En tråd for oss avhengige eller eks avhengige

[Baranladion]

Etter mye frem og tilbake(i hodet mitt) vil jeg gjerne lage en tråd om oss som er eller har vært avhengige av ulike type stoffer. Jeg har ingen agenda med dette, mens synes det av og til kan være greit å få luftet tanken rundt dette. Derfor skal jeg poste min historie, i grove trekk. Jeg vil gjerne vite hva andre som har vært i min situasjon føler og gjør. SHIT, her goes:

 

Jeg mistet min far da jeg var 12, dette skapte ett fantastisk opprør i hodet mitt, hva faen gjør jeg nå? Jeg var innesluttet og usosial i mange år, hadde ikke mange venner, men ett par veldig gode.

 

Jeg hadde dog god oppdragelse, første gang jeg var full var når jeg var 18, men etter dette gikk det virkelig nedover. Iløpet av ett år fra jeg ble 18 til jeg ble 19, klarte jeg å gå fra avholdsmann til å ende opp på intensivavd på sykehus med overdose på Rohypnol. Det å våkne opp på sykehus med intravenøse kabler i begge arma dret jeg fullstendig i, møtte muttern i sykehuskoridoren. jeg var helt klar for å feste på nytt. Det ble selvfølgelig furore i familien, men jeg ville kjøre mitt eget løp, nattings(hasj) ble røyka hver kveld, og etterhvert måtte jeg ha en stripe amfetamin hver morgen før jeg dro på jobb. Slik holdt jeg på ett helt år.

 

Etterhvert kom jeg meg utav problemene, men jeg sliter fortsatt med triggere. Hører jeg på Jokke så er det første jeg tenker på rusmidler. Hver eneste høst får jeg sterke depresjoner(har det sånn nå) og det er forferdelig.

 

Heldigvis har jeg kjerring og 2 barn som betyr alt for meg, og det er eneste grunnen til at jeg holder meg unna rusmidler, hvis jeg skulle miste en av disse er jeg livredd for at alt skal gå til helvete igjen.

 

Noen andre som vil dele sine erfaringer og triggere? Jeg vurderte sterkt å poste dette anonymt, men valgte å ikke gjøre det da dette er en rimelig viktig del av meg som person.

 

Er ikke så viktig for meg om folk svarer eller ikke, har ihvertfall vært en befrielse for meg å fortelle min historie i korte trekk ovenfor ett forumsfolk som jeg virkelig setter pris på

[dag1234]

Bra inititativ McHalvorsen.

Det trengs en slik tråd. Skriv om dine erfaringer som avhengig, og hvordan livet som eksavhengig arter seg.

Mvh

Dag

[Baranladion]

Bra inititativ McHalvorsen.

Det trengs en slik tråd. Skriv om dine erfaringer som avhengig, og hvordan livet som eksavhengig arter seg.

Mvh

Dag

 

Det er jeg enig i, jeg tror vi som er i båten har det samme behovet, triggerne forsvinner aldri. Jeg oppfordrer folk til å dele sine historier, og gjerne anonymt!

[dysfunctional]

Vet kona di (og kanskje barna?) om din eks-avhengighet? Jeg vil tro de er en enorm støtte for deg, og en veldig god grunn til å ikke falle tilbake.

Endret 31. oktober 2010 av Zeromac

[Baranladion]

Unga er for små, men madammen vet det. Skal dog mye til før jeg får tilbakefall.

[bonkytonk]

Har en ganske lik historie som deg. Rota meg heldigvis ikke borti speed, det er et stoff jeg har sett mange bli helt ødelagt av. I ettertid ser jeg at mye av grunnen til at jeg ruset meg så mye var lav selvtillit, depresjoner og angst. Disse årsakene har jeg stort sett fått løst opp i, ikke minst etter at jeg (til min egen overraskelse) fikk diagnosen bipolar type 2, og fått medisiner som funker som et skudd. Og som deg, har jeg kone og barn som nok gjør sitt for at man holder seg nykter.

