Vær sosial, gjør noe moro, se på tv eller vær med venner.

21:30-22:00 - Se over det du har jobbet med av skolearbeid, repeter det som er vanskelig.

22:00-sengetid - Slapp av og kos deg.

 

Dette er for all del bare et eksempel, men her ser du hvordan du ved hjelp av en timeplan kan gjøre 1,5 timers skolearbeid om dagen, og samtidig få tid til mye hyggelig. Skolearbeidet trenger ikke ta opp all din tid, men den siste halvtimen jeg har satt opp er ganske viktig. Om du repeterer eller går gjennom det du har jobbet med tidligere på dagen er det større sjanse for at det som sitter i korttidshukommelsen din faktisk setter seg bedre. Dette er en god teknikk som gjør at ting ikke går rett inn og ut igjen.

 

Du trenger selvsagt ikke sette opp en så detaljert plan som eksemplet, det kommer an på hvor strukturert eller ustrukturert du er som person. Det viktige er å gjennomføre planen hver ukedag, hvis det sklir ut en eller to ganger, er det mye større sjanse for at du slutter å bruke den relativt raskt. Om du synes det er vanskelig å sitte hjemme med studiene (pga fristelser som tv eller andre ting du bare "må" gjøre, ta med deg bøkene til nærmeste bibliotek eller et sted du sitter i fred.

 

Studiekompetansen er gulroten som henger foran deg, husk at det ikke er altfor lenge du trenger å gjøre dette, og du virker som en intelligent person som i utgangspunktet skal kunne klare dette. Belønn deg selv for hver uke du klarer å gjennomføre planen, ta fri i helgene, det er viktig å få ting på avstand også.

 

Jeg ønsker deg lykke til, og vil følge med på tråden for å se om jeg kan gi flere råd.

 

Takker dere andre for raske og nyttige svar. Gleder meg over å vite at det finnes folk som kan hjelpe en stakkar når han trenger det.

[ChaosPredicted]

Tusen takk for et meget godt og hjelpende svar. Du aner ikke hvor takknemlig jeg er for at en slik høyutdannet person orker å skrive et så ordentlig svar.

 

Ikke noe problem. Det at du faktisk lagde denne tråden tyder på en sterk motivasjon. Jeg håper det bedrer seg for deg. Ikke glem at mange elever kan få mye ut av å studere sammen også, om man føler at tankene raskt kan vandre når man leser alene. Det å høre hverandre i fagene kan ofte være en fin teknikk for å reptere vanskelige emner. Jeg håper du oppdaterer oss etterhvert når du kommer inn i en god rutine, det ville forundre meg stort om du ikke opplever at resultatene gradvis stiger om du klarer å holde deg strukturert. Lykke til!

[Gumpen]

Jeg kjenner denne problemstillingen du legger frem her. Jeg var egentlig ikke lite motivert til skole, men jeg har en lei uvane når det kommer til søvn. Jeg har hatt dette problemet siden barneskolen, og jeg er nå snart 21 år (å sliter fortsatt). Jeg er skikkelig skikkelig motivert til å stå opp og komme meg på skolen, når det tyder til kveld og det er tid for å legge meg. Men så kryper uvanene opp. Jeg MÅ bare surfe litt på internett først. Jeg MÅ bare se en film for at jeg skal klare å sove. Jeg MÅ høre på musikk for å sovne.

(Edit: Jeg har fortsatt denne uvanen, til tross for at jeg vet at det forstyrrer søvnen. Jærnen kobler ikke HELT av og jobber konstant mens jeg sover, så jeg føler meg utslitt når jeg våkner, så jeg advarer deg mot denne uvanen)

 

Når dagen gryr, har jeg glemt alt av motivasjon og planer som ble lakt kvelden før. Trøttheten har tatt overhånd. Ole Lukkøye har seiret over alt av alarmer og foreldre, også denne gangen.

 

Dette lille scenarioet var rutine for meg, og er det fortsatt. Selv om jeg er ferdig med skolen, skammer jeg meg fortsatt, når bikja må vente en ekstra time på mat, fordi jeg er for trøtt til å stå opp.

På grunn av denne uvanen, har jeg unormalt stort fravær på vitnemålet, pluss et fag som jeg strøyk i på andre året. Jeg veit jeg er en rutinert, flink, utadvendt og klok mann, så det er demoraliserende å tenke på at jeg har ødelakt så mye for meg selv.

 

Jeg har funnet en løsning for meg selv dog. Jeg har tilbrakt nå over et halvt år alene/isolert, mens jeg venter på at jeg skal inn i militæret. Det utgjør mye tenketid. Jeg har tenkt på meg selv, lært meg og kjenne meg selv. Hvordan ser framtiden min ut nå? Hvordan kan jeg forandre framtiden? Hvilke ambisjoner har jeg?. Etter hvert stormet det til med ambisjoner. Jeg vil bli ditt, jeg vil bli datt.

Da slo det meg; Ambisjon er like viktig som Motivasjon, for å komme seg gjennom skolelivet.

 

Man må vite hvor man vil. Man må sette planer for framtiden. Man må ville, gi og gøtse.

Men ikke tenk for stort. Tenk realistisk.

 

Åsså en ikke så altfor liten problemstilling. Hvordan lærer jeg best?

Selv bruker jeg medier som TV, spill, litteratur, musikk og internett som kunskapskilde. Det har jeg alltid gjort. Jeg sier ikke at jeg prioriterte dette framfor skole, det var/er på ingen måte en bra substitutt, men mer en tilføying som det ble brukt mye tid på.

Det er det elementet jeg føler meg mest komfortabel i. Fordelen med medier, er at du lærer mer i underbevistheten samt at du bevist kan gå inn for å bruke medier som en kunskapskilde. Det er ikke tvunget kunskap, noe som gjør at du lettere kan skape en interesse for temaer som renessansen, Alexander Kielland, andre verdenskrig, kolonialiseringen av de sørlige og østlige landene osv, når du ikke føler at du har alt å tape om du ikke kan dette.

 

Dette er altså min lille historie. Starten og midten er fortalt, det er bare slutten igjen.

 

Dette er altså mine tips til deg, kort oppsummert:

- Skaff deg ambisjoner.

- Finn ut hvordan du lærer best.

- Interesser deg litt mer for ting som skjer rundt deg, og ting du ser/hører/leser om.

- Det høres kanskje ganske useriøst ut, men om du føler deg trøtt, legg deg i sofan og skru på

discovery eller history channel osv.

 

Man må lære å lære. Selv tilbringer jeg noen sene kvelder på www.sporcle.com og www.funtrivia.com.

Man lærer ikke nødvendigvis om veldig viktige tema. Men følelsen av å mestre noe skaper motivasjon, som videre kan føre til mestring av større tema.

 

(PS: Dette er hvordan jeg håndterer læring og kunskap. Det trenger ikke nødvendigvis høres logisk ut for deg. Men det HAR hjulpet meg. Så kanskje det hjelper deg også)

(PS: Dette inlegget legger også mest vekt på hvordan man kan hjelpe seg selv til å lære, å ikke så mye på hvordan man kan komme seg gjennom skolelivet, selv om det kan trekkes sterke paralleller)

 

Mvh AnonymousSuit

Endret 5. desember 2010 av AnonymousSuit