Når tar man steget og blir sammen?

[Gjest missymo]

Nå har jeg i snart to måneder vært mye sammen med en fyr som jeg har begynt å like veldig godt. Vi har funnet på en del sammen, har jevnlig sex og vi sover sammen omtrent hver natt.

 

Nå har det seg slik at vi ikke har hatt noen seriøs samtale om å bli sammen, altså at vi blir kjærester "offisielt" sett (facebook og alt som følger med.) Hvordan tar man opp det med? Jeg vil ikke forhaste meg, men samtidig så føler jeg at etter snart to måneder med sex, middager m.m så er det vel på tide å ta et steg videre? Eller er det bare å ta det som det kommer, og ikke ta noe ititiativ?

 

Og jeg tørr enda ikke si til han at jeg er glad i han. Er det for tidlig å si etter to mnd? Jeg har sagt at jeg liker han veldig godt, og gir komplimenter sånn ellers, men ikke brukt ordene glad i deg/forelsket osv. Er det rart å si til noen etter bare to mnd at man er glad i personen?

 

Blir takknemlig for alle svar!

[Bonna86]

Du må gjøre det du føler er riktig, det blir vanskelig for oss å gi noen fasit på det. Jeg sa at jeg var glad i kjæresten etter bare et par uker jeg. Så det som er for tidlig for noen, er helt riktig for andre. Uansett, hvis dere har det fint sammen, dere er sammen på en slik måte at det i grunn kan kalles et forhold allerede, hva er da så farlig med å kalle en spade for en spade? Og går det ikke, så går det ikke. Det kan man aldri vite før man prøver.

[Gjest Gjestehåndkle]

Ta det opp!

 

Etter 4 år som singel og 2 år som samboer tror jeg at jeg endelig har fått øynene opp for hvordan det fungerer.

 

Min konklusjon er:

Hvis man liker noen mer enn som "en venn" og gjerne vil gå videre så må man si det. Så finner man ut av det, sooner than later.

 

Mange vegrer seg for dette og det bunner jo egentlig i at man er redd for å få et nei. Hvorfor "kaste bort" tid og energi på noe hvor han tydeligvis ikke er så keen?

 

Sånne forhold er jo en skikkelig god deal for de som ikke vil noe mer, men en mye dårligere deal for de som faktisk liker personen.

 

Så hvorfor ikke få det avklart så du kan konsentrere deg om å finne en som liker deg like godt?

 

Jeg har hatt sånne forhold som har strekt seg over flere år(!!) og angrer som en hund på at jeg ikke stilte krav. Når jeg ble kjent med min nåværende kjæreste gikk det slag i slag og allerede 2 måneder etter vi ble kjent (1 mnd med sex) var det naturlig å spørre om vi skulle gjøre det offisielt.

 

Jeg tenker; Hvis begge to liker hverandre skikkelig godt så er det ikke noe stress å ta det opp. Hvis man er usikker på om den andre ikke er med på det så kan man konkludere med at da liker han meg tydeligvis ikke SÅ godt - og det burde han vel ha funnet ut etter 2 mnd med et sånt forhold?

 

Det er selvfølgelig kjipt med risken for avslag, men da vet man det jo hvertfall. Så slipper man å gå rundt og lure på det noe lenger.

 

Man skal være litt kravstor! Det er jo faktisk DEG det gjelder. Ditt oppdrag er jo i bunn og grunn å finne en som synes at du er såpass topp at han gjerne vil gå inn i et forhold med deg.

[Wendelinho]

Hvor gamle er dere?

[Gjest missymo]

Hvor gamle er dere?

 

Jeg er 23 og han er 28! Så det er litt forskjell..