 

Men den desidert største grunnen til at jeg sluttet var noen sterke religiøse opplevelser jeg hadde, som i korte trekk gikk ut på at jeg plutselig følte meg 100% akseptert av Gud og som et nytt menneske. Siden da har jeg dessverre blitt agnostiker, men den nye identiteten har holdt - hvordan man tenker om seg selv har alt å si. Jeg har stor sans for organisasjoner som AA, men jeg liker ikke måten de tenker om seg selv. Det heter det at "jeg er en alkoholiker som ikke drikker." Det er med på å opprettholde et forferdelig selvbilde som kanskje var grunnen til at de begynte å drikke i utgangspunktet. For meg er det heller "jeg var hekta på rus, nå er jeg normal." Jeg kan leve som vanlige mennesker, drikke øl som vanlige mennesker osv. Men det krever at jeg er veldig ærlig med meg selv! "Triggere" sliter jeg ikke så mye med, for jeg er som sagt ikke en rusavhengig som har sluttet å ruse seg, jeg er en helt normal fyr.

 

En annen grunn til at jeg føler meg fri fra det gamle styret er at jeg ikke nekter meg selv noe som helst - det er ikke et forbud som gjør at jeg ikke hiver innpå valiumen vi har liggende i huset. Jeg har ingen regler for meg selv når det gjelder det. Det som er ulovlig frister, vet du. Uten å bli forstyrret av lover og regler er jeg fri til å tenke på hva som er godt for meg, hva jeg egentlig har lyst til. Og jeg har ikke egentlig lyst til å ruse meg. Det funker for meg.

[Sarah78]

Om jeg egentlig burde skrive i kategorien her er jeg usikker på,men har i perioder brukt rusmidler til selvmedisinering,noe som i seg selv er en dum ide..

For å gjøre historien kort(det er det jeg føler for i dag)Begynte jeg å drikke alkohol som 13 åring,røkte hasj første gangen som 15 åring og har brukt rohypnol oog valium(ikke foreskrevet av lege)

Fant ut etter at jeg fikk diagnosen bi-polar at det var lett å bli høy(lykkelig)på alkohol og det er det jeg har brukt mest.Før diagnosen brukte jeg hasj som beroligende middel.

Hasjen og alkoholen gjorde meg ustabil.Så et must i min situasjon er ekstremt måtehold.Narkotiske stoffer holder jeg meg langt unna-noe som heldigvis er enkelt i og med at det er så lenge siden jeg har vanka i narkotisk miljø at det krever litt mer å skaffe meg det.I tillegg er det en belastning på forholdet til meg å sambo at jeg drikker alkohol.Vi har kommet til en enighet som går ut på at viss jeg er på veg i kjelleren kan jeg få meg en dram eller to for å bli mer klar,men dette er kun til bruk i nødssituasjoner der vi ikke får tak i lege(legevakt henviser til psykiatriske-psykiatriske er overfullt så ting tar dessverre tid)

De medisinene jeg får utskrevet av lege har jeg respekt for-så de blir brukt med måte.

Men tok dessverre litt tid før jeg skjønte hvor påvirket omgivelsene mine ble av rusmisbruket mitt.

Er glad jeg stoppet i tide.

Og viss lysten skulle melde seg(Angående alkohol gjør den til tider det...)Skal jeg skrive her i tråden-for det er absolutt ikke enkelt å være avholds menneske..(ikke for meg i det minste)

Takk til mchalvorsen for bra tråd.

MVH Sarah

[L4r5]

Passende at denne tråden skulle dukke opp nå. Sitter faktisk med noen gøyale abstinser akkurat nå. Ikke etter noen rusmidler da. Er snakk om medisin jeg har fått av legen. Har fulgt nedtrappingen som jeg skulle, men merker det fortsatt jævlig bra. Faktisk har jeg trappet ned saktere enn det som står anbefalt i Felleskatalogen, I følge den skulle jeg trappe ned med 10 mg i uka før jeg sluttet når jeg hadde vært på 10mg i en uke. Var nede på 5mg før jeg sluttet. Fredag var siste dagen jeg tok medisinen det er snakk om.

Merker kvalmen, rastløshet, svimmelheten. Er nummen i fingre, kinn og lepper. Umulig å holde fokus på noe i lengden. Skikkelig gøyalt.

Får bare holde ut noen dager til så bedrer det seg sikkert. Har opplevd abstinenser tidligere. Er aldri gøy når det står på, men man må bare komme seg gjennom det.

Jeg klarer meg alltids gjennom det, men føler det er blodig urettferdig mot de rundt meg. Jeg er ikke meg selv. Irritabel, glemsom, rotete og unnvikende. Det beste hadde vært om jeg kunne stengt meg inne et sted langt unna alle andre. Hatt tilgang til data, internett og beroligende. Så skulle jeg bare ventet det ut